Av en kommentator for Tjen Folket Media.

I dette intervjuet forteller aktivisten Maya at opprøret i Chile allerede har forandret landet og folket, at kvinnene særlig har gått i spissen for opptøyer og reist kampen mot patriarkalske strukturer. Hun forteller hvordan masser har gjennomskua pasifismen og hvordan den gamle staten bruker ekstremt brutale metoder mot folket. Og hun retter en sterk oppfordring til oss som bor i imperialistiske land – du kan og må også kjempe!

En skribent for TFM har tatt en prat med den chilenske aktivisten Maya om opprøret i Chile, like før hun selv reiser dit for å møte familien og for å delta i de historiske hendelsen. Maya bor i et europeisk land og TFM har fått intervjuet sendt til oss på mail fra skribenten. Vi har gjort noe korrektur etter vi fikk intervjuet. 

Det er et gripende intervju på flere punkter, som slår fast en rekke saker som nordmenn bør lese og forstå.

Til Chile for å kjempe igjen

TFM: Hei Maya, og takk for at du tar deg tida til å ta prat. Kan du si litt om deg selv?

Maya: Jeg er opprinnelig fra chile, men har ikke vært der på noen år. Akkurat nå skjer det hendelser i Chile som er en del av en revolusjon, og som jeg anser for å være feministisk. Første gang i historien til Chile skjer noe som dette, på denne måten. 

Jeg skal snart reise dit, for å være med familien min og for å ta del i protestene, i den pågående bevegelsen.

Jeg har vokst opp med politikk og demonstrasjoner. Som barn, i familien og som student. Nå er det mange år siden jeg har vært med i slike store protester, jeg er både glad og utrolig spent over å få være med å oppleve dette, det er historisk det som skjer!

TFM: Kan du si noe om hvilke kamper du var en del av når du bodde i Chile?

Maya: jeg var i 2010 med i det som blir kalt «pingvin-revolusjonen», som ble startet av skoleelever, som en protest mot at utdanningssystemet ble privatisert, mot at kvaliteten på utdanningen avgjøres av hvilke sosial klasse du kommer fra og at majoriteten av studentene tynges ned i gjeld. Mange elever må jobbe selv om de går på skole. Jeg var også aktivt med da liknende protester startet igjen i 2012, men da på universitetene.

Folk har forstått at pasifisme ikke fungerer

TFM: Er det noen klare likheter eller forskjeller på hvordan protestene utvikler seg nå, for eksempel til forskjell da du deltok i elev og student-protestene?

Maya: Etter Pinochets fascistiske diktatur ble mange redde, mange fra den gamle generasjonen ble hardt merket av all volden, overgrepene og torturen som ble påført folket. Så i lang tid har en god del bevegelser og protester som har oppstått hatt en mer pasfistisk karakter, med mye vekt på kunstneriske og kulturelle uttrykk. Selvfølgelig, det har alltid vært folk i første linje som har kjempet mot og forsvart protestene mot politiet, som har beskyttet resten av protestene mot politiets vold, slik at demonstrasjonene kan gjennomføres, slik at også de som ikke er direkte involvert i konfrontasjoner kan delta og protestere.

Denne gangen er folk mer sinte og folk har forstått at pasifisme ikke funker. Folk skjønner at vil man ha ekte forandring, er vold en del av forandringen, folk forstår det nå. Eldre som tidligere vendte seg mot ungdommer som maskerte seg i demonstrasjoner, sa de var kriminelle eller bare var der for bråk, for å ødelegge, å utnytte de «gode og lovlige» borgernes protester, folk forstår nå at dette ikke er sant.

Kvinnene gjør opprør på historisk vis

Maya: Staten prøver desperat å kriminalisere demonstrasjonene, men det er ikke mulig lenger å vende folket mot folket med slike billige triks. Du ser både unge og eldre som kaster steiner. Se for eksempel på hvordan den steinkastende bestemoren, maskert og med slagvåpen har blitt et ikon for bevegelsen! Dette viser ikke bare at pasifismen er kasta, men også hvilken plass kvinnene tar i opprøret.

For eksempel har opprørene startet en bevegelse for at kvinner snakker ut om voldtekt og overgrep, mot at vold og trakassering mot kvinner er fullstendig normalisert og fullstendig daglig i hele latin-amerika og i hele verden. For eksempel i skolesystemet, hvor professorer kan forgripe seg på kvinnelige elever og komme unna med det, flere og flere gjør opprøret mot dette nå.

