19. juni: Heltemotets dag

Av redaksjonen for Tjen Folket Media.

Våre kamerater i Tyskland i den revolusjonære medieplattformen Dem volke dienen har publisert en en internasjonal fellesuttalelse i anledning heltemotets dag 19. juni. Uttalelsen er ført i pennen av redaksjonen for det maoistiske tidsskriftet El Maoista, og de ber om signaturer fra de forskjellige landene. 

Tjen Folket Media har gjort den følgende uoffisielle oversettelsen av uttalelsen og vi stiller oss bak den av hele vårt hjerte.

Leve heltemotets dag!

Forsvar formann Gonzalos liv og helse!

Vi har forberedt følgende internasjonale fellesuttalelse for marxist-leninist-maoistiske partier og organisasjoner for årets heltemotets dag, med intensjonen om at de slutter seg til den. På grunn av dagens vanskeligheter i den internasjonale kommunistiske bevegelsen, som er åpenbare, har vi tatt initiativet til herved å publisere uttalelsen og venter på rask tilbakemelding fra kameratene fra de forskjellige landa til følgende e-postadresse: [email protected]

Redaksjonen for magasinet El Maoista, Juni 2020

Proletarer i alle land, foren dere!

Leve heltemotets dag!

FORSVAR FORMANN GONZALOS LIV OG HELSE MOT REAKSJONENS PLAN OM Å MYRDE HAM!

Internasjonal fellesuttalelse

«Folkets uutømmelige barm næret dem med nøysom mat og sendte dem på vandring; klassekamp formet deres sinn; og partiet, som den hovedsakelige og høyeste sosiale formasjonen, hevet deres politiske bevissthet, bevæpnet dem med marxismen-leninismen-maoismen, veiledende tenkning, ga kraft til deres stridbarhet ved å organisere dem i Folkets Geriljahær og smeltet dem sammen med massene av fattigbønder, herdet deres kropp og sjel i den uslokkelige smia som folkekrigen er. Etter å ha blitt krigsfanger, knelte de aldri, de fortsatte kampen, de mobiliserte og produserte midt i flammende kamper. De omdanna den gamle og råtne peruanske statens elendige fangehull til skinnende skyttergraver av kamp.«

-Formann Gonzalo

I dag, 19. juni feirer vi, kommunistene og revolusjonære i hele verden, heltemotets dag, til minne om opprøret til krigsfangene til Perus Kommunistiske Parti for 34 år siden. Krigsfangene som gjorde opprør i forsvar for revolusjonen og sine liv, mot reaksjonens planer om å tilintetgjøre dem og gi folkekrigen et hardt slag. Det uhyrlige og berykta folkemordet beordra ved mandat fra regjeringa av fascisten García Pérez mot den urokkelige og harde motstanden fra kameratene, de stridende og sønnene og døtrene av massene, som holdt fast ved ideologi, tapperhet og heltemot, noe de viste med voldsomt mot i en utfordrende og heftig krigshandling, gjennom den monumentale trilogien av skinnende skyttergraver i El Frontón, Lurigancho og Callao*. De utgjør en historisk milepæl som ytterligere proklamerte storheten til heltemotets dag, ved å erobre en stor politisk, militær og moralsk seier for Perus Kommunistiske Parti, for klassen, for det peruanske folket og for alle verdens folk. Det er en historisk milepæl som vi feirer over hele verden.

Imperialismen er i forråtnelse og dens allmenne krise fordypes. I dag er den i en “dobbelt krise”, som den lemper over på massene i de respektive imperialistiske landene og på de i de undertrykte nasjonene, og det betyr mer hunger og elendighet, mer utbytting og undertrykking. Massene i hele verden utsettes for et større folkemord, som retter seg mot deres helse og deres liv. Det er nå millioner av syke som overlates til sin egen skjebne, og det er hundretusener av døde, til og med i USA sjøl. Denne situasjonen fører til en skjerping av klassekampen, der fler og fler av massene tvinges til å kjempe og gjøre motstand. Dette kommer til uttrykk sjøl i det imperialistiske beistets indre. Politiets rasistiske mord på George Floyd fungerte som en utløser for et opprør med kraftfulle demonstrasjoner i mer enn 600 byer i USA og i mange andre land over hele verden. Dette er kraftfulle demonstrasjoner fra massene som daglig er i kamp med staten, dens politi og dens system.

