Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Høyre ligger an til å bli det største partiet ved høstens valg, noe som vil plassere Arbeiderpartiet på andreplass for første gang på 100 år. Samtidig går SV og nykommeren INP frem på de siste målingene.
SV har 9,3 prosent oppslutning på NRKs siste måling, noe som kan gi det beste valget deres siden 2003. Dermed blir Arbeiderpartiet enda mer avhengig av SV for å sikre flertall i byer som Oslo, Bergen og Trondheim. Det er Arbeiderpartiet som leder alle landets største byer i dag, men denne posisjonen henger nå i en tynn tråd de fleste stedene. Blant annet ligger Høyre an til å overta i hovedstaden.
Fragmentering av partimønsteret
Arbeiderpartiet ligger an til å bli valgets store taper. Høyre ligger hele ti prosentpoeng foran, med henholdsvis 29 og 19 prosent på meningsmålingen som Norstat har utført på vegne av NRK. Dermed kan dette bli et rekordvalg for begge partier – rekord med positivt fortegn for Høyre, men svært negativt sådan for Arbeiderpartiet.
På samme måling er tre partier ganske jevnstore på mellom 8 og 10 prosent: SV, Senterpartiet og Frp. De Grønne, Venstre og Rødt er omtrent jevnstore på rundt 4 prosent. Nykommeren Industri- og næringspartiet (INP) måler hele 3,3 prosent oppslutning. Dette uttrykker en dyp misnøye blant massene, særlig i distriktene, som vi har sett utvikle seg gjennom mange år. Partiet representerer blant annet motstand mot vindmøller, elektrifisering av norsk sokkel og motstand mot andre statsmonopolistiske tiltak under dekke av «det grønne skiftet».
INP ser også ut til å fange opp noe av den samme misnøyen som Senterpartiet og bompengepartiet «FNB» fanget opp i 2019 og 2021. Kort sagt er det en ganske sterk motstand i breie lag av folket mot økte avgifter, økt sentralisering, favorisering av de største monopolene og bankene i den økonomiske politikken og kutt i velferden til massene, særlig for de fattigste og i distriktene. I essens er dette uttrykk for skjerpet klassekamp, den allmenne krisa i imperialismen og forråtnelsen i norsk imperialisme.
KrF ligger an til et svært dårlig valg, og kategorien «andre» kan bli stor, med over 5 prosent totalt. Blant disse finner vi det rasistiske partiet Norgesdemokratene (tidligere bare «Demokratene»). Disse har styrket seg organisatorisk-politisk de siste årene etter nye avskallinger og eksklusjoner i Frp, og under sin nye leder Geir Ugland Jacobsen. Jacobsen er en siviløkonom som tidligere var leder for Oslo Frp, før han ble ekskludert herfra med påstander om at han motarbeidet partiledelsen fra et «nasjonalkonservativt» ståsted.
At tre jevnstore partier kappes om tredjeplassen, og at det, med INP som nytt tilskudd, er hele fem partier på mellom 3 og 5 prosent, samt at kategorien «andre» styrker seg ytterligere, viser tendensen til fragmentering av det norske partimønsteret. Dette peker frem mot mer parlamentarisk uro, instabilitet og – i perspektiv – både regjeringskriser og overføring av makt fra Stortinget til regjeringa (mer konsentrasjon av makta hos utøvende myndigheter).
Krisa i sosialdemokratiet og Arbeiderpartiets fall
Om Arbeiderpartiet blir mindre enn Høyre er dette første gang på hundre år, og dette blir i så fall det mest historiske aspektet ved akkurat dette valget. Arbeiderpartiets fall er et klart uttrykk for den langvarige krisa i sosialdemokratiet. Sosialdemokratiet har ikke den samme posisjonen i dag som den hadde på 1920- og 1930-tallet, og særlig ikke som «gullalderen» i etterkrigstiden – fra 1945 til omtrent 1975. Fra og med den økonomiske krisa på 1970-tallet, som ble fulgt av intenst skjerpa klassekamp og deretter en økt tendens til velferdskutt (såkalt «nyliberalisme» og «privatisering»), har sosialdemokratiet mistet mer og mer innflytelse i arbeiderklassen.
Denne krisa finner sted i alle vesteuropeiske land, ikke bare i Norge. De store sosialdemokratiske partiene, eventuelt revisjonistiske i Frankrike og Italia, har i mange land kollapset. I de nordiske landene har disse partiene holdt stand lenger, men også her har tendensen lenge vært nedadgående. Dette kommer til uttrykk både i færre medlemmer, partiavdelinger og stemmer. Den dype krisa i sosialdemokratiet gjenspeiler kapitalismens nye behov og utviklingen av den allmenne krisa i imperialismen. Videre har sosialdemokratiet i manges øyne spilt fallitt, og dermed trenger borgerskapet «nye» såkalte «arbeiderpartier» – for eksempel SV og Rødt – for å kunne fortsette å appellere til deler av arbeiderklassen.
Målingen fra Norstat er gjort fire uker før valget, og dermed er det ekstra dramatisk for Arbeiderpartiet at de gjør årets svakeste måling, samt havner under 20 prosent – et tall NRKs kommentator, med rette, kaller «symboltungt». Vi må tilbake til 1924 for å finne et valg hvor Ap ikke var største parti. Det er historisk sus over dette, skriver NRK-kommentatoren, både med tanke på Aps lave oppslutning og Høyres oppslutning som nærmer seg 30 prosent.
Les også:
Referanser
Århundrets motbakke – Ytring
SV til himmels på ny måling – ingen lysning for Ap – NRK Norge
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.