Og kvinner spør også seg selv, «har jeg vært en del av det, har jeg beskyttet mannlige venner som er overgripere? Har jeg avfeid anklagelser mot menn jeg kjenner som tull og kvinnelig hysteri?». Den patriarkalske kulturen i hele Latin-Amerika er svært vulgær, noe som også viser seg nå i selve opprøret, i folkets krav og i statens groteske represjon, hvor voldtekt blir brukt som et våpen mot opprørets frontlinjer.

Kvinner har gått i spissen av opptøyene og skapt nye kulturuttrykk mot patriarkat

TFM: På hvilke måte har statens represjon påvirket opprøret, på hvilken måte har kvinne svart på disse angrepene?

Maya: Det har også mange ganger tidligere oppstått bevegelser som vi ser nå, hvor kvinner gjør opprør mot patriarkat og vold mot kvinner, for eks i Argentina for ikke lenge siden, for retten til abort og over hele latin-amerika. Den voksende feministiske kampen fantes allerede, men har vokst raskt med de siste månedenes hendelser, etter min mening på en god måte. Også selve opprørets første handlinger, ble satt igang av elever fra en jenteskole. Av unge kvinner som bestemte seg for at de var lei av systemet, som trosset sperringene på metrostasjonene i protest mot stadig økte utgifter.

Etter dette spredde opprøret seg som ild i tørt gress. Selv om opprørets kilde var heltemodige kvinner forsøkte blant annet presse og anti-folkelige kanaler i sosiale medier å male et bilde av det ble startet av menn, for å skjule at det var kvinner som startet det.

I bilder og video blir det fokusert på mannlige deltakere, hvordan menn hopper over metro-sperringene og hvordan jenter følger etter. I realiteten var det omvendt. Men også hvordan opprøret og hendelsene blir omtalt, så formuleres det alltid i latin-amerika, på en slik måte at man snakker om hankjønn og ikke hunkjønn. For eksempel, er det 9 kvinner og en mann i rommet, så snakker man fortsatt om mennene i rommet. Så på mange forskjellige vis og med mange forskjellige metoder, så tegner stat og presse et bilde av opprøret og av bevegelsen, på en måte som gagner deres interesser.

Et av opprørets feministiske uttrykk, som har spredd seg over hele verden nå, er en protestsang produsert av en kvinnelig aktivistgruppe som lager politiske sanger. De skrev en protestsang som heter «En voldtektsmann på din vei» som har blitt gjennomført med egen koreografi, hvor hundrevis og tusenvis av kvinner deltar. Sangen har blitt sunget foran politistasjoner og andre statlige institusjoner som er ansvarlig for de pågående overgrepene. Den har nå spredd seg over hele verden og blitt oversatt til mange språk. Du kan se det overalt på sosiale medier.

For eksempel nå i india har låta blitt brukt i protester mot voldtekt, nå nylig da en 23-årig kvinne ble brent ihjel av en bande med voldtektsmenn, på vei til rettssaken mot den samme banden med overgriperne. Etter dette har kvinner i india for et par dager siden oversatt sangen og de brukt den der i sine protester. Se for deg hvor mye kraft som ligger bak uttrykk og metoder som så store masser av kvinner kan identifisere seg med!

Staten møter opprøret med propaganda, vold og “masser mot masser”

TFM: Kan du si noe mer om skremselsprogaganden, volden og metodene staten har brukt mot folket? Mange har sett grusomme videoer og bilder av politi og militær som angriper massene. Men det stemmer også at staten mobiliserer fascister mot opprøret?

Maya: Ja, det stemmer. Og de uniformerer seg i gule vester. Vi forbinder jo noe positivt med gule vester på grunn av kampene i Den franske staten. Men i Chile har det blitt synonymt med fascistiske bander. Det hele startet som en symbolikk staten prøvde å bruke for å sette «gode borgere» opp mot de «onde opprørerne». Opprinnelig ble de gule vestene brukt i fattige nabolag, av selvorganiserte nabolagspatruljer som var en reaksjon på en økning av innbrudd og hærverk i fattige nabolag. Jeg tror personlig det var sivilt politi som gjennomførte innbruddene, for å stjele og ødelegge hjemmene til de fattigste. 

Folk i nabolagene gikk etter dette sammen og organiserte egne vaktkorps på nattestid som brukte gule vester. Etterhvert fikk dette oppmerksomhet i media, og pressen dro til de fattige nabolagene for å intervjue organisatorene. I dette så staten sitt snitt i å bruke de fattige mot de fattige, og de gjorde gule vester til sin uniform. Media framstiller fascistene og statens løpegutter som «borgere som organiserer trygghet i nabolaget», men når det er snakk om massene, om demonstrantene så snakker de om «okkupanter», «bråkmakere», osv.