Massene avviser aktivt unntakstilstanden som er tvunget på dem under påskudd av den såkalte “koronavirusets helsekrise”. På tross av alle tiltak for å undertrykke dem, kan ikke imperialistene og de reaksjonære stoppe demonstrasjonene og massenes kamp, som over hele verden utvikles til forsvar for helse, rettigheter, friheter og goder som blir kuttet i eller undertrykkes. De viser at tiden for ekspropriering av utbytterne nærmer seg, at disse må bli knust og at de er i en tilstand av forråtnelse. Verdensreaksjonen er bevisst på denne situasjonen, den er mer og mer bekymra, og derfor beskytter den seg sjøl mer desperat, og den er innstilt på å kaste hele verden ned i en katastrofe for å forsvar av makta si.

I går som i dag, fordømmer vi at den fascistiske, folkemorderske og landselgende regjeringa til Vizcara i Peru – i regi av yankee-CIA – som fortsetter å iverksette planen om å myrde formann Gonzalo, og som i disse dager forverres av faren for å bli smittet av koronaviruset. På grunn av sin alder og helsetilstand er han ekstra sårbar overfor koronaviruset. Styresmaktene i den gamle staten handler med blindt hat og perverst morderisk sinne mot den viktigste revolusjonære politiske fangen i verden, de holder ham fanget i umenneskelige forhold, og utsetter ham for stor fare som følge av manglende tilsyn over de helsetiltak som tas av fangevokterne hans. De sivile og militære myndighetene i den gamle peruanske staten iverksetter med overlegg, i følge definisjonen i straffeloven, en henrettelse ved overlagt drap mot formann Gonzalo.

I møte med formann Gonzalos faste, urokkelige og jernharde motstand til forsvar for anføreren av partiet og revolusjonen, fortsetter regjeringa sin plan om å myrde ham å bli tilslørt av teateret som iscenesettes av de dømmende og utøvende maktene (domstolen, marinen, og INPE**) for å utsette en avklaring av hans situasjon som kan få slutt på den nye åpenbare og nært forestående trusselen mot livet hans.

Vi fordømmer de miserable revisjonistene og kapitulantene i HOL***, som går i tjeneste for CIA-reaksjonens samling av løgner mot formann Gonzalo, samtidig som de gir seg ut for å være forsvarere av hans liv og helse. Det er de som gjentatte ganger har nekta internasjonalistiske advokater å bistå formann Gonzalo helt siden 1993, og som seinere, fra 2000 og framover, hevdet de med tilgjengelige midler at kampanjen til forsvar for formann Gonzalos liv og helse var unødvendig, og slik avsluttet de den. I følge dem var hans liv og helse garantert av den folkemorderske staten.

De samme HOL-rottene fortsatte å tjene planen om å tilintetgjøre formannen, og i januar 2003 ga de avkall på muligheten til å kreve habeas corpus**** for å få en slutt på isolasjonen av formann Gonzalo og fengslinga av dem sjøl, da de stolte på reaksjonens løfter om at de ville løslates som følge av de “nye rettsakene”.

Situasjonen som oppsto, var at forfatningsretten [CT] oppheva dommene og rettssakene fra 1992, som ble ført foran en militær domstol og “dommere uten ansikt”, som førte til at formann Gonzalo og alle andre ble fengsla uten rettskraftig kjennelse i tråd med gjeldende straffelov. Forfatningsrettens dom anerkjente, men uten å skrive det i klartekst, at fengslingene hadde en vilkårlig karakter. I følge loven er dermed alle handlinger etter arrestasjonen av formann Gonzalo uten legitimitet. Den gamle staten gjennomførte disse tiltaka gjennom forfatningsretten for å late som de “etterkom” bestemmelsene i De interamerikanske menneskerettighetstraktatene.

