Denne teksten er hentet fra heftet “Leve den store proletariske kulturrevolusjon! Leve rødegardistene!” utgitt av kultur- og opplysningsavdelingen ved Folkerepublikken Kinas Ambassade i Norge, Oslo 1968.
Det har kun blitt gjort små endringer, derfor finner man en del ord og uttrykk i teksten som ikke blir så mye brukt i dag.
KINAS UNGDOM FOSTRES AV MAO TSE-TUNGS TENKNING
Tsjung Tsjing
Formann Mao Tse-tung er den røde solen i den kinesiske ungdommens hjerter
Kinas ungdom nærer en grenseløs kjærlighet til det kinesiske folks høyt aktede og avholdte leder, Formann Mao Tse-tung. De nærer en grenseløs kjærlighet til Mao Tse-tungs tenkning, de legger for dagen sin grenseløse lojalitet mot den, de tror fullt og fast på den og har en grenseløs respekt for den. «Formann Mao Tse-tung er den røde solen som aldri går ned i våre hjerter», «Fisken er avhengig av vann, melonen av sine ranker og det som de revolusjonære støtter seg til, det er Mao Tse-tungs tenkning»; «Av tusen eller ti tusen prinsipper er det første og viktigste prinsipp å studere Mao Tse-tungs verker»; «Intet er vanskelig for et menneske som er væpnet med Mao Tse-tungs tenkning».
I august 1966, da den glade nyheten ble kjent at sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti hadde fattet vedtak om å påskynde trykkingen og utgivelsen av Formann Maos verker i store opplag, vakte dette overstrømmende glede i hele nasjonen, og ungdommen av forskjellige nasjonaliteter jublet i kor: «Leve Formann Mao Tse-tung!» De sa som så: «I lange tider har vi nå ventet på å få tak i eksemplarer av Formann Maos veiker. Nå er våre forhåpninger endelig gått i oppfyllelse». Den kinesiske ungdommens 130 millioner fordyper seg i studiet av Formann Maos skrifter og betrakter dem som de veiledende prinsipper for sine handlinger. En tibetansk ungdom fra Lhasa-dalen sa: «Formann Maos verker er den mest revolusjonære bok, hvert eneste ord er en juvel og sannheten finnes i hver eneste setning.» Lo Yu-lan, datter av en fattig bonde fra huier-nasjonaliteten, som studerer ved universitetet i Ningsia, var altfor opprømt til å få fram et ord, da hun endelig holdt et eksemplar av de lenge etterlengtede Verker i utvalg av Mao Tse-tung, som hun nettopp hadde kjøpt, i hendene. Ungdommen fra forskjellige nasjonaliteter er samstemmige om at en revolusjonær kan greie seg med mindre mat og søvn, men ikke uten å studere Formann Mao Tse-tungs verker.
På beitemarkene i Sinkiang mobiliserte Tsjang Wen-hua, medlem av det kommunistiske ungdomsforbund, hele sin familie — en frigjort bondefamilie — i studiet av I folkets tjeneste, Til Norman Bethunes minne og andre artikler av Formann Mao. Hver gang faren, en gammel fattig bonde i slutten av femtiårene, sluttet a lese, utbrøt han lykkelig: «Hvert ord av Formann Mao er som talt rett ut av mitt eget sinn!»
Mao Tse-tungs tenkning lyser opp veien for den kinesiske ungdommens revolusjonering
Formann Mao Tse-tung, det kinesiske folks store lærer, store leder, store øverstkommanderende og store styrmann, nærer en grenseløs omsorg for den yngre generasjon og setter alvorlige håp til ungdommen. Han sammenlikner dem med «solen klokken åtte eller ni om morgenen» og han sier: «Verden tilhører dere. Kinas framtid tilhører dere.»
Formann Maos lære, slik den er sitert ovenfor, gjør Kinas ungdom fullt klar over det tunge ansvar som hviler på dem. De studerer Formann Maos skrifter, de omformer stadig sin ideologi i samsvar med Formann Maos anvisninger, og de er fast bestemt på a ville vie hele sin klokskap og hele sin styrke til den kinesiske revolusjon og verdensrevolusjonen.