Nå er det kun staten, fascistiske bander og reaksjonære som bruker de gule vestene som uniform.

Brutal vold, tortur og seksuelle overgrep

Maya: Fascistene og reaksjonære bruker blant annet en taktikk hvor de venter til folk er på vei hjem fra protestene. De angriper i bander når folk er i mindretall, mer distraherte og lettere å angripe. De bruker de gule vestene for å skille seg fra resten av demonstrantene, de banker opp folk og roper fascistiske slagord. Det er mange som har blitt angrepet og som er i koma og på sykehus etter slike angrep. Samtidig har også selve politiet, bare for to dager siden, kjørt rundt i nabolag midt på natta i politiets kjøretøy, spilt det nasjonale politiets egen sang, gjort nazihilsninger og posert med våpen.

Politiet viser sin sanne karakter på alle nivå. De roper til jenter at de skal finne dem og voldta dem. Det er blitt kjent en god stund nå over hele verden at det chilenske politiet og militæret torturer, voldtar og dreper demonstranter. I en metrostasjon har man funnet bevis på at det har foregått grov tortur, hvor politiet har hengt opp folk etter hendene og andre tegn etter mishandling av fanger, selv om politiet selv har forsøkt å fjerne bevisene for dette.

En annen sak, «Stadion de National» brukes igjen som et torturkammer mot egen befolkning, samme sted hvor den folkekjære visesangeren og revolusjonære musikeren Victor Jara ble drept.

Fascister angriper folk på gata, også med skytevåpen. Det var for eksempel en velkjent fascist fra USA, som er bosatt i Chile som løsnet skudd mot folket. Politiet reagerte med å spørre han pent om å gi fra seg våpenet, noe som fikk vitnene til å reagere med sinne og avsky, da dette står i sylskarp kontrast til hvordan de behandler resten av det chilenske folket, hvor de kaster mindreårige og barn på celler i ukesvis, uten mulighet til å kontakte familie. Det er publisert videoer av dette i sosiale medier.

Opprøret har allerede forvandlet folk

TFM: Hvilken rolle tror du opprøret i chile vil ha? Sannsynligvis gir det millioner av folk erfaring som de aldri har hatt før, millioner av mennesker har deltatt i de voldsomme kampene, tror du dette er en del av noe større, som vil lede til noe mer?

Maya: Jeg tror dette allerede har skapt forandringer, i mentaliteten til folket, til folk som var redde, som minnes diktaturet med skrekk, de er ikke redde lengre. Og opprøret styrker hver dag kontakten mellom folk, å være nærmere familien sin, å se menneskene rundt seg, å tenke på naboen, den som sitter ved siden av deg på bussen.

Jeg tror også det er historiske forandringer, for eksempel er Pinera presidenten med den laveste støtten i chilensk historie, mindre en 4% av folket støtter han. Men han er fortsatt president! Noe må skje, dette kan ikke gå tilbake til hvordan det var, folket vil ikke akseptere det! Jeg tror, selvfølgelig at folk blir slitne av kampene, mentalt og fysisk er det slitsomt, men jeg tror ikke det vil stoppe, det er begynnelsen på noe nytt. Det vil ta tid og dessverre vil det ta flere liv, men det er nå eller aldri.

Vi har venta i 30 år på dette. Dette er generasjonen som ikke er redd lenger, Dette er ikke bare min generasjon som befinner seg midt i 20-åra, dette er yngre folk, folk som var født med teknologi, med mobiler og datamaskiner, disse kan gjøre saker på flere måter enn før, kanskje på en måte eldre ikke vil forstå, som ikke jeg vil forstå, men jeg tror det vil bli forandringer, det har allerede starta og det vil ikke stoppe!

TFM: Takk! Det var alle spørsmålene mine, er det noe du ønsker å legge til?

Maya: Jeg tror det er viktig å forstå hva som skjer i verden og andre plasser, men å også gjøre noe på plassen du bor. Hvis du bor i et rikt imperialistisk land som Norge, så er det fordi dette landet plyndrer andre. Om du ikke kan hjelpe situasjonen direkte i Chile og kampene der, så kan du slåss for rettferdighet og en mer rettferdig verden i det landet du bor i. Situasjonen i Chile er hvordan den er, ikke bare fordi staten ødelegger seg selv, men fordi USA og imperialistiske land som Norge har kjøpt opp og kontrollerer Chile. Så det er viktig å kjempe mot imperialistiske land også i de imperialistiske landene, skulder til skulder med massene i Chile og alle andre undertrykka nasjoner.

TFM: Takk for intervjuet og lykke til i kampene!