Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Fra 8. februar til 8. mars fører den revolusjonære bevegelsen kampanje for 8. mars. Vi oppfordrer til å delta i kampanjen. Les mer:
Aleksandra Kollontaj er en av de mest kjente kvinnelige kommunistene i historien. Hun spiller en ekstra rolle for den kommunistiske bevegelsen i Norge, da hun gjennom mange år jobbet i Norge både for den kommunistiske internasjonalen og for Sovjetstaten. Lenge for konstitueringen av Norges Kommunistiske Parti, var hun i Norge der hun holdt flammende taler for norske arbeidsfolk. Hun var mange ganger den russiske revolusjonens stemme i den norske arbeiderbevegelsen.
Vi markerer 8. mars i Aleksandra Kollontajs ånd!
Aleksandra Kollontaj
Den russiske kommunistiske lederen Aleksandra Kollontaj, født i 1872, ble medlem av bolsjevikpartiet i 1915. Hun døde 9. mars i 1952 etter å ha viet fire tiår til kommunismen og folket. Hun arbeidet lenge som diplomat for Sovjetunionen, verdens første sosialistiske stat, og hun skrev flere tekster om marxisme og kvinnefrigjøring og mot sosialpatriotene i de reformistiske partiene.
Kollontaj vokste opp i en akademisk og velstående familie. Hun ble etterhvert tiltrukket av marxismen og begynte så smått sitt arbeid for proletariatet ved å hjelpe til med søndagsskoler for arbeidere. Etterhvert ble hun kurer for illegal politisk litteratur. Hun studerte økonomi og reiste i utlandet der hun studerte. I 1899 returnerte hun til Russland der hun for første gang møtte Lenin.
Etter splittelsen mellom bolsjeviker og mensjeviker sto hun først i sentrum. Deretter sluttet hun seg til mensjevikene som sto til høyre, selv om hun også var enig med venstrefløyen (bolsjevikene) i flere spørsmål. I 1908 måtte hun dra i eksil i 1908 etter å ha skrevet en artikkel til støtte for finsk opprør mot det russiske riket som Finland var underlagt. I eksil møtte hun blant annet Rosa Luxemburg og Clara Zetkin.
Under første verdenskrig brøt hun tvert med mensjevikene og sluttet seg til bolsjevikene. Hun så at bolsjevikene var de som sterkest sto imot sosialpatriotismen, altså mot sosialdemokratene som i et “forsvar av fedrelandet” støttet sitt eget borgerskap i den imperialistiske krigen. Hun reiste mellom flere land for å bygge arbeidersolidaritet mot verdenskrigen, og i Sverige ble hun arrestert for aktiviteten. Etter løslatelsen dro hun til Norge der hun fant kamerater hun kunne arbeide med. I 1917 dro hun til Russland og ble ledende i den sosialistiske Oktoberrevolusjonen.
Kollontaj var en del av lederskapet i arbeiderrådet i Petrograd (St. Petersburg), som nestleder i Petrograd-sovjetets eksekutivkomité. Der var hun en av de første som omfavnet Lenins revolusjonære linje og hans “April-teser” for en proletarisk revolusjon. Hun ble arrestert i juli, men ble løslatt i september. Da var hun blitt medlem av sentralkomiteen i kommunistpartiet og der stemte hun for å begynne det væpna opprøret som førte til Oktoberrevolusjonen.
I den første Sovjet-regjeringen ble hun utnevnt til folkekommisær (minister) for sosial velferd. Hun var den mest framstående kvinnen i den sovjetiske administrasjonen. Hun sto i spissen for å stifte kvinnedepartementet. Dette arbeidet for å bedre kvinnenes levekår i Sovjetunionen, og slåss for utdanning av kvinner i de nye sosialistiske lovene som frigjorde kvinner fra de gamle borgerlige, føydale og patriarkalske lovene og skikkene.
Fra 1922 til 1945 arbeidet hun i Sovjetunionens diplomati. Hun hadde diplomatiske oppdrag til Norge, Sverige, Mexico, blant annet som legasjonssjef og ambassadør. Hun var en av verdenshistoriens første kvinner til å ha en slik oppgave. Etter krigen ble hun hedret av utenriksministeren Molotov for sin innsats, blant annet arbeidet for å hindre at Sverige gikk inn i den finske vinterkrigen på siden mot Sovjetunionen.
Aleksandra Kollontaj utformet marxistisk teori om kvinnefrigjøring. Hun var en sterk motstander av den borgerlige feminismen. Som marxist så hun kvinnenes mulighet for virkelig likestilling i den sosialistiske revolusjonen og ingen andre steder. Kollontaj så og sa tydelig at bare et nytt økonomisk og sosialt system kunne sikre virkelig likhet mellom kvinner og menn. Hun fordømte også prostitusjon som en del av kvinneundertrykkingen. Hun erklærte også at den sosiale revolusjonen ikke ville løse kvinnespørsmålet automatisk, men at dette ville kreve særegen kvinnekamp også i det sosialistiske samfunnet.
