Skrevet av en bidragsyter for TFM.
På formiddagen lørdag 29. oktober ble Oslos innbyggere møtt av at mellom 30 og 50 nazister marsjerte opp Karl Johans gate. I utgangspunktet sto politiet på sidelinjen og ga dem fritt spillerom, før 35 nazister til slutt ble pågrepet for å ikke rette seg etter politiets forsøk på «dialog».
Før dette fikk de ikke bare trampe gjennom et barnearrangement hvor foreldre og barn måtte vike for fascistene, men de fikk fremføre en appell helt inntil Stortinget uten innblanding.
Politiets innsatsleder Erik Hestvik svarer VG på spørsmålet «Kan du si noe mer om hva som førte til at det ble noen sammenstøt, også gå litt mer inn på hendelsesforløpet?» at:
«Nå er det sånn i dette landet at vi ønsker å legge forholdet til rette for enhver ytring og det innbefatter den grupperingen som vi sto overfor i dag, men når vi da tar kontakt og det ikke er et klima for dialog, så er det vanskelig å legge forholdene til rette. Så det er politiets utgangspunkt at vi legger forholdene til rette for ytringsfrihet, men det krever en viss dialog, og den var ikke til stede i dag.»
Med dette er det klart at politiet prinsipielt ikke har noen interesser eller ønsker om å bekjempe fascisme i Norge, men slår ring rundt dem så lenge de er villige til å «gå i dialog». Rammene for disse spillereglene eller hva slags dialog det i det hele tatt er snakk om blir det verken spurt om eller kommentert videre i intervjuet fra noen av mediene som var tilstede, eller hva konsekvensene av å la fascister operere lovlig kan utvikle seg til å bli. Utsagnet fra innsatslederen viser videre at politiet ikke har problemer med å samarbeide med nazister – det er i politiets forståelse deres pliktige rolle å legge til rette for nazister i det borgerlige demokratiet om de selv måtte ønske dette. Historisk burde dette ikke være ukjent, da det norske politiet samarbeidet med nazistene under okkupasjonen av Norge.
Videre poengteres det av politiet selv at de ikke ønsker sammenstøt mellom folk med «ulike meninger». Nazister kan altså rekruttere reaksjonære og trakassere masser som de vil i Norge når politiet godkjenner det, og de vil angripe dem som ønsker å bekjempe fascisme. Koblingen mellom nazistiske «meninger» og politiske mål tåkelegges i praksis slik og enda verre sidestilles med dem som ser at den norske statens politi og rettsapparat ikke beskytter massene og deres interesser.
Ved å framstille den fascistiske provokasjonen som «noen med ulike meninger» enn vanlige folk i gatene som samlet seg og ropte slagord, prøver politiet å posere som ytringsfrihetens voktere og beskyttere av «ro og orden», der alles interesser liksom tas hensyn til. I tillegg blir den fascistiske terrorgruppen DNM dysset ned og bagatellisert. For å spisse det litt: Organiserte fascister med program, taktikk og politiske mål likestilles med uorganiserte masser som spontant reagerer med avsky mot sine dødsfiender og undertrykkere.
Som om dette ikke var nok uttaler politiet seg slik til TV2 vedrørende DNM:
«Grupperingen er formentlig i konflikt med grupperinger fra venstresiden, og politiet har iverksatt tiltak for å forhindre ytterligere ordensforstyrrelser, meldte politiet.»
I lys av dette er det klart at politiet ikke ser fascister som en trussel, men at det er «grupperinger på venstresiden» som er hovedproblemet og som kan gjøre situasjonen ute av kontroll. Det er altså ikke DNM i seg selv som skaper «ordensproblemer» eller er i konflikt med demokratiet, men de som er uenige med dem og som er del av «grupperinger på venstresiden».
Politiets tafatte håndtering og prinsippløshet kommer tydelig fram i opptak gjort av Filter Nyheter. Kun med spinkle advarsler og med null motstand får nazistene rope både slagord og holde appeller:
Hvordan kan det likevel ha seg at de ble anholdt av politiet? Det var nemlig ikke fascistenes opptøyer, provokasjoner eller slagord som «stans vid gränserna» og «leve nasjonalsosialismen», men frykten for den folkelige motstanden fra massene. Som en billig og dårlig unnskyldning valgte politiet å vektlegge at gruppa ikke hadde varslet på forhånd, til tross for at de lot dem marsjere inntil den folkelige motstanden trappet opp. Og derfor måtte marsjen stanses – for DNMs egen sikkerhet.
Slik blir politiets egen framstilling som forkjempere av ytringsfriheten og tryggheten til alle ikke noe annet enn hult frasemakeri. For hvem sin «ro og orden» beskytter de til syvende og sist? I hvilket samfunn får fascister beskyttelse av staten under dekke av «ro og orden» og «ytringsfrihet»? I og med at alle stater er klassediktaturer, er det under imperialismen borgerskapet som besitter den politiske makten, og det er ivaretakelsen av dette samfunnet med alle midler politiet kaller «ro og orden». Ikke bare avslører dette fascismens borgerlige klassekarakter, men igjen også det norske politiet og den norske statens borgerlige klassekarakter.
Vitende eller ikke om de selv ville ha blitt arrestert, kjempet motdemonstranter som stilte opp for de demokratiske rettighetene og de som sluttet seg til dette, mot fascismen denne lørdagen. Den kjempende moralen er ikke uvanlig for de som kun har en verden å vinne. Imens gjenspeiler den forråtnede moralen hos politiet det som revolusjonære allerede vet kommer til sist: døden til det imperialistiske samfunnet og oppgjøret med dets lakeier.
Ingen fascister i våre gater!
Referanser
Nazister marsjerte over barnas tegninger: – Skandaløst – NRK
35 pågrepet under nynazistisk demonstrasjon i Oslo – VG
35 pågrepet i Oslo etter opptøyer – TV2
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.