Den store proletariske kulturrevolusjonen i Kina

Denne teksten er hentet fra heftet «Leve den store proletariske kulturrevolusjon! Leve rødegardistene!» utgitt av kultur- og opplysningsavdelingen ved Folkerepublikken Kinas Ambassade i Norge, Oslo 1968.

Det har kun blitt gjort små endringer, derfor finner man en del ord og uttrykk i teksten som ikke blir så mye brukt i dag.

DEN STORE PROLETARISKE KULTURREVOLUSJONEN I KINA

Av Hsin Hua

Situasjonen er i dag utmerket for den store proletariske revolusjonen i Kina. Millioner og atter millioner av revolusjonære masser har begynt en allsidig kamp mot den lille håndfull toppfigurer i partiet som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei. Denne massebevegelsen for kritikk og avvisning har nådd sitt høydepunkt i et nytt revolusjonært oppsving med sikte på å knuse det borgerlige hovedkvarteret med Kinas Khrusjtsjov i spissen helt og holdent.

Midt oppe i dette nye revolusjonære oppsving har proletariske revolusjonære, revolusjonære masser, unge rødegardister og befalingsmenn og soldater i Det kinesiske folks frigjøringshær over hele landet med kampbevissthet og begeistring feiret ettårsdagen for det 11. plenumsmøte i det kinesiske kommunistpartiets åttende sentralkomité.

Det 11. plenumsmøte i partiets attende sentralkomité — et stort landemerke i den sosialistiske revolusjon 

Det 11. plenumsmøte i partiets åttende sentralkomité ble innkalt i august 1966, ved en meget viktig korsvei i den store proletariske kulturrevolusjon. Det var en sesjon av historisk betydning, innkalt og ledet av vår store leder Formann Mao personlig.

Denne sesjon belyste på vitenskapelig vis den store betydningen av Mao Tse-tungs tenkning og dens viktige posisjon i utviklingen av marxismen-leninismen. Den grunnfestet enda sterkere den absolutte autoriteten for Mao Tse-tungs tenkning. På denne sesjon ble det understreket: «Kamerat Mao Tsetung har tatt arven opp etter marxismen-leninismen, forsvart og utviklet den på genialt, skapende og allsidig vis, og han har ført den inn i en helt ny etappe.»

Revolusjonære masser trenger seg fram for å fa tak i eksemplarer av «Vedtak i det kinesiske kommunistiske partis sentralkomité om den store proletariske kulturrevolusjon».

Formann Maos nære våpenfelle, kamerat Lin Piao ¹, som alltid hat løftet den store røde fanen for Mao Tse-tungs tenkning høyt i været under kampen mellom de to linjene innen partiet, og som hele tiden har forsvart og på det mest trofaste, besluttsomme og grundige vis har gjennomført Formann Maos proletariske revolusjonære linje, ble på denne sesjon innsatt som viseformann i det kinesiske kommunistpartis sentralkomité.

Det var på denne sesjon Formann Mao la fram sin historisk betydningsfulle veggavis «Bombarder hovedkvarteret». Denne veggavisen avslørte det borgerlige hovedkvarteret som med Kinas Khrusjtsjov i spissen i det skjulte hadde satt seg fast i det proletariske diktaturets apparat. Denne veggavisen rettet et dødelig slag mot det borgerlige hovedkvarter og ble trompetstøtet som kalte til et omfattende angrep på det.

Og det var denne sesjon som under Formann Maos personlige rettleiing utarbeidet «Vedtak i det kinesiske kommunistpartis sentralkomité om den store proletariske kulturrevolusjon». Etter at sesjonen var avsluttet, ble det også sendt ut et kommunike fra den 11. sesjon i partiets attende sentralkomité. I disse to viktige dokumentene som ble vedtatt på sesjonen, ble teorien, linjen, prinsippene, metodene og politikken for å gjøre revolusjon under proletariatets diktatur utarbeidet og framlagt på systematisk vis. I dem ble det pekt på den seierrike vei en måtte gå for å forankre proletariatets diktatur og hindre en gjenoppretting av kapitalismen, og for å marsjere fram fra sosialisme til kommunisme.

Strålende seirer for den store proletariske kulturrevolusjon

I det år som er gått har millioner og atter millioner av massene over hele Kina — under Formann Maos personlige ledelse og med hans strålende proletariske revolusjonære linje som rettesnor — satt i verk en stor revolusjonær bevegelse, som savner sitt sidestykke i Kinas historie. De har knust motoffensiven fra den lille håndfull partifolk som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei, og de har vunnet store seirer for den store proletariske kulturrevolusjon. En ny situasjon er oppstått på alle fronter over hele landet.