Sitater av Kollontaj:
“Klassestandpunkt – uansett hva feministene sier – viser seg alltid som mer mektig enn idealene om “klasseoverskridende” politikk. (…) Så fort barrieren er vekk og borgerskapets kvinner har fått adgang til politisk aktivitet, vil gårsdagens forsvarere av “alle kvinners rettigheter” bli entusiastiske forsvarere av sin klasses privilegier. Derfor, når feminister snakker til kvinnelige arbeidere om behovet for felles kamp for “felles-kvinnelige” prinsipper, blir arbeiderklassens kvinner naturligvis mistenksomme.”
“Kvinnedagen er et ledd i den lange og solide lenken av proletarisk kvinnebevegelse. (…) Den kvinnelige sosialistiske hæren har nesten en million medlemmer. En mektig kraft! En kraft som verdens herskere må forholde seg til, når det er spørsmål om levekostnader, fødselspermisjon, barnearbeid og lovgiving for å beskytte kvinnearbeid.”
“Motsigelsen mellom interessene til den kvinnelige arbeider og kvinnen med eiendom, mellom tjeneren og hennes frue, er for stor. Det er ikke og kan ikke være noen kontaktpunkt, fred eller samarbeid mellom dem.”
“Sosialpatriotene, lederne for de forskjellige partiene, opportunistene som skriker mot de revolusjonære internasjonalistene og hevder at de skader bevegelsen ved å føre den inn i uro og uenighet, ser ut til å glemme at “splittelsen” av Den andre internasjonalen er et faktum, et uomtvistelig faktum som må erkjennes.”
“Denne krigen har konfrontert verdens arbeiderklasse med følgende spørsmål som den må ta stilling til: Hva skal proletarene velge når en imperialistisk krig bryter ut (og i dette stadiet av kapitalismens utvikling kan det ikke være noen annen krig!) – forsvar av det kapitalistiske-imperialistiske fedrelandet eller forsvar av deres egne klasseinteresser og verdens arbeiderklasses internasjonale solidaritet.”
“Den russiske revolusjonen markerer bare begynnelsen av den store kampen for å frigjøre proletariatet fra kapitalismens åk. Det er avgjørende viktig for proletariatet i alle land at bolsjevikene går seirende ut av denne striden. Denne seieren vil påføre verdensimperialismen et dødelig slag.”
“Prostitusjon er et fenomen som er tett forbundet med ufortjent inntekt, og det florerer i epoken dominert av kapital og privateiendom.”
“Når en kvinnes lønn er utilstrekkelig til å holde henne i live, blir salg av tjenester en mulig ekstrajobb. Den hyklerske moralen til det borgerlige samfunnet fremmer prostitusjon gjennom sin utbyttende økonomiske struktur, samtidig som det nådeløst lar forakten skylle over enhver jente eller kvinne som tvinges til å ta den veien.”
“Disse og andre økonomiske og sosiale forhold fører til at kvinner selger kroppen sin. Å kjempe mot prostitusjon betyr hovedsakelig å kjempe mot disse forholdene – med andre ord betyr det å støtte den generelle politikken til Sovjet-regjeringa – som tar sikte på å styrke grunnlaget for kommunismen og organiseringa av produksjonen.”
“En mann som kjøper tjenester av en kvinne ser henne ikke som en kamerat eller en person med like rettigheter. Han ser en kvinne som er avhengig av han og som et ulikt vesen av lavere status (…) Den forakten han får for den prostituerte, hvis tjenester han har kjøpt, påvirker hans holdning til alle kvinner. Den videre utvikling av prostitusjon, i stedet for å fremme vekst i kameratslig følelse og solidaritet, styrker det ulike forholdet mellom kjønnene. Prostitusjon er fremmed og skadelig for den nye kommunistiske moralen som er i ferd med å utformes.”
“Kamerater! Vår oppgave er å rive opp røttene som gir prostitusjonen næring. Vår oppgave er å føre en nådeløs kamp mot alle rester av individualisme og den gamle formen for ekteskap. Vår oppgave er å revolusjonere holdningene i sfæren av seksuelle forhold, å bringe dem i samsvar med interessene til arbeiderkollektivet. Når det kommunistiske kollektivet har eliminert denne epokens former for ekteskap og familie, vil problemet med prostitusjon opphøre. La oss stride til arbeidet, kamerater. Den nye familien er allerede i ferd med å skapes, og den store familien til verdens seirende proletariat utvikler seg og vokser seg sterkere.”
Les mer:
Kollontaj, The Social Basis of the Woman Question
Kollontaj, Do Internationalists Want a Split?
Kollontaj, Why the Bolsheviks Must Win
Kollontaj, “New Woman” from The New Morality and the Working Class
Kollontaj, Prostitution and ways of fighting it
Wikipedia om Aleksandra Kollantaj
Verker av Aleksandra Kollontaj
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.