Av en kommentator for Tjen Folket Media.
NRK skriver at den tidligere polititoppen Eirik Jensen (62) er dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og narkotikasmugling under særdeles skjerpende omstendigheter, og har anket dommen til Høyesterett.
Avslører korrupsjon og gangster-metoder i Norge
Eirik Jensen-saken er interessant på flere måter. Det viser det langvarige og tette samarbeidet mellom en korrupt politimann og en narkotikasmugler. I media er dette framstilt som et samarbeid mellom to menn (Jensen og Cappelen), men dette underkommuniserer at Jensen her har blitt en del av omfattende organisert kriminalitet og en storstilt operasjon over mange år for å smugle og selge narkotika. Det er interessant at slik korrupsjon er avslørt, og det viser at det er mulig på topp-plan i politiet. Alle vet at slikt skjer over hele verden. Men mange tror at Norge er et unntak, et land nesten uten korrupsjon. Jensen-saken viser at dette ikke er tilfellet. Når det finnes en som Erik Jensen, så finnes det mange miniatyrer, altså mange småkorrupte, i etaten.
Videre er det interessant hvordan Eirik Jensen har jobbet innenfor en spesiell seksjon i politiet, narkotikapolitiets Uropatrulje, der det har vært aksept for gangster-oppførsel fra politiet. I en artikkel på Radikal Portal har Stein Lillevolden skrevet:
“Narkotikapolitiets Uropatrulje i Oslo ble bygd opp etter modell av den beryktede og hypervoldelige Uropatruljen i København, som igjen hadde hentet inspirasjon og opplæring direkte fra DEA. I København kom Uropatruljen til slutt så ut av kontroll at de begynte å slåss med andre politifolk, og under EU-demonstrasjonene 18. mai i 1993 var Uropatruljen pådriverne til at det ble skutt 113 skudd mot demonstrantene og at et titalls personer ble alvorlig skadet. Av rent hell ble ingen drept. Til slutt ble den danske Uropatruljen oppløst, fordi de var helt ute av styring med ulovlighetene sine. Tilsvarende har skjedd i en rekke land hvor man har basert seg på DEA-modellen for ”narkotikabekjempelse”, hvor det hele ender ut i lovløse hevnaksjoner, vold og ikke minst korrupsjon, der politiet selv blir en del av narkotikaøkonomien.”
Politi kan godta grov kriminalitet så lenge folk tyster
Lillevolden beskriver hvordan Jensen og hans gruppe for “spesielle operasjoner” lot tystere selge dop, lot dem drive kriminaliteten sin fritt og i stor stil, så lenge de solgte opplysninger til politiet. Han skriver:
“Vidar fant derfor en lukrativ måte å utnytte samarbeidet med Jensen. Først kritet han så mye amfetamin han kunne få hos en dealer, og deretter tipset han Jensen som så gjennomførte razzia og fengslet dealeren. På denne måten fikk Vidar varene gratis for videresalg, for det tok år før dealere kom ut igjen. Etter hvert ble opplegget gjennomskuelig, særlig for allerede paranoide speedfreaks, så det hele endte med at Vidar ble skutt og drept. Det har alltid vært farlig å være underlagt Jensens helt særlige beskyttelsesprogram.”
Overlapp mellom politi og organisert kriminalitet
Han beskriver videre hvordan narkotikapolitiet tar i bruk klassiske metoder fra etterretningstjenestene for kontraspionasje og kjøp og salg av opplysninger. Dette sammen med grov vold og terror mot de som er “nederst” i dop-kjeden. Og han runder av artikkelen slik:
“Saken er ikke så overraskende som alle hans politi- og medievenner hevder, for i alle land hvor DEA-metoden for undercover-politi og politietterretning ble implementert fra 1970-tallet og fremover har det vært lignende saker. Når de lovmessige rammebetingelsene for politiarbeid systematisk blir overskredet, slik hele idéen er med slike hemmelige, selvstyrte uro-enheter, så ender det alltid opp med grove forbrytelser, fordi man er vant til å kjøpe og selge opplysninger, dyrke action og ha forakt overfor kjedelig politiarbeid og juridiske begrensninger. Allerede kriminalreporteren Matteus i det nye testamentet påpekte at den som lever ved sverd, vil med stor sannsynlighet selv å løpe inn i et sverd en dag.”
Kort sagt – er det interessant å merke seg metodene politiet bruker overfor narkotikakriminelle, hvordan politiet forsøker å trenge inn i disse miljøene med en rekke tvilsomme metoder, og hvordan denne metodikken åpner politiet for inntrengning fra “motparten”. Det vil si at de kriminelle kan trenge inn i politivesenet. Det opprettes et større område av “gråsoner” og flytende grenser, noe som legger til rette for at politi ikke bare er voldsutøvere og overgripere som vanlig, men at de også får mulighet til økonomisk vinning eller til å bruke de skitneste metodene som finnes for å “ta” folk.
Politifolk er særdeles nyttige for narkosmuglere
Videre er det slik at kriminalitet er ufattelig lønnsomt, og særlig narkotikakriminalitet. Dermed er det enorme summer i omløp, og ingen må tro at politifolk flest har høyere moral enn folk flest. Det er helt klart slik at de forsøker å fremstille seg slik. Men politifolk avsløres ikke sjelden både som konebankere, fartssyndere, overgripere, skattesnytere og så videre. At noen blir korrupte er ikke særlig underlig. Gjennom sin posisjon er de spesielt interessante for kriminelle med stor inntekt og behov for innsideinformasjon eller annen bistand. Disse kriminelle har ufattelige summer til rådighet, og i tilfellet Erik Jensen hevdes det at han har fått 15-16 millioner for sine tjenester. Når et parti narkotika kan gi inntekter i millionklassen, kan de kriminelle tilby svært store summer for beskyttelse fra politifolk. Med andre ord kan fristelsene bli store.
Når det er sagt så viser Jensen-saken også at den gamle staten kjemper for lojalitet i politietaten. De kan akseptere alle slags overgrep “i lovens navn”, men de kan ikke akseptere at politifolk havner på lønningslista til narkosmuglere. Dermed slår de knallhardt ned på dette når det avsløres. I grell kontrast til hvor lett de tar på mord og vold, så lenge det skjer i tjeneste for staten. Eugene Obiora ble drept uten noen konsekvenser for morderne, mens Erik Jensen får lovens strengeste straff. Det viser hva som er viktig for denne staten, og hvem de ikke synes er viktige i det hele tatt.
Lær mer:
Purk eller skurk? En podcast fra NRK
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.