Det som den store kommunistiske kjemperen Lei Feng likte best var å studere Formann Maos verker og følge hans lære. Han sammenliknet Formann Maos verker med «mat», «våpen» og «styreredskaper». Gang på gang leste han artikkelen Til Norman Bethunes minne.1 Kamerat Bethunes store internasjonalistiske og kommunistiske ånd gjorde et dypt inntrykk på ham. Han sa at så lenge et menneske levde, måtte det vie hele sin styrke og hele sitt liv til menneskehetens frigjøring og til den kommunistiske oppbyggingens sak, nettopp slik kamerat Bethune hadde gjort.
Lei Feng var blitt fostret med Mao Tse-tungs tenkning, og handlet til enhver tid i samsvar med Formann Maos anvisninger. Han inntok et fast standpunkt og hadde en sterk sans for kjærlighet og hat. I alle saker satte han partiets interesser over alt annet, han tok alltid revolusjonens behov som utgangspunkt og han tjente folket av hele sitt hjerte. Han var meget streng i sine krav til seg selv. Han arbeidet hardt og levde enkelt. Han var bade flittig og sparsommelig og hadde stor hengivenhet for andre uten tanke på seg selv. Han døde » som martyr for folkets interesser den 15. august 1962.
I begynnelsen av 1963 sendte Formann Mao, det kinesiske folks høyt aktede og avholdte leder, ut en oppfordring om a «lære av kamerat Lei Feng», og pekte dermed på den konkrete vei for den kinesiske ungdommens oppvekst i den sosialistiske revolusjonens og den sosialistiske oppbyggingens periode. Den kinesiske ungdommen svarte med den største glød og besluttsomhet på Formann Maos store appell. De bestemte seg for a stille store krav til seg selv og til enhver tid, i alle saker og på alle steder å omforme seg i samsvar med Mao Tse-tungs tenkning akkurat slik som Lei Feng hadde gjort. I løpet av de siste tre eller fire ar er det blant landets ungdom vokst fram millioner av revolusjonære helter av samme slag som Lei Feng, lojale mot Formann Mao, mot Mao Tse-tungs tenkning, mot partiet og folket. Ouyang Hai, soldat i Det kinesiske folks frigjøringshær, ofret heltemodig livet for a redde et tog fra avsporing, Wang Tsjieh, medlem av Kinas kommunistiske ungdomsforbund, satte livet inn for a redde tolv klassebrødre en gang det uventet oppsto fare for en krutteksplosjon; Marine-soldaten Mai Hsien-teh fortsatte a kjempe og ble på sin post trass i at han under et slag mot Tsjiang Kai-sjek-bandens pirater hadde fatt et alvorlig sår i hodet; Liu Ying-tsjun, en ekte folkets sønn, ofret med ære livet for a redde seks barn . . . Alle disse er store kommunistiske kjempere i Mao Tse-tungs æra. Mao Tse-tungs strålende tenkning er blitt tydelig legemliggjort hos dem.
Under den store proletariske kulturrevolusjonen trådte så borelag nr. 32111 fram — en gruppe heltemodige ungdommer — og den heltemodige kjemperen Tsai Yung-hsiang som gjorde seg bemerket i stråleglansen fra Mao Tse-tungs tenkning.
Heltene i borelag nr. 32111 satte blod og liv på spill for å redde en nyåpnet gasskilde fra det brølende flammehavet, og utførte med dette en heltedåd som ga gjenlyd over hele verden. Folk hedrer dem med navnene Ouyang Hais kollektiv, Mai Hsien-tehs kollektiv, Liu Ying-tsjuns kollektiv — navn på folk som har utført udødelige bragder for fedrelandet og folket.
