Kapittel 7 i TFMs artikkelserie Klassekampens historie i bilder.
Ettersom kapitalismen utvidet seg inntok den også den suverene makten over områdene den hadde erobret og etablerte regelrette kolonier. Millioner av flyktninger og fattige arbeidere fra Europa skipes under tvangskontrakter som tjenere og «lærlinger på livstid» til de nye koloniene, og millioner av afrikanske folk blir jaktet ned og auksjonert bort som kveg for å jobbe som slaver for de europeiske kolonialistene. Etterhvert blir hele nasjoner og folkegrupper gjort til rene undersåtter av de vestlige, kapitalistiske herskerne.
I Storbritannia erklæres Georg II til keiser over India. I Frankrike utroper Napoleon III seg selv som «like mye arabernes keiser som franskmennenes keiser». Leopold II erklærer Kongo som sin egen private «fristat» med seg selv som «konstitusjonell monark». Urfolks kulturer og språk blir brutalt undertrykket, deres historier omskrives og deres økonomier underlegges det koloniserende landets behov. Overalt ble dette møtt med heroisk motstand, fra flere forskjellige klasser og krefter, til tross for begrensede midler og ofte ekstremt skjeve styrkeforhold.
Det trassige svaret som Machemba, en stammehøvding i sørlige Tanganyika, dagens Tanzania, ga den tyske distriktoffiseren etter befaling om å komme til kysten for å overgi seg:
«Jeg har hørt dine ord, men jeg ser ingen grunn til å lystre deg. Jeg vil heller dø. Jeg har ikke noe forhold til deg, og jeg kan ikke huske at du noen gang har gitt meg en pesa eller en kvart-pesa eller en nål eller en tråd. Jeg leter etter en begrunnelse for hvorfor jeg bør adlyde deg, og jeg kan ikke engang finne den minste grunn… Hvis du ønsker å slåss, jeg er forberedt, men aldri kommer jeg til å bli din undersått. … Siden jeg var født har jeg aldri satt fot på kysten; skal jeg gå dit nå, fordi du sender bud om det? Jeg blir ikke å komme. Hvis du er sterk nok, så kom å ta meg. Jeg mister heller respekten din enn å overgi meg til deg.»
Illustrasjon av de britiske koloniskipenes sjøreiser mellom 1750 og 1800. 
Illustrasjon av hvordan de afrikanske slavene ble stuet ombord på det britiske slaveskipet Brookes. 
Lærlingkontrakt som binder 6 år gamle Evan Morgan til 14 års tvangsarbeid, datert 1. februar 1823, Delaware i USA. 
Opium lagret ved et av East India Companys lagerhus. Opiumet ble dyrket i India og eksportert til Kina, profitten fra opiumshandelen ble deretter brukt til å importere luksusvarer som silke, porselen og te til det britiske borgerskapet. 
Afrika-konferansen i Berlin, 1884-85: De vestlige herskerne deler opp Afrika og blir enige om at de har mer å tjene på å samordne plyndringen av kontintentet og begrense konfliktene seg i mellom. Konferansen la dermed rammeverket for det såkalte «kappløpet om Afrika» og konkurranse og samarbeid-doktrinen som også dagens imperialistiske stater i stor grad følger.
Veggmaleri av opprørene ledet av Túpac Amaru II i Peru mot det spanske kolonistyret, 1780-83. 
Afghanske opprørere utsletter de britiske og indiske okkupasjonsstyrkene under frigjøringskrigen 1839-42 og tar tilbake hovedstaden Kabul. 
Slaget ved Isandlwana i 1879. Rundt 20 000 zulukrigere omringet og utraderte en britisk kolonistyrke på mellom 1700-1800 soldater i Sør-Afrika. 
Det arabiske opprøret mot det osmanske riket, som selv var under angrep fra de europeiske maktene. Bilde av arabiske styrker nær Akababukten, juli 1917. 
Veggmaleri av den mexicanske kunstneren David Alfaro Siqueiros, som skildrer klassekampen i Mexico på tidlig 1900-tall.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.