I stormfulle kamper mellom de to klassene (proletariatet og borgerskapet), de to veiene (sosialismens og kapitalismens vei) og de to linjene (den proletariske og den borgerlige linjen) er den lille håndfull som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei, og deres viktigste støtte, Kinas Khrusjtsjov — blitt avslørt i det år som er gått, og det borgerlige hovedkvarteret har måttet døye harde slag.

I løpet av denne store revolusjonære bevegelsen stålsattes en pålitelig proletarisk revolusjonær hær. Millioner av unge revolusjonære banebrytere er trådt fram, og en stor mengde revolusjonære kadrer har bestått sin prøve i kampen. En ny og sunn generasjon av den proletariske revolusjonære saks arvtakere er vokst fram.

De revolusjonære feirer dannelsen av Pekings revolusjonære by komité

I det år som er gått har de revolusjonære massene utfoldet en massekampanje for skapende studium og anvendelse av Formann Maos verker i forbindelse med konkrete revolusjonære kamper. Det har vært et år da Formann Maos uovervinnelige tenkning er blitt spredt og propagert vidt og bredt. Mao Tse-tungs tenkning har trengt dypere og dypere inn i folkets hjerter. Når massene først har skaffet seg et fast grep over Mao Tse-tungs tenkning, denne uforliknelige mektige åndelige atombomben, når de først tar til å bruke den for a revolusjonere sin egen tenkning enda mer, da blir den en mektig materiell kraft for omdannelse av den objektive verden. En må kunne vente at denne kulturrevolusjonen sikkert og visst vil drive den sosialistiske oppbyggingen i Kina opp til nye høyder.

Hovedmålet for Kinas store proletariske kulturrevolusjon er å hindre en gjenoppretting av kapitalismen 

Det proletariske diktaturets erfaringer lærer oss at så sant det borgerlige hovedkvarteret, som i det skjulte har satt seg fast i diktaturets apparat, ikke blir knust, vil hele partiet og staten uunngåelig komme til å skifte farge. Den grunnleggende årsaken til den kapitalistiske gjenoppretting som har funnet sted i Sovjetunionen, Jugoslavia og noen andre sosialistiske land, er at en liten håndfull toppfigurer i partiet som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei, har revet til seg ledelsen i partiet og staten i disse land. Dette er den alvorligste leksjonen innen den internasjonale kommunistiske bevegelsen.

Formann Mao har pekt på at det viktigste siktepunktet for revolusjonen under proletariatets diktatur er det borgerlige hovedkvarter, som ligger i skjul i dette diktaturets apparat. Det er mot denne gruppen innen det proletariske diktaturets apparat den store proletariske kulturrevolusjonen i Kina er satt i verk. Ser en Kinas kommunistiske parti og staten under ett, inntar det borgerlige hovedkvarteret ikke noen framtredende stilling. Men de sitter med kontrollen over en del av statens organer, og de har revet til seg en del av makten i partiet, staten og hæren. De har også i stor utstrekning greid å overta posisjonene på det ideologiske område. Hvis et slikt hovedkvarter får lov å bestå og utvikle seg fritt, da vil det gå slik som Formann Mao har sagt: «Det vil ikke ga lang tid, kanskje bare noen år eller et tiår, eller i høyden noen tiår, før det uunngåelig vil ha funnet sted en kontrarevolusjonær gjenoppretting i landsmålestokk, og det marxist-leninistiske parti ville uten tvil bli et revisjonistisk eller fascistisk parti og hele Kina skifte farge.» Det er derfor helt nødvendig å styrte dette borgerlige hovedkvarteret for å kunne forankre og styrke proletariatets diktatur og hindre en gjenoppretting av kapitalismen. Denne viktige teorien som Formann Mao har lagt fram, er blitt utformet på grunnlag av en sammenfatning av de historiske erfaringene av proletariatets diktatur, så vel i internasjonal målestokk som i Kina.

Massemøte på en fabrikk for å kritisere og avvise Kinas Khrusjtsjov.

Over en lang periode med seige kamper mot den toppfiguren i partiet som sitter i maktstilling og slår inn på den kapitalistiske vei², har Formann Mao gjennomskuet hans onde planer og kommet fram til at det var denne person som var den hovedfaren som hadde gjemt seg i vårt parti og han som var partiets verste svøpe. I de seinere år har Formann Mao gang på gang advart hele partiet mot faren for en kapitalistisk gjenoppretting i landet vårt, en fare som i alt vesentlig stammer fra det borgerlige hovedkvarteret, anført av den toppfiguren i partiet som sitter i maktstilling og slår inn på den kapitalistiske vei.

