Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Regjeringen har vedtatt et «forbud» mot innleie av arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer innen byggebransjen i Oslo, Viken og gamle Vestfold, med en utfasingsperiode fra 1. april til 1. juli. Det er likevel tydelig at det ikke er slutten på midlertidige ansettelser.
I 2000 ble et generelt forbud mot inn- og utleie av arbeidskraft i Norge opphevet. Siden den gang har vi sett et arbeidsliv mer preget av innleie av arbeidskraft i form av midlertidige ansettelser, i motsetning til faste stillinger. Vi har sett at i takt med utviklingen har begrepet vikarbyrå gradvis blitt erstattet med ordet bemanningsbyrå, som tydelig er uttrykk for hensikten. Innen deler av bygg- og anlegg har ansettelse i bemanningsbyråer vokst til å bli regelen heller enn unntaket. I undersøkelser i Oslo og Akershus har det blitt registrert at én av tre bygningsarbeidere er innleid.
I kapitalismen må arbeiderklassen selge sitt arbeid for å skaffe midler til å leve. Men arbeideren får bare en brøkdel av den reelle verdien av arbeidet sitt. Resten kalles merverdien, som etter andelen for driftskostnadene er trukket fra fortsatt utgjør en betydelig andel som går til arbeidskjøperen (som feilaktig som oftest kalles arbeidsgiver) i form av profitt – til sjefene og eierne i selskapet. Utbyttingen tilsløres ved at den utbetale lønna framstilles som verdien av arbeidet, mens denne i virkeligheten kun utgjør en brøkdel.
Med innleie av arbeidskraft i form av bemanningsbyråer deles merverdien opp mellom bemanningsbyrået og selskapet som hyrer inn arbeiderne. På kort sikt er dette dyrere for selskapet som hyrer inn arbeidskraften, men på lang sikt tjener de betydelig på det, noe som kommer til uttrykk helt konkret i at selskaper i bl.a. byggebransjen i større grad har tatt i bruk innleiearbeidskraft framfor å ansette hos seg selv i løpet av de siste to tiårene. Ved å dele en del av den utbytta merverdien med bemanningsbyrået, overtar bemanningsbyrået ansvaret med å håndtere lønns- og ansettelsesforhold. Byggselskapene kan hyre inn og betale arbeiderne nøyaktig når de absolutt trenger de, og ikke en dag mer, slik at de kan videre maksimere profitten sin ved å spare penger på denne måten. Men enda mer sentralt er at strid om lønns og ansettelsesforhold ikke påvirker byggselskapene. En streik vil kun lamme bemanningsbyrået og ikke byggselskapet, som kan fortsette driften ved simpelthen å leie inn fra et annet bemanningsbyrå, og slik er det et potensielt fullbyrdet system for streikebryting. I tillegg gjør bemanningsbyråenes splintrede natur, i form av at de ansatte arbeiderne sendes og spres ut til ulike prosjekter til svært ulik tid, at det gjør det vanskeligere (men likevel fult mulig) å fagorganisere seg.
Innleie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser har gjennom tidene gått gjennom ulike grader av innstramminger og frislipping. I 2017, 2018, 2019 og 2021 ble det gjennomført politiske streiker blant fagorganiserte delen i byggebransjen mot bemanningsbyråer. Etter voksende forakt for bemanningsbyråer blant massene innførte regjeringen innstramminger for bemanningsbyråer som trådde i kraft 1. januar 2019, men ting ble ikke endret i det vesentlige for bygningsarbeidere flest. Etter lovforslagene trådde i kraft ble de ansatte kalt inn og gitt «fast ansettelse» med mindre stillingsprosenter, med alt fra 40-prosentstilling til så lite som 5-prosentstilling, selv om disse jobber 100 prosent. Med en slik ordning har den ansatte kun krav på lønn som tilsvarer stillingsprosenten, slik at etter at den bestemte prosentandelen av et årsverk er inntjent, har ikke bemanningsbyrået lenger lønnsplikt ovenfor arbeideren ut året. Det vil si at fra det tidspunktet når en bygningsarbeider i en slik situasjon er «mellom oppdrag», eller ikke får oppdrag av bemanningsbyråene, så får de heller ikke betalt. Resultatet er en svært usikker jobbsituasjon.
At regjeringen nå innfører et «forbud» mot den forhatte bemanningsbransjen er ikke overaskende. TFM har tidligere ved flere anledninger skrevet om krisa i Arbeiderpartiet, hvor meningsmålinger viser en rekordlav tilslutning. Derfor kan ikke dette sees som noe annet en et håpløst tiltak fra Ap-regjeringen i et håp om å få økt støtte i befolkningen. At det er dette som er motivet og ikke et prinsipielt moralsk spørsmål tydeliggjøres ved at innleie ikke «forbys» innen byggebransjen generelt, den «forbys» kun i Oslofjordområdet (der en stor andel av det norske proletariatet likevel befinner seg, og i Ap-regjeringens øyne: en betydelig andel potensielle å inntjene støtte fra).
Som med innstrammingene i 2019 vet vi at bemanningsbyråene vil prøve å finne måter å omgå dette «forbudet» på. Bemanningsbyrået Stolt, kjent for grove utbyttingsforhold, publiserte i siste kvartal av 2022, da det ble tydelig at et «forbud» kom til å bli innført, en annonse der de forklarer til sine kunder sin plan for å sno seg rundt «forbudet». En modell det blir tydelig at bemanningsbyråene generelt kommer til å gå for. Omjusteringen vil innebære at bemanningsbyråer, som Stolt, rekrutterer arbeidere til å være ansatt i bedriftene direkte, men med midlertidige kontrakter, noe som viderefører det grunnleggende i bemanningsbransjen med usikre ansettelsesforhold. I annonsen skriver Stolt: «Alt nødvendig papirarbeid, søknader, etc. Tar vi oss av – den primære forskjellen fra tradisjonell bemanning er at ansettelsen gjøres i din bedrift. … Når behovet er over sørger vi for at medarbeideren får tilbud om et nytt oppdrag/ny ansettelse hos et annet selskap. … Den totale kostnaden for tjenesten er den samme som ved tradisjonell bemanning.»
I Folketrygdloven § 8-24. står det at «For å få rett til å nytte egenmelding må arbeidstakeren ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder.» Med den nye modellen med serier med midlertidige kontrakter, vil denne retten etter alt å dømme være i stor grad eller til og med fullstendig fraværende. Med andre ord er det i praksis en snikfrarøving av en elementær rettighet, av en seier erobret som resultat av mange tiår om ikke hundre år med kamp.
Videre er det grunn til å tro at dette «forbudet» vil kunne bli opphevet igjen etter neste stortingsvalg 2025. Men det er tydelig at uansett hvem som måtte vinne valget, så vil ingenting endre seg i det vesentlige. Staten er borgerskapets stat, og borgerskapet har ulempene (for de; fordelene) med bemanningsbyråer i sine klasseinteresser. Til den grad de ulike borgerskapets partier tar ulike standpunkt ovenfor begrensninger av innleie av arbeidskraft, så er dette kun nyanser av en umiddelbar taktikk med hensikt å bevare den gamle orden, borgerskapets herredømme. Vi ser at ingenting kommer av seg selv, at ingenting kommer «i gave fra oven». Alle seire, alle framskritt har blitt erobret gjennom innbitt kamp. I 1992 gjennomførte transportarbeiderne på Tollpost-Globes (i dag Postnord) godsterminal på Alfaset i Oslo en «ulovlig» streik mot innleie. I 1994 ble det gjennomført nok en «ulovlig» streik med samme formål på SAS-hotellet i Oslo. Sammen resulterte disse to viktige streikene at regjeringen så seg presset til å innføre en paragraf i arbeidsmiljøloven med forbud mot midlertidige ansettelser – et forbud som i flere slag siden har blitt reversert.
Vi ser at i fravær av kamp rives fremskrittene klassen har erobret vekk fra oss, Vi ser at fremskrittene som erobres går tapt i kapitalismens sykliske kriser. Det gjør én ting tindrende klart; det gjelder å føre kampen videre uten å opphøre, å reise kampen for dagskrav, til forsvar av seire allerede erobret og for erobringen av nye. Denne kampen kan ikke skilles fra klassens kamp for makt.
Vi ser at proletariatet som internasjonal klasse rører seg. Den har aldri sluttet å røre seg siden den ble født. Men vi ser at den begynner å røre seg mer enn på en stund. Det rasler og klirrer i lenkene – en fryktinngytende lyd for borgerskapet. Helt konkret i vår umiddelbare nærhet ser vi det med storstreikene i England og Frankrike. Men vi vet at dette bare er begynnelsen – og det vet de óg.
Referanser
Da oljen kom, kjempet arbeidsgiverne mot innleie. Så snudde det – FriFagbevegelse
Annonse fra bemanningsbyrå skaper reaksjoner: – Kreativt påfunn for å sno seg rundt innleieforbudet – FriFagbevegelse
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.