KKP: Leve rødegardistene!

Denne teksten er hentet fra heftet “Leve den store proletariske kulturrevolusjon! Leve rødegardistene!” utgitt av kultur- og opplysningsavdelingen ved Folkerepublikken Kinas Ambassade i Norge, Oslo 1968.

Det har kun blitt gjort små endringer, derfor finner man en del ord og uttrykk i teksten som ikke blir så mye brukt i dag.

Leve Rødegardistene!

Midt oppe i stormen fra Kinas store proletariske kulturrevolusjon, som har rystet verden, organiserte Kinas revolusjonære ungdom, som er fostret av Mao Tse-tungs alltid seirende tenkning, en rødegardistbevegelse, som siden da er blitt hyllet som en banebrytende landevinning for den internasjonale kommunistiske bevegelse. I samme øyeblikk som denne nye, livskraftige bevegelsen kom til syne på Østens horisont, ble den mottatt med kjærlig omsorg og begeistret oppmuntring av det kinesiske folks store leder, Formann Mao Tse-tung. Formann Mao sa til de unge rødegardistene: «Jeg gir dere min faste støtte!» Siden da er rødegardistene stadig vokst i antall og styrke og blitt en mektig kulturrevolusjonær armé.

Helt fra begynnelsen av er rødegardistene med den uredde revolusjonære ånd og de dristige handlinger blitt beundret av verdens revolusjonære folk, som betegner 1966 som «Rødegardiståret», det år da Kinas røde garder vokste fram under revolusjonen. Alle revolusjonære verden over forsvarer og støtter aktivt rødegardistene. De hyller med den største varme Kinas unge revolusjonære banebrytere og sier: «Utmerket!»

I en rekke land har progressive aviser og tidsskrifter hyllet framveksten av de røde gardene i lederartikler og andre artikler med overskriften «Leve rødegardistene!», eller de har utgitt spesielle «Rødegardistnummer» for å gjøre sine lesere kjent med deres revolusjonære bragder. Studenterungdommen i mange land har holdt møter og sendt ut bulletiner for å gi uttrykk for sitt ønske om å lære av «den nye generasjon i Kina som fostres av Mao Tse-tungs tenkning». Den laotiske forfatteren Saouvanthon, som star i de første rekkene av den patriotiske kampen mot den amerikanske aggresjonen, har skrevet et lidenskapelig dikt «Til rødegardistkjemperne», og har personlig skrevet det av på en rød silkefane, som han har sendt de kinesiske rødegardistene.

Fra alle deler av verden har mange revolusjonære fra sine poster i arbeidet og kampen sendt hyllningsbrev og hilst Kinas rødegardister som «støtbrigaden for verdens revolusjonære». En sørafrikansk venn, Kandjou, skrev: «Alle revolusjonære folk i verden hilser den store proletariske kulturrevolusjonens unge og heltemodige rødegardister», fordi «Kinas rødegardister er en revolusjonær støtbrigade, som det ikke finnes make til i verdenshistorien».

Revolusjonære over hele verden nærer sterk beundring for de kinesiske rødegardistenes «faste og klare klassestandpunkt», for at de «trekker en skarp skillelinje mellom klassefienden og seg, mellom rett og galt», for «deres styrke, mot, faste tro, livskraft og raske opptreden», og de verdsetter deres «innbitte hat til fienden og dype klassefølelser for folket» meget høyt. En polsk venn ga uttrykk for at verdens revolusjonære folk er fast forvisset om at «med Formann Mao Tse-tungs kloke ledelse og rødegardistenes revolusjonære ånd har vi intet å frykte».

Med besluttsom støtte fra og i nært samarbeid med arbeiderne, bøndene og soldatene — hovedkraften i Kinas store proletariske kulturrevolusjon — «lager» rødegardistene «historie», «utretter mirakler» og «gjennomfører store revolusjonære bragder», og deres revolusjonære aksjoner «vil bli nedtegnet i historiens annaler om klassekampen under verdensproletariatets ledelse». Slik verdsetter revolusjonære folk verden over rødegardistenes revolusjonære heltedåder. Det italienske tidsskriftet Den marxist-leninistiske ungdom understreker at «rødegardistenes kamp er et av de største bidrag det kinesiske folk har ytt til menneskehetens framsteg». Den franske avisen l’Humanite nouvelle peker på at «Under ledelse av Mao Tse-tung, vår tids Lenin, feier de unge kinesiske rødegardistene vekk all skitt og lort fra fortiden, de feier vekk all gjenværende innflytelse fra føydalismen, kapitalismen og imperialismen. De baner vei for et nytt kjempesprang framover i Kina. Deres erfaringer og seier vil komme den internasjonale marxist-leninistiske kommunistiske bevegelsen til gode.» Det nasjonale byrå i Belgias kommunistiske ungdomsforbund slo i en resolusjon fast: «Rødegardistene som er trofaste mot den eldre generasjons revolusjonære tradisjoner og følger eksemplet fra den ærerike Folkets frigjøringshær, er i sannhet blitt et nytt instrument for proletariatets diktatur.»