I august 1966, da det 11. plenumsmøte i partiets åttende sentralkomité ble holdt, var de kontrarevolusjonære revisjonistiske trekkene hos denne toppfiguren i partiet som sitter i maktstilling og slår inn på den kapitalistiske vei, allerede blitt fullstendig avslørt, og det borgerlige hovedkvarteret med denne person i spissen hadde oppført litt av en komedie. Tiden var nå moden til å bombardere det borgerlige hovedkvarteret. Med framsyn og stor dristighet besluttet Formann Mao seg for faste og avgjørende tiltak. Han skrev sin store veggavis «Bombarder hovedkvarteret».

Med denne veggavisen erklærte proletariatet en altomfattende krig mot borgerskapet. Formann Mao bestemte seg for å mobilisere millioner og atter millioner av mennesker for å knuse det borgerlige hovedkvarteret.

Benytt det utstrakte proletariske demokratiet til å gjennomføre en stor bevegelse for revolusjonær kritikk og avvisning

 I henhold til Formann Maos proletariske revolusjonære linje lar det seg ikke gjøre å knuse det borgerlige hovedkvarteret ved å fjerne folk fra deres stillinger ved forordninger ovenfra, og det lar seg heller ikke gjøre med rent organisatoriske forholdsregler, men ved en dristig mobilisering av massene, ved å stole på massene, ved å la de brede massene kjempe mot den lille håndfull partifolk som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei, og ved å utfolde en revolusjonær massebevegelse for kritikk og avvisning.

Revolusjonær kritikk og avvisning er en stor strategisk forholdsregel med sikte på å sla fullstendig ned den lille håndfull toppfigurer i partiet som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei, og knuse det borgerlige hovedkvarteret helt og holdent. Bare ved at man fullt ut avslører, grundig kritiserer, avviser og diskrediterer de kontrarevolusjonære forbrytelsene som blir begått av den lille håndfull partifolk som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei, bare ved at en fullstendig kvitter seg med den kontrarevolusjonære revisjonistiske gift som de har spredt på alle områder, kan vi knuse dem politisk, ideologisk og teoretisk. Bare slik kan vi knuse det borgerlige hovedkvarteret helt og holdent.

Kinas store proletariske kulturrevolusjon har frembrakt de nye erfaringene fra det utstrakte demokratiet under proletariatets diktatur. Dette er en ny erfaring i demokratisk sentralisme. Fri meningsutveksling, store veggaviser og store debatter er noe de revolusjonære massene selv har skapt. De utgjør de beste formene for gjennomføringen av det utstrakte demokratiet under det proletariske diktaturets forhold. Denne typen av et uforliknelig utstrakt demokrati er det sanne proletariske demokratiet på et høyt nivå. Det er en ny utvikling av Formann Maos masselinje slik den er anvendt i den sosialistiske revolusjon.

«Følg nøye Formann Mao’s strategiske plan, reis et nytt oppsving i bevegelsen for revolusjonær kritikk og avvisning!» De revolusjonære er opptatt med å skrive veggaviser.

Kinas store proletariske kulturrevolusjon har løst problemet med å mobilisere millioner og atter millioner av mennesker til å gjøre revolusjon under det proletariske diktaturets forhold. Teorien, linjen og politikken for den store proletariske kulturrevolusjon slik de er lagt fram av Formann Mao personlig, danner milepæler i marxismen-leninismens utvikling. De har ført marxismen-leninismen inn i en ny etappe, etappen for Mao Tse-tungs tenkning. De er i ett og alt like store og viktige som den vitenskapelige sosialismens teorier som Marx utviklet, og teorien om proletariatets maktovertakelse i et enkelt land, som Lenin utviklet.

Folkets frigjøringshær bestreber seg på å yte nye bidrag i folkets tjeneste

Det kinesiske folks frigjøringshær, som ble skapt av det kinesiske folks store leder, Formann Mao, personlig, og som står under kommando av nestøverstkommanderende Lin Piao, er i sannhet en folkehær. Befalingsmennene og soldatene i hele denne hæren er de beste til å studere og anvende Formann Maos verker på skapende vis. Denne hæren er en stor skole i Mao Tse-tungs tenkning. Den løfter den store røde fanen for Mao Tse-tungs tenkning høyt i været. Den har tidligere innlagt seg fremragende fortjenester i proletariatets revolusjonære sak, og i dag yter den igjen veldige bidrag til den store proletariske kulturrevolusjon.

Formann Mao har oppfordret Folkets frigjøringshær til å yte aktiv støtte til de proletariske revolusjonære, og til å hjelpe til i industri- og landbruksproduksjonen. Dette er en stor strategisk åtgjerd av største betydning.