Men den samme forfatningsretten, leda av den folkemorderske Alva Orelandini, ga i den samme resolusjonen ordre om at de fortsatt skulle sitte fengslet, i stedet for å beordre umiddelbar løslatelse av formann Gonzalo og de andre fangene, noe som krenker deres “grunnlovsfesta rettigheter”, og forhindrer det å reise en sak og få behandlet et habeas corpus slik at krenkelsen av fangenes frihet umiddelbart kan opphøre. 

Hvordan opptrådte HOL-advokatene i denne situasjonen? De forholdt seg saklig sett stille og var dermed medsammensvorne, og de stolte på de reaksjonære løftene om frihet for alle unntatt formannen. De fremma ingen ankesak mot bruddene på rettighetene til formannen og andre ulovlige anholdte personer. Med sin stillhet legitimerte de en halshugging av habeas corpus i forsvar for formannens frihet, i forsvar av hans rett til en rettferdig prosess, i forsvar av ulovligheten av tilbakevirkende kraft av vesentlige materielle, prosessuelle og strafferettslige normer til skade for formannen og, på grunn av deres medvirkning og tillit til fienden, også dem sjøl.

Advokatene og lederne av HOL, handla med viten og vilje om at ved å reise en sak konstitusjonell garanti som deretter ble avvist av rettsinstansene til den peruanske staten, ville den overnasjonale jurisdiksjonen til Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen bli forsert. Videre er det mulig å appellere direkte, uten mellomledd, til Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen, uten å gå rettens vei i landet selv (artikkel 46, paragraf 2 i San José-pakten som handler om saker der det er forsinkelse).

Dessuten finnes det presedens gjennom rettssak 11.116 i Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen [IACHR], i sitt svar til en klage fremmet den 22. april 1993 for skille siktelser og forbud mot beskyttelse av dommer Vásquez (lov ved dekret nummer 25423 og 25454), som endte med godkjennelse av anbefalingene formulert i rapport nummer 94-98 av 9. desember 1998 fra IACHR ved statens representanter. Blant annet konkluderte rapporten med at “…retten til likhet for loven og retten til rettslig beskyttelse ble krenket i rettssaken, i de nevnte overtredelser som utgjør en krenkelse av statens ufravikelige plikt til å respektere og garantere rettighetene til personer som er under dens jurisdiksjon”. I formannens sak er det en enda mer alvorlige krenkelse, krenkelsen av hans frihet. I henhold til IACHR, er derfor ethvert forbud mot å hevde en grunnlovsfesta rettighetshandling absolutt ugyldig. Men likevel uttalte en av HOLs advokater på den tida til magasinet Caretas, at formannen ikke ba om frihet for seg sjøl, bare for resten av sine “medtiltalte”.

Av alle disse årsakene fordømmer vi opptredenen til advokatene og lederne for HOL, som aldri gjort noe som helst for å forsvare livet og helsa til formann Gonzalo, men istedenfor har de, som vi har slått fast, gått imot hans rettferdige og korrekte juridiske forsvar og mot den nasjonale og internasjonale kampanjen. Nå vil de framstille seg sjøl som formannens støttespillere. På vegne av det internasjonale proletariatet og verdens folk, ber vi dem avbryte sitt samarbeid med den CIA-peruanske reaksjonens plan om å myrde og vanære ham.

