Bilde: Forræderen Prachanda taler.
Av en gjesteskribent
Fra 1996 til 2006 ble det ført en fremgangsrik folkekrig i Nepal under ledelse av Nepals Kommunistiske Parti (Maoistene). Folkekrigen ble forrådt av partiledelsen, tross enorme ofre fra massene og at de i 2006 kontrollerte det meste av landet. Nå kapitulerer en av partilederne på nytt.
Partiet og revolusjonen var fra 1996 ledet av erkerenegaten Prachanda, og titusenvis av revolusjonære ofret livet i kampen. Nepal er av verdens fattigste land, og med sine 20 millioner innbyggere blir det en ministat sammenliknet med sine to naboland Kina og India, som lenge har hatt enorm innflytelse på landet.
Yankee-imperialismen, og før den britisk imperialisme, er også tungt inne i Nepal og var svært innvolvert i den reaksjonære statens kontrarevolusjonære krig mot folket fra 1996 til 2006. Gjennom 2006 inngikk Prachanda flere diplomatiske avtaler, og gjennom en allianse med de 7 borgerlige og småborgerlige parlamentariske partiene i landet ble det dannet en felles front mot det råtne kongedømmet. Kongen falt, og Prachanda raserte folkehæren, leverte inn våpnene til FN og gikk for fullt inn i den parlamentaristiske hengemyra.
Bilde: En lattermild Prachanda til venstre, etter nye avtaler med Kinas lakeier i Nepal.
Dette førte til flere splittelser i partiet, men de to fremste utbryterpartiene har ledere som bærer mye ansvar for blindsporet folkekrigen ble ført inn i. Kiran leder et parti [CPN (Revolutionary Maoist)] og Biplav et annet [CPN]. Begge partiers ledere har vist en eklektisk tilnærming til læra om folkekrigen, og de snakker for eksempel om “folkeopprør” og “forent folkerevolusjon” i stedet for ganske enkelt folkekrig. De har også lagt for dagen enkelte merkelige teorier om imperialismen og vist stor vilje til “fredsforhandlinger” og samarbeid med revisjonistene.
CPN (ledet av Biplav, også kjent under sitt fødenavn Chand), har nå ifølge Al-Jazeera inngått en fredsavtale med den revisjonistiske regjeringa i landet. Etter noen år med tilspisset kamp og væpna aksjoner, ser det ut til at CPN igjen inngår kompromisser med den byråkratkapitalistiske gamle staten.
Den ideologisk-politiske forvirringen skapt av de “kreative” lederne i Nepal endrer ikke det faktum at kommunismen har et uhyre sterkt fotfeste blant de nepalske massene. Fattigdommen er enorm og landet er under ekstremt press fra imperialistene som griper direkte inn i kampene i landet. Massene har vist sin kampvilje gjennom 10 år med folkekrig, og selv om denne er satt kraftig tilbake gjennom ledernes kapitulasjon for reaksjonen, kan ikke erfaringene og martyrenes blod vaskes så lett vekk.
Det finnes allerede virkelige maoister som kjemper for nye impulser i landets revolusjonære bevegelse, noe vi blant annet har sett ved at Kommunistisk Kjerne Nepal skrev under 1. mai-erklæringen “Legg vekk illusjonene og kast dere inn i kampen!” i 2020. Det er med andre ord ikke slik at folkekrigen på noe vis var forgjeves. Det må også presiseres at den førte til det reaksjonære kongedømmets fall i 2006, og at det heiste den røde fana over Himalaya-fjellene. Martyrenes ofre vil leve videre og deres blod vil gi næring til nye kamper.
På den andre sida må revolusjonære trekke de avgjørende lærdommene fra kapitulasjonen og forræderiet i Nepal. Dette ble hele tiden pakket inn i “taktikk” og “forhandlinger”. Prachanda forsøkte hele tiden å selge kapitulasjonen inn som noe midlertidig, og hevdet at å integrere folkehæren i den reaksjonære borgerlige hæren ville styrke og ikke svekke revolusjonen. Også den ideologiske uklarheten, og erklæringene om “en sosialisme for det 21. århundre”, “Prachanda’s vei” og Biplavs “vi trenger en ny syntese”, er fjernt fra marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, slik den forstås og forklares av formann Gonzalo. Den forvirringen de nepalske lederne har sådd om maoismen og folkekrigen, politisk uttrykt i parlamentarisme og “fredsforhandlinger”, avslører deres ideologiske tilkortkommenhet eller deres bevisste forræderi allerede på et tidlig tidspunkt.
Den heroiske folkekrigen kan som sagt ikke viskes vekk, men forræderne har ødslet med massenes blod og brukt massenes liv som forhandlingskort. De har klatret på folkets rygg og nådd “maktens tinde” innenfor byråkratkapitalismen. Her selger de folk og land til imperialistene, ved skitne avtaler med USA, India og Kina. Det kan aldri glemmes, det kan aldri tilgis, og sentrismen og kompromissvilligheten fra enkelte ledere for “venstrefløyen”, avslører deres egen karakter til det fulle.
Folkekrigen må på nytt initieres i Nepal, og det er en historisk lov at dens vrede flammer vil fortære kapitulantene og forræderne når den marsjerer framover på nytt.
Referanser
Nepal gov’t signs peace accord with banned Maoist splinter group
Legg vekk illusjonene og kast dere inn i kampen!
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.