Frigjøringshæren har besluttsomt svart på Formann Maos appell. Den viderefører de fine tradisjonene med at den samtidig som den er en kampstyrke også er en kraft i det politiske arbeid blant massene og en produksjonskraft. Den støtter besluttsomt opp om de proletariske revolusjonæres kamp for å gripe makten, den driver aktiv propaganda for Mao Tse-tungs tenkning, den skaffer seg et fast grep over revolusjonen og stimulerer produksjonen. Den blir sterkt beundret av de revolusjonære massene, som begeistret støtter opp om den. Frigjøringshærens soldater er folkets ekte sønner, og Folkets frigjøringshær er en stor proletarisk revolusjonær armé.

Da den store proletariske kulturrevolusjonen trådte inn i en ny seierrik etappe over hele landet, sendte Formann Maos nære våpenfelle, nestøverstkommanderende Lin Piao ut en stor appell til Det kinesiske folks frigjøringshær: «Løft den store rode fanen for Mao Tse-tungs tenkning høyt i været, og gå alle sammen ut for å innlegge dere nye fortjenester i den store proletariske kulturrevolusjon.» Dette er et bevis på den store omsorg for, tiltro og oppmuntring til Folkets frigjøringshær.

Soldater fra folkets frigjøringshær, stasjonert i Tsingtau i Sjantung-provinsen, foranstaltet den 28. januar en væpnet demonstrasjon til støtte for byens revolusjonære opprører-komites overtakelse av makten. Denne aksjonen som Frigjøringshærens soldater gjennomførte var en sterk oppmuntring for de brede revolusjonære massene.

Den kampoppgaven som befalingsmennene og soldatene i Frigjøringshæren nå står overfor, består i å reagere på nestøverstkommanderende Lin Piaos store appell, fortsatt løfte den store røde fanen for Mao Tse-tungs tenkning høyt i været, stå urokkelig fast på de proletariske revolusjonæres side, kjempe skulder til skulder med dem og innlegge seg nye fortjenester i folkets tjeneste under den store proletariske kulturrevolusjon.

Som svar på Formann Maos store appell om å få et fast tak over revolusjonen og fremme produksjonen har en avdeling av Folkets frigjøringshær som er stasjonert i fjellstrøket Wutsjisjan på Hainan-øya, kommet til folkekommunen Tsjin Tsjiang for d hjelpe til med om plantingen av tidligrisen.

I den kampanjen lor revolusjonær kritikk og avvisning som nå pågår, slutter Frigjøringshæren seg til de proletariske revolusjonære over hele landet i avvisningen av Kinas Khrusjtsjov, så vel politisk, ideologisk som teoretisk. Sammen med de proletariske revolusjonære avviser frigjøringshæren helt og holdent den lille håndfull partifolk som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei, og den er med på å knuse det borgerlige hovedkvarteret.

Det kinesiske folks frigjøringshær er det proletariske diktaturets mektige støttepilar i Kina. Den er den sikreste garantien for at den store proletariske kulturrevolusjonen vil bli fullført.

Formann Mao lærer oss at vi må stole på og sette vår lit til massene, stole på og sette vår lit til Folkets frigjøringshær og stole på og sette vår lit til det store flertall av kadrene. Dette er de mest grunnleggende garantiene for den store proletariske kulturrevolusjons seier.

Oppmuntret av den utmerkede situasjon som nå rår er de proletariske revolusjonære over hele landet fast bestemt på å heise den store røde fanen for Mao Tse-tungs tenkning enda høyere. De er fast bestemt på å føre en utholdende kamp mot den lille håndfull toppfigurer i partiet som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei, de er fast bestemt på å forankre og utvikle det revolusjonære store forbundet og den revolusjonære «trippel-alliansen», grundig fullføre oppgavene for kamp, kritikk og omdannelse i alle distrikter og avdelinger over hele landet, fullføre den store proletariske kulturrevolusjonen og yte enda større bidrag til kampen mot imperialismen, den moderne revisjonismen og de reaksjonære i alle land, og støtte de undertrykte folks og nasjoners revolusjonære kamper over hele verden! De er fast bestemt på å yte enda større bidrag til den internasjonale kommunistiske bevegelsens store sak!

1. Lin Biao var på denne tida viseformann i KKP og forsvarsminister, i 1971 blei han avslørt som en kapitalistvandrer og forræder etter ett mislykka kuppforsøk som kan leses mer om i denne teksten. -TFM
2. Denne toppfiguren de sikter til er Liu Shaoqi. -TFM.