Klokken 2.34 om morgenen den 10. oktober 1966 var et tog fullpakket av rødegardister på vei mot brua over Tsjien-tang-elva i Hangtsjov. Tsai Yung-hsiang, en attenårig soldat i Frigjøringshæren sto på vakt da han fikk øye på en svær tømmerstokk som la tvers over skinnene. Det var klassefienden som hadde plassert den der. I dette kritiske øyeblikk styrtet han til og fikk i all hast fjernet den. På denne måten reddet han brua og rødegardistene på toget, men selv var han blitt slått over ende av toget og ofret livet med sin heltedåd. Folk hyller Tsai Yung-hsiang som en ny helt av samme type som Ouyang Hai i Mao Tse-tungs store æra, som en av Formann Maos gode kjempere, som en god folkets sønn og som en lojal forsvarer av den store proletariske kulturrevolusjon.
Slik er den kinesiske ungdommens revolusjonære livssyn i Mao Tse-tungs store æra. Mao Tse-tungs tenkning er fyrtårnet som viser veien for den kinesiske ungdommens frammarsj, den får dem til å vokse hurtig opp på den proletariske revolusjoneringens vei.
Følg Formann Mao og marsjer fram i klassekampens sterke storm
Det kinesiske folks store lærer, Formann Mao Tse-tung, instruerer alvorlig ungdommen at de må gå ut i storm og regn og lære verden å kjenne, stålsette seg mot de store stormene og bølgene. Den kinesiske ungdommen følger Formann Maos lære, de væpner seg med hans teori om motsigelsene og om klassene og klassekampen i det sosialistiske samfunn, og de kaster seg ut i de tre store revolusjonære bevegelsene for klassekamp, kamp for produksjon og vitenskapelig eksperimentering, og de lærer seg å bli proletariske kjempere som ikke frykter noe i det hele tatt.
Den kinesiske ungdommen, som er væpnet med Mao Tse- tenkning, står fast på den proletariske revolusjonens side og har en sterk sans for kjærlighet og hat. I den tilspissede og kompliserte klassekampen greier de å trekke et skille mellom fienden og oss og også skjelne mellom rett og galt, og å kjempe besluttsomt mot alle skumle ord og gjerninger som rettes mot partiet, sosialismen eller Mao Tse-tungs tenkning.
I den store proletariske kulturrevolusjonen som nå feier som en storm over Kina, har store mengder revolusjonær ungdom, som tidligere var helt ukjent, væpnet seg med Mao Tse-tungs tenkning og danner nå fortroppen i den store proletariske kulturrevolusjon. Sammen med arbeidernes, bøndenes og soldatenes brede masser og sammen med de revolusjonære kadrene har de rettet voldsomme angrep mot de personer som sitter i maktstillinger og slår inn på den kapitalistiske vei, mot alle de seiglivede festningsverkene for borgerskapet og mot alle gjengangere og uhyrer i samfunnet.
Med Mao Tse-tungs tenkning som sitt våpen har de unge revolusjonære kjemperne rettet en voldsom ild mot det gamle undervisningssystemet. I et brev til sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti og til Formann Mao foreslo elever fra fjerde klasse i det tredje trinn ved Pekings Middelskole nr. 1 for piker, med revolusjonær glød at det gamle systemet med opptakelsesprøver for elever til høyere læreanstalter skulle sløyfes, og foreslo i stedet at elever som er ferdige med det høyere trinn av middelskolen, går rett ut blant arbeiderne, bøndene og soldatene, for å bli herdet i de tre store revolusjonære bevegelsene for klassekamp, kamp for produksjon og vitenskapelig eksperimentering. Dette forslaget har vunnet sterk tilslutning blant de revolusjonære lærerne og elevene. De har sagt: «Det vi vil tilintetgjøre er ikke bare det gamle eksamenssystemet, men de kulturelle lenkene som har bundet folket i tusenvis av år, arnestedet for revisjonistiske og borgerlige intellektuelle aristokrater».
I samsvar med kravet fra de revolusjonære lærerne og studentene, har sentralkomiteen i Kinas kommunistiske parti og statsråd fattet vedtak om å legge om det nåværende systemet med opptakelsesprøver for de som skal studere videre i høyere læreanstalter. Dette kloke vedtaket har i enda høyere grad styrket den revolusjonære begeistring hos mange unge mennesker med utdannelse, i deres kamp for en undervisningsreform og en revolusjon i undervisningssektoren.
Siden august 1966 har unge rødegardister, væpnet med Mao Tse-tungs tenkning dratt ut fra skolen og ut på gatene, hvor de med flygeblader, paroler og taler har drevet aktiv propaganda for Mao Tse-tungs tenkning og den store proletariske kulturrevolusjon. Med Mao Tse-tungs tenkning som sitt skarpe våpen har de rettet en rasende offensiv mot utbytterklassens gamle ideer, kultur, vaner og skikker. De har foreslått å skifte ut navnene på veier og gater som har et islett av føydalisme eller kapitalisme med nye navn med revolusjonær betydning.
Dette forslaget har fått begeistret tilslutning fra arbeidernes, bøndenes og soldatenes brede masser. Arbeiderne og personalet i mange forretninger, fabrikker og sykehus har i rask rekkefølge fjernet de gamle skiltene fra det gamle samfunnet, som var uttrykk for utbytterklassenes idéer, og satt opp nye skilt med revolusjonære navn.
Dessuten har rødegardistene, som er dristige i tanke, tale, i å bryte gjennom, i handling og i å gjøre revolusjon, trukket en for en av de gamle snylterne, blodsugerne og folkefiendene som hadde gjemt seg i de mørke krokene, fram i lyset. Alt det gull, sølv, verdisaker og andre skatter som de hadde stukket unna, har rødegardistene brakt fram i dagens lys. Deres hemmelige regnskaper, som var stukket bort i påvente av den gjenoppretting de håpet på, og alle deres forskjellige mordvåpen er også brakt fram i dagens lys, slik at folket kan se dem. Rødegardistene har i sannhet utført store bragder med sikte på å forankre det proletariske diktaturet i staten. De har i sannhet rusket opp i hele samfunnet og den gamle verden.
Fra 18. august til 26. desember 1966 mottok Formann Mao Tse-tung og hans nære våpen feile, kamerat Lin Piao, ved åtte mønstringer i alt over ti millioner revolusjonære lærere, studenter og rødegardister fra alle deler av landet. Formann Maos store omsorg og støtte er en kolossal oppmuntring for de unge revolusjonære kjemperne. Sammen med arbeiderne, bøndene og soldatene fra hele landet, driver de revolusjonære lærerne og studentene nå en alvorlig kritikk og kamp mot den borgerlige reaksjonære linjen i den store proletariske kulturrevolusjon. I denne store proletariske kulturrevolusjon, som savner ethvert sidestykke, blir Kinas ungdom herdet og vokser opp til pålitelige arvtakere av den proletariske revolusjonens sak.
Naturen omskapes og produksjonen anspores med Mao Tse-tungs tenkning
Etter at Kinas ungdom har tatt til med til enhver tid å studere Formann Maos verker og væpnet sin bevissthet med Mao Tse-tungs tenkning, er deres proletariske bevissthet blitt høynet. En åndelig kraft er blitt forvandlet til en veldig materiell kraft. De har lagt for dagen en dristighet i tanke og handling, og de har utrettet mange mirakler i den sosialistiske oppbyggingens store sak.
Den landskjente Tatsjing-befolkningen er folk som er væpnet med Mao Tse-tungs tenkning. På en tid da Kina støtte på store forbigående vansker, ble oljefeltet Tasjing åpnet under meget dårlige materielle forhold. Folket der hadde bare den blå himmelen over seg og de vidstrakte grasslettene under seg.
De unge arbeiderne og funksjonærene ved oljefeltet Tatsjing har et muntert ordtak som sier at «når driften ledes av folk som er væpnet med Mao Tse-tungs tenkning, da bøyer himmelen hodet, jorden serverer olje og oljekildene blir lydige». I 1965 ga partikomitéen ved oljefeltet oppgaven med å bore en 4000 meter dyp oljebrønn til borelaget «Hardbein», som hovedsakelig besto av unge mennesker. Hvordan skulle en bore en så uhyre dyp brønn? Var det i det hele tatt mulig a bore en så dyp brønn? Den gangen skaffet disse spørsmålene dem hodebry. Etter at de under ledelse av partilaget på stedet hadde studert Om praksis, Den dumme oldingen som flyttet bergene og andre artikler av Formann Mao om igjen og om igjen, besluttet de seg til å handle i samsvar med Formann Maos lære. De arbeidet som en mann, overvant vansker og til slutt lyktes det dem å framstille et nytt bor for boring i harde jordlag. Med et slikt bor greide de med framgang å bore en brønn som var hele 4 600 meter dyp.
«Lær av Tatsjing når det gjelder industrien!» Som svar på denne store appellen fra Formann Mao, det kinesiske folkets høyt aktede og avholdte leder, har det på Kinas industrifront vokst fram en stormbølge for å kappes med og innhente Tatsjing med hensyn til produksjon. Som en følge av dette er det i forskjellige deler av landet vokst fram bedrifter og ungdom av samme slag som i Tatsjing.
Som et resultat av skapende studium og anvendelse av Formann Maos verker, har utallige unge mennesker på landsbygda i betraktelig grad omformet sin ideologi. Selv om de arbeider ute på markene, har de hele verden i tankene. Den landskjente Tatsjai-befolkningen er også folk som er væpnet med Mao Tse-tungs tenkning. Etter å ha studert Formann Maos verker, framkastet medlemmene av Tatsjais produksjonsbrigade i Siyang-fylket i Sjansiprovinsen tanken om å « drive jordbruk for revolusjonen». Etter over ti års innsats har de forvandlet det gamle øde bakkelandskapet i Tatsjai til et nytt sosialistisk Tatsjai med en blomstrende kollektiv økonomi. Den yngre generasjon i Tatsjai har lagt for dagen en heltemodig and, med dristighet til å kjempe og gjøre revolusjon i kampen for å omskape naturen. I 1963 ble Tatsjai rammet av en alvorlig oversvømmelse, som man ikke hadde opplevd maken til i det siste århundre. Ungdomsforbundets avdeling på stedet organiserte øyeblikkelig ungdommen til å studere Formann Maos lære om å forlite seg på sin egen innsats og til hardt arbeid og atter hardt arbeid. Formann Maos lære har styrket ungdommen i troen på seg selv. I de vanskelige dagene organiserte 23 jenter seg i et lag de kalte «Jernjentene», og gikk i gang med arbeidet med å støtte opp de spede kornplantene på flere millioner mu jord som var blitt oversvømmet. Folket i Tatsjai greide til slutt å overvinne følgene av naturkatastrofen og tross alt få en god avling i hus det aret.
Formann Mao, det kinesiske folkets mest strålende leder, sendte ut en ny appell: «Lær av Tatsjai når det gjelder landbruket!» Og dermed ble det på Kinas landbruksfront satt i verk en kraftig bevegelse for å kappes med og innhente Tatsjai. Overalt blomstrer de røde blomstene fra Tatsjai. Framskredne avdelinger av samme type som i Tatsjai og unge mennesker av samme slag som der er vokst fram i forskjellige deler av landet.
Væpnet med Formann Mao Tse-tungs tenkning kvitter den kinesiske ungdommen på landsbygda seg med begrepet «privat eiendomsrett» og vil bli revolusjonerte bønder av en ny type, som helt og holdent vier seg til fellesinteressene og nærer en glødende kjærlighet til kollektivet.
***
Formann Mao sier: «Det er ungdommen som er den mest aktive og vitale kraften i et samfunn. De er de ivrigste til å lære og de minst konservative i sin tenkning. Særlig er dette tilfelle i sosialismens tidsalder.» Fostret i Mao Tse-tungs tenkning vokser Kinas ungdom opp til sterke og sunne mennesker og marsjerer fram langs den store proletariske kulturrevolusjonens vei.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.