Den fascistiske, folkemorderske og landselgende regjeringa i Peru har mislyktes i sine tre reaksjonære oppgaver; det gamle samfunnet er i en langt fremskreden tilstand av forråtnelse. Tiltakene som angivelig iverksettes mot pandemien og den hittil største økonomiske krisa noensinne, har mislyktes. Oppgivelsen av offentlige helsetjenester, sykehuskollaps, tusenvis av syke folk lider ubeskrivelig og andre dør uten så mye som den minste sanitære oppmerksomhet.

Det finnes ingen oksygen til medisinsk bruk fordi markedet er monopolisert av to yankee-selskaper som er de eneste med autorisasjon til å produsere medisinsk oksygen, og regjeringa tillater ikke selskaper som produserer industriell oksygen, å produsere oksygen for medisinsk bruk (byråkratisk kapitalisme og korrupsjon).

Massene er desperate og er beredt til å gjøre hva som helst for å slåss for brød, for sin helse, sitt liv, og mot staten og selve systemet. Massene roper etter lederskapet til PKP og nødvendigheten av å utvikle folkekrigen.

Regjeringa og myndighetene i den gamle staten, i strid med sine egne nasjonale og internasjonale normer og anbefalinger om løslatelser og lettelse av soningsforhold på grunn av pandemien, og om behandlinga av fanger som generelt sett er i en høyrisikogruppe på grunn av sykdommer, alder, osv., holder uendra fast på de umenneskelige forholda av fengsling med absolutt isolasjon i mer enn 27 år av formann Gonzalo, utsatt for overhengende fare for smitte fra fangevoktere og myndighetspersoner. Alt skjer med velsignelse og medvirkning fra “forsvarerne” av menneskerettigheter, og av organisasjonene disse representerer, både i Peru og i resten av verden.

Vi fordømmer enda en gang reaksjonens og imperialismens plan om tilintetgjøre lederen for PKP og den peruanske revolusjonen, med medvirkning av lederne og advokatene til HOL. Vi kaller det internasjonale proletariatet og verdens folk, partier og organisasjoner i Den internasjonale kommunistiske bevegelsen, til å fordømme med full styrke denne reaksjonære planen, og til å forsvare formann Gonzalo, lederen for partiet og revolusjonen, konsekvent og utrettelig. Vi fordømmer alle de som handler i medvirkning til denne ondsinna drapsplanen til den gamle staten og imperialistene. Løft kampanjen til forsvar av formann Gonzalos liv og helse til større høyder!

Ved denne høytidelige anledningen, stadfester vi selv igjen den ufravikelige forpliktelsen til å følge det lysende eksempelet til folkets helter, den kjempende og skinnende døden til disse krigsfangene og med blodet som allerede er utgytt og i lys av dette, tar vi, verdens kommunister, på oss den ufravikelige forpliktelsen om å følge deres skinnende eksempel, ved å initiere og utvikle folkekrigen i våre egne land, i tjeneste av verdensrevolusjonen og helt til det uslokkelige lyset fra kommunismen innhyller hele kloden under de ubeseirede fanene til Marx, Lenin og Mao Zedong og den udødelige marxismen-leninismen-maoismen.

EVIG ÆRE TIL DE FALNE HELTENE, LEVE REVOLUSJONEN!

Redaksjonskomiteen til magasinet “El Maoista”, Juni 2020

Noter fra TFM:

* El Frontón, Lurigancho og Callao: Tre fengsler der krigsfanger og politiske fanger ble holdt av den gamle peruanske staten.

** INPE: Perus nasjonale fengselsinstitutt med ansvar for oppsyn med fengsler og innsatte i Peru.

*** HOL: Den høyreopportunistiske linja, på engelsk ROL og på spansk LOD. HOL-rottene er svikere, angivere og kapitulanter i fengslene, som har gått over til den høyreopportunistiske linja og samarbeider med reaksjonen.

**** Habeas corpus (latin for «du [skal] ha kroppen») er et juridisk prinsipp som går ut på at enhver person som er fengslet eller på annen måte frihetsberøvet, har rett til å innen en fast tidsramme bli stilt for en domstol.