Voldsom politi-opptrapping mot aktiv antifascisme

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Etter at muslimhaterne i SIAN ble møtt med en rekke kjempende og militante kamper i 2020 og tidlig i 2021, har politi og andre myndigheter utviklet en voldsom motkampanje mot den aktive antifascismen, hvor de tar i bruk en rekke forskjellige former for represjon.

Kampkomiteen har skrevet om motmarkeringene de siste månedene på Furuset og Kontraskjæret i Oslo, samt i Bergen, i Stavanger, Kristiansand og Trondheim. For å stanse nye moralske nederlag for politiet, har disse iverksatt en sterk motoffensiv mot den aktive antifascismen. Reportasjene hos Kampkomiteen, samt en rekke øyenvitneskildringer og rapporter TFM har mottatt, viser hvordan staten har brukt enorme ressurser for å kvele motstanden mot rasismen til SIAN.

Først noen ord om SIAN: Dette er en latterlig gruppe av utskudd, som mange bare ler av. Det er ingen grunn til å fremstille dem som spesielt farlige i seg selv. Men SIAN må forstås som bare ett av mange uttrykk for en mye større og farligere bevegelse av hets og trakassering av muslimer i Europa og Nord-Amerika. Der SIAN ferdes, har de som funksjon å åpne vei for “moderat” rasisme mot muslimer, og de aktiviserer og engasjerer sympatisører og potensielle nye rekrutter.

Vi må forstå hetsen mot muslimer i sammenheng med USA-imperialismen og de europeiske imperialistenes kriger mot muslimske land i Vest-Asia og Nord-Afrika. Det er ingen tilfeldighet at den økte rasismen mot muslimer sammenfaller med krigene mot Irak, Somalia, Afghanistan, Libya og Syria. Det er heller ingen tilfeldighet at antallet flyktninger til Europa har økt nettopp fra disse landene, og at det således er slik at rasismen mot muslimer får en særstilling.

Vi kan ikke forstå hvorfor staten og politiet verner SIAN, og ikke bare verner dem, men bruker titalls millioner på å beskytte dem – uten å overdrive – ved å aktivisere enorme ressurser, både i personell og materiell, uten at vi forstår at den norske imperialistiske staten har en objektiv interesse av hetsen mot muslimer. Selv om norske politikere rutinemessig tar avstand fra grupper som SIAN, må vi ikke glemme at Erna Solberg og en rekke andre politikere som har sittet i hennes regjering, for eksempel Sylvi Listhaug, igjen og igjen har bidratt til hetsen mot muslimer.

På denne bakgrunnen vil vi løfte fram noen metoder politiet har tatt i bruk for å kvele motstanden mot SIAN, og særlig slå hardt ned på muslimske ungdommer fra arbeiderstrøkene rundt om i landet:

1. Politiets forebyggende grupper har gjennomført “bekymringssamtaler”, konfliktråd og “frivillige samtaler” men en rekke ungdommer og foreldre.
2. Politiet har fått hjelp til å legge press på disse av fotballtrenere og andre som jobber med “frivillighet”.
3. Politiet har forsøkt å få skoler og lærere til å hjelpe seg, blant annet ved å be dem om informasjon, men også be advare elever mot å dra på demonstrasjoner.
4. Frivillige organisasjoner har opptrådt som “demonstrasjonsvakter” med det uttalte målet for øyet å hindre ungdommer og aktivister fra å “gå over streken”, altså rett og slett å være en førstelinje for politiet i å hindre angrep på SIAN.
5. Frivillige organisasjoner, og her må vi minne om at disse finansieres i hovedsak av staten, har arrangert konkurrerende markeringer for å trekke folk vekk fra motdemonstrasjonene.
6. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har trakassert mange personer de har pekt ut som aktivister, ved å ringe og også å oppsøke dem ved boliger og arbeidssteder.
7. Politiet i Oslo, som har spesialkompetanse på å bekjempe opptøyer, har sendt personell og materiell, blant annet pansrede kjøretøy, for å både bistå og drive opplæring i de andre byene.
8. I tillegg til politi utrustet for opptøyer, er det enkelte steder brukt store mengder sivilt politi, som også har gått inn i demonstrasjoner og aktivt delt dem opp eller pekt ut de mest aktive.
9. Enkelte “antirasister” har bistått politiet ved å peke ut for politiet, ungdom og aktivister som har vært spesielt aktive eller militante, og noen av disse er på grunn av dette blitt dratt ut av demonstrasjoner.
10. På Kontraskjæret i Oslo sentrum gjennomførte politiet en uprovosert angrep på motdemonstrasjonen da denne var i ferd med å trekke seg tilbake, og en rekke personer er blitt arrestert og det er tatt ut siktelser og delt ut store bøter.
11. Politiet har brukt droner og helikopter (!) ved flere anledninger, og enorme sperringer er satt opp, slik at de har vært utrustet til å potensielt møte ganske store opptøyer.

Dette er en rekke eksempler på hvordan politiet utvikler represjonen på mange områder, og på flere nivå, hvordan de får hjelp av nyttige idioter og rene politiagenter, og må forstås på to måter: For det første må det forstås som et uttrykk for utviklinga både av reaksjonen og revolusjonen i verden, det vil si både som uttrykk for at de borgerlige statene blir mer reaksjonære og undertrykkende, og at massenes kamp og motstand øker og de objektive forholda for revolusjonen modnes over hele verden. For det andre må vi her og nå forstå at politiet ikke ser på kampene rundt SIAN som et isolert fenomen, eller som noe som kun handler om disse, men som en anledning til å gi trening og opplæring i bekjempelse av opptøyer og til å kartlegge folk som kjemper. Dessuten får de brukt nytt utstyr, nye konsepter og de får begrunnet økte bevilgninger.

Kort sagt må ikke represjonen forstås isolert, men i sin rette kontekst. Den må dessuten forstås ikke som et uttrykk for statens og politiets styrke, men tvert om som et uttrykk for at den borgerlige staten er svekket, og at vi går nye kriser og nye kamper i møte. Den såkalte stabiliteten slår sprekker, selv i et av verdens rikeste land. De enorme kreftene som er brukt mot massenes kamp i år beviser dette.

Referanser

Demonstrasjon mot SIAN på Furuset

Demonstrasjon mot SIAN i Bergen

Demonstrasjon mot SIAN angrepet av politiet

Antifascistisk demonstrasjon mot SIAN i Stavanger

Demonstrasjon mot SIAN i Kristiansand

Antifascistiske demonstrasjoner i Oslo

Trøndelag: Tre kampdager med protester mot rasister