Revolusjonære folk i andre land har med begeistring hyllet Kinas rødegardister som «en mektig millionhær, som under Formann Mao Tse-tungs kloke ledelse uredd bryter ned den gamle verden», «trofast gjennomfører oppgaven med å utrydde utbytterklassenes gamle idéer, kultur, vaner og skikker, og fostrer proletariatets nye ideer, kultur, vaner og skikker», som «de som tilintetgjør den gamle verden og skaper den nye».

Utenlandske revolusjonære nærer den største beundring for de kinesiske rødegardistenes «uendelige lojalitet mot og inderlige kjærlighet til Formann Mao Tse-tung og deres hengivenhet for marxismen-leninismen». Beqir Balluku, medlem av det politiske byrå i sentralkomiteen for Albanias Arbeiderparti, viseformann i ministerrådet og minister for det nasjonale forsvar, peker på: «Rødegardistkjemperne gjennomfører på strålende og omhyggelig vis Formann Mao Tse-tungs retningslinjer, de marsjerer besluttsomt fram langs Formann Maos revolusjonære vei og forsvarer den proletariske revolusjonære linjen som Formann Mao representerer.»

Revolusjonære i mange land har betegnet rødegardistene som «verdige forsvarere av Mao Tse-tungs store tenkning» og som «avantgarden i propagandaen for Mao Tse-tungs tenkning». Govinda, en venn fra Nepal, uttalte at rødegardistene «er en god generasjon så vel av det kinesiske folk som av verdens revolusjonære folk, fordi de studerer Formann Mao Tse-tungs verker, følger hans lære og handler i samsvar med hans anvisninger». Da en venn fra Ceylon skulle fortelle om sine inntrykk fra et besøk han nylig hadde avlagt i Kina, sa han: «Overalt hørte vi rødegardistene lese høyt sitater av Formann Mao, synge sanger til den store lederen Formann Maos pris og gjøre propaganda for hans tenkning. Vi var alle sammen dypt rørt over deres grenseløse kjærlighet til Formann Mao og over deres revolusjonære begeistring.»

Rødegardistene, som er blitt stålsatt og herdet i den store proletariske kulturrevolusjonens flammer, blir en «mektig reserve for Det kinesiske folks frigjøringshær» og «en kinesisk mur i forsvaret av Det røde Kina». Derfor føler revolusjonære i alle verdens land «seiersgleden og har en klippefast tro på Kinas framtid». Progressive japanske venner har formet sin hyllest slik: «Rødegardistene er fast bestemt at de skal herde seg i den store kulturrevolusjonens flammer, slik at de blir de påliteligste arvtakerne av proletariatets revolusjonære sak, de frykter verken strabaser eller døden, de vier seg helt og holdent til revolusjonen og tjener folket av hele sitt hjerte». En burmesisk ungdom ga uttrykk for sin faste forvissning om at «med rødegardistene, som har dristighet nok til å storme fram og gjøre revolusjon, vil den proletariske politiske makt i Kina alltid være en uinntakelig festning».

Verdens revolusjonære betrakter de kinesiske rødegardistene som ungdom som «verdens revolusjonære folk kan sette sitt håp til», som «de rødeste og mest revolusjonære forsterkningene, som driver verdensrevolusjonen framover» og som «den proletariske internasjonalismens avantgarde». En kjent skikkelse i Uruguays kulturliv, E. Salvador Porta, uttalte: «Rødegardistene er ikke bare den kinesiske revolusjonens, men også verdensrevolusjonens tapre banebrytere». En amerikansk venn har sagt at rødegardistene legger seg «den kinesiske revolusjon og verdensrevolusjonen på hjertet. De kriterier de benytter når de skal trekke et skille mellom rett og galt er Mao Tse-tungs tenkning, proletariatets interesser, den kinesiske revolusjonens og verdensrevolusjonens interesser.» Avisen Barisam i Singapore peker på at de kinesiske rødegardistene «er kapitalismens og revisjonismens svorne fiende og vil komme til å tilintetgjøre dem».

De kinesiske rødegardistene har gitt verdens revolusjonære ungdom et strålende eksempel. Revolusjonær ungdom i mange land har uttalt at de «med respekt i sine hjerter vil lære av rødegardistene» at de vil «følge rødegardistene på marsjen fram», at de «alltid vil være revolusjonære opprørere og besluttsomt gjøre revolusjon i samsvar med Formann Mao Tse-tungs tenkning». Progressiv ungdom i de fem verdensdelene har gitt sine organisasjoner navnet «Røde garder».