Dette er en kronikk. Analyse og standpunkt er kommentatorens egen, og samsvarer ikke nødvendigvis med Tjen Folket Medias linje.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Svenske myndigheter går inn for å bryte et grunnleggende borgerligdemokratisk og liberalt prinsipp når de vil sette militæret inn mot «gjengvolden». Regjeringen vil også intensivere overvåkingen og motta hjelp av NATO til å bekjempe kriminelle nettverk.
Den svenske regjeringen undersøker hvordan de kan sette inn det reaksjonære forsvaret mot gjengene som de siste månedene er mistenkt for å stå bak en voldsbølge i Sverige. Statsministeren har slått fast at enten skal de bruke militæret innenfor loven, eller så skal de endre loven slik at de kan sette militæret inn for å bistå politiet. Dette bryter mot et generelt prinsipp innenfor det demo-liberale borgerlige systemet, om at sivile myndigheter håndhever sivile lover, og at militæret kun anvendes ved krig, og da særlig ved angrep på landet. Flere land har lover mot å anvende militærmakt mot egne borgere, for eksempel har USA et forbud mot å sette inn føderale styrker på denne måten.
Uttrykk for tendensen til reaksjonering og militarisering
Lenin har slått fast at imperialisme betyr «reaksjon over hele linja». Formann Gonzalo har slått fast at de borgerlige statene og samfunnene militariseres mer og mer under imperialismen i vår tid. Dagens utvikling i Sverige bekrefter tesen om mer reaksjonering og mer militarisering.
Grunnlaget for volden og de kriminelle gjengene i Sverige er fattigdom, arbeidsløshet, sosial nød og velferdskutt på den ene sida, og på den andre sida: de enorme profittene filleproletariske mafianettverk kan tjene på særlig narkotika. Kapitalisme og «svart økonomi» har alltid gått hånd i hånd. Den italienske mafiaen vokste fram på Sicilia parallelt med utviklingen av en eksportrettet sitrus-industri på den sør-italienske øya. Kombinasjonen av at en rekke mennesker slås ut av produksjonen, for eksempel ved arbeidsløshet, og av muligheter for å tjene store og raske summer på kriminelle handlinger, fører logisk og nødvendig til kriminalitet. Det er rett og slett et utslag av loven om tilbud og etterspørsel.
Svenske myndigheter har gjennom førti år kuttet i velferden, samtidig som de har importert hundretusenvis av mennesker fra den tredje verden (flyktninger og innvandrere). Det er en løgn at Sverige har ført politikken sin motivert av humanisme eller særskilt liberale svenske holdninger. Hovedmotivasjonen har åpenbart vært å regenerere billig arbeidskraft i et samfunn hvor fødselsraten faller. En svært stor andel av flyktningene som er kommet til Sverige, jobber i dag i de tyngste og dårligst betalte jobbene. Svensk kapital og den svenske staten er helt avhengig av disse innen kollektivtransport, helsevesen, utelivsbransje, bygg og anlegg, industri osv. På den andre siden har den tiltagende allmenne krisa i imperialismen og den fallende profittraten – tendenser som i essens betyr at det blir stadig vanskeligere og mer kostbart for kapitalistene å øke profitten («overskuddet») – gjort store velferdskutt nødvendig. Det er særlig massene i svenske forsteder, det vil særlig si de samme innvandrerne og flyktningene – samt deres barn og barnebarn, som har fått bære byrden av kuttene. De har fått kjenne på kroppen hvordan privatisering av svenske skoler har ført til dårligere utdanning, hvordan reallønnen har falt, hvordan arbeidsløshet er holdt vedlike for å holde lønningene nede, hvordan helsevesen og sykehjem forfaller og så videre. Alt dette, sammen med sjåvinisme, trakassering og politi-vold, genererer sosial uro på grunnlag av økende fattigdom, og det kan ikke annet enn å skape et rekrutteringsgrunnlag for de kriminelle gjengene. Selvsagt vil noen unge menn uten store fremtidsutsikter, og gjerne med broket familiebakgrunn eller traumer, la seg friste når filleproletariske elementer tilbyr en årslønn i måneden – eller mer! – for å selge narkotika eller gjøre andre oppgaver for gjengene.
Det må videre understrekes at de kyniske morderne og narkoprofiitørene i de kriminelle nettverkene, entrepenører i død som legemliggjør kapitalismens menneskefiendtlige logikk, representerer et filleproletarisk sjikt som Karl Marx identifiserte som råtnende og potensielt direkte kontrarevolusjonært. Sjefene i disse strukturene er mangemillionærer, og de investerer direkte i den «hvite» kapitalistiske økonomien, i eiendom, byggebransje, restauranter og så videre. Disse elementene opptrer i beste (les: verste) kapitalistiske ånd. Om revolusjonen settes mer på agendaen, opptrer slike elementer nesten med lovmessighet som borgerskapets lakeier, slik triadene (kinesisk mafia) gjorde i Shanghai da de deltok i massakrene på kommunister og revolusjonære i 1927. Det er ingenting radikalt eller revolusjonært med gjengene som organiserer narkotika, prostitusjon og utpressing i stor stil, på mest egoistiske vis.
Situasjonen er skapt av imperialismen – råtnende kapitalisme
Dagens situasjon er i realiteten skapt helt og fullt av svensk imperialisme og svenske borgerlige myndigheter. Disse verken vil eller kan løse årsaken til problemet – et problem som kan oppsummeres slik: fattigdom skapt av systemet selv i kombinasjon av at salg av narkotika er ekstremt lukrativt.
Vi kan også skyte inn her at narkotika og annen rus spiller rollen det alltid har gjort, nemlig som en virkelighetsflukt og en «trøst for de trøstesløse». Fremmedgjøringen, utbyttingen, stress, angst og nedstemthet – alt sammen generert og forsterket av imperialismen – skaper en sterk etterspørsel etter rus. Den imperialistiske økonomien genererer ikke bare denne etterspørselen, men den skaper også tilbudet, gjennom å dele verden i rike imperialistiske land på den ene sida, og fattige undertrykte på den andre. Imperialismen skaper undertrykte byråkrat-kapitalistiske land, preget av forfall og ekstrem nød, og således blir mennesker i land som Peru, Bolivia og Afghanistan praktisk talt tvunget til å forsyne verdensøkonomien med narkotika. Det hele organiseres av imperialistene selv, og av deres lakeier. Politikere og politi er alltid selv involvert i narkotrafikken, noe Mexico er et slående eksempel på.
Hva er så borgerskapets «løsning» på problemet? Svaret er at de slett ikke løser problemet, men at de bruker problemet til å drive militariseringen og reaksjoneringen videre. Akkurat som vi så under covid-pandemien, brukes et reelt problem, et problem som hovedsakelig rammer de fattige massene, til å forverre situasjonen for de samme massene. Svenske myndigheter verken vil eller kan løse problemet med fattigdom og sosial nød, i stedet intensiverer de overvåkingen og den generelle militariseringen. Det skal settes opp flere kameraer, de skal implementere ansiktsgjenkjenning for overvåking, NATO skal bistå Sverige på etterretningsfronten mot gjengene, og militæret skal settes inn for å bistå politiet. I sum er alt dette tiltak som absolutt ikke bare rammer de filleproletariske og skruppelløse kriminelle nettverkene – dette er tiltak som blir kalt «diktatoriske» eller «totalitære» når de anvendes i land som Kina, og de vil ramme hele det arbeidende folket og aller mest politisk opposisjon og den revolusjonære bevegelsen.
Overfor kriminaliteten kan tiltakene bare øke profittmarginen om de lykkes med å begrense tilbudet, og dermed blir det enda mer fristende for utslåtte elementer å tjene raske penger. Fra USA kan vi se hvordan militarisering av samfunnet slett ikke løser problemet med kriminalitet. Fra Latin-Amerika kan vi se hvordan førti år med «krig mot narkotika» bare har vært en uendelig serie påskudd for å slå knallhardt ned på folkets kamp og revolusjonen, uten at det på noe vis har dempet utførselen av narkotika. Tvert om har USA samarbeidet tett med de fremste profitørene på denne businessen, slik som CIA-kolloboratøren Montesinos i Peru, som tjente store summer på narkokriminalitet, samtidig som han brukte yanke-millioner for «krig mot narkotika» til å bekjempe folkekrigen i landet.
Er man i tvil om hvordan disse sakene henger sammen, kan man se på Afghanistan. Under Talibans første regjeringsperiode ble opium-produksjonen kraftig redusert. Etter USAs invasjon økte den voldsomt og holdt seg svært høy under hele krigen og okkupasjonen. Deretter, etter at Taliban igjen overtok, ble produksjonen igjen kuttet. Det er med andre ord nærmest en lovmessighet at økt imperialistisk innblanding, jo mer direkte og krigersk form den tar, fører til økt kriminalitet, svart økonomi og, i mange land, økt narkotikaproduksjon.
Vