Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Denne uka er det 50 år siden Victor Jara ble torturert og drept under militærkuppet i Chile.
Víctor Lidio Jara Martínez ble født 28. september 1932, og vokste opp på en plantasje med foreldre som var gårdsarbeidere. Mora, som var av mapuche-avstamning, spilte gitar og sang folkesanger. Da faren døde flytta familien til Santiago, der Jara fikk gitartimer av en nabo.
Víctor Jara ble pedagog, teaterdirektør, poet, og fremfor alt en stor visesanger og politisk aktivist. Han sang for, og ofte med, slumbeboere og fabrikkarbeidere, jordløse og fordrevne, kvinner og barn.
Jara ble fremtredende i den chilenske «Nueva canción-bevegelsen» (ny sang-bevegelsen). Arbeiderbevegelsen i Chile hadde en lang kulturtradisjon som hadde vært dypt forankret siden begynnelsen av 1900-tallet da Luis Emilio Recabarren, grunnleggeren av Chiles Kommunistiske Parti, fremma utbredelsen av arbeiderpoesi, -musikk og -teater.
Den nye bevegelsen av chilenske visesangere brukte folkloriske elementer og tok opp sosiale problemer. Fokuset på nasjonale kulturelle røtter sprang ikke ut fra nasjonalisme, men antiimperialisme, og var dermed også antikapitalistisk og revolusjonær. Den sto i kontrast til den nordamerikansk musikken som hadde fått sterk innflytelse på chilensk kommersiell musikk, som malte et glansbilde av landet og fullstendig ignorerte problemene folket led under.
Victor Jara mente amerikansk imperialisme forsto magien med kommunikasjon gjennom musikk og at det var grunnen til at den fortsatte å sluke de unge med all slags kommersielt tull. At den kommersialiserte såkalt protestmusikk og skapte «protest-idoler» som bare gjorde motstand innafor de gitte rammene, og virka nøytraliserende mot ungdommens medfødte tendens til opprør.
Sammen med kona Joan leda Victor Jara en kulturell bevegelse og organiserte arrangementer til støtte for Salvador Allende. Under militærkuppet 11. september 1973, da Pinochet og den chilenske hæren, med støtte fra CIA, tok makta fra Allendes regjering, ble Jara, sammen med flere tusen andre, arrestert og ført til en fotballstadion i Santiago.
Victor Jara ble torturert og fingrene hans ble knust med geværkolber. Medfanger har fortalt at vaktene hånende spurte om han nå kunne spille gitar, og at han da begynte å synge sangen “Venceremos” (Vi skal vinne). Da han var død ble kroppen hans, med knuste fingre og 40 kulehull, dumpa på utsida av stadionen til skrekk og advarsel for andre på venstresida.
Pinochets regime ønska Victor Jara og sangene hans glemt og beordra destruering av alt av hans innspilte materiale. Jara ble ikke glemt. Musikken hans er fortsatt et symbol for folkets kamp mot undertrykking og urettferdighet i Latin-Amerika, og mot USAs militære intervensjonisme rundtom i verden.
Med sangen “Preguntas por Puerto Montt” (Spørsmål om Puerto Montt), utgitt i 1969, angrep Jara innenriksministeren Pérez Zujovic, som hadde beordra politiet til å massakrere hjemløse bondefamilier som okkuperte et jordstykke i byen Puerto Montt. Politiet etterlot seg seksti skadde og ti døde, inkludert et barn på syv måneder. Massakren vakte ei bølge av raseri. I Santiago ble det voldelige kamper mellom studenter og politiet, og det var også en stor protestdemonstrasjon der Victor Jara sang “Preguntas por Puerto Montt”:
I “Plegaria a un Labrador” (Bønn til en arbeider) fra 1969, formaner Jara bønder og arbeidere til å bli med i kampen for å vinne og bygge et mer rettferdig samfunn. Jara sa om sangen at den var både en bønn og et kall til å kjempe: «Jeg kjenner mystikken til folket mitt, og jeg vet at de fleste av dem er dypt knytta til religiøs tro. Det er derfor jeg bruker denne kombinasjonen, som er en god måte å komme overens med disse kameratene på.»
Her framfører Jara sangen “A desalambrar”, kjent på norsk som “Riv ned gjerdene”. Sangen ble skrevet av den kjente uruguayanske aktivisten og visesangeren Daniel Viglietti i 1969, og handler om kampen for retten til jorda en arbeider på.
“Manifesto” var en av Jaras siste sanger, innspilt i 1973. Innspillinga måtte smugles ut av Chile og ble utgitt etter hans død. Sangen er en prinsipperklæring der han slår fast: «Jeg synger ikke for sangens skyld/ Heller ikke for å ha en god stemme/ Jeg synger fordi gitaren/ Har mening og fornuft».
Lillebjørn Nilsens hyllest til Victor Jara fra 1975.
Samme år ga også Hoola Bandoola Band ut en sang om Victor Jara.
Cornelis Vreeswijk ga i 1978 ut ei plate med sine versjoner av Jaras sanger, deriblant sangen Folkets Vind (Vientos del Pueblo).
Les også:
Referanser
Ni personer dømt for drapet på Víctor Jara – Radikal Portal
Victor Jara, 1973-2013 – a Tribute – In Defense of Marxism
VÍCTOR JARA: A BEGINNER’S GUIDE – Songlines
Manifiesto: el canto premonitorio de Víctor Jara – La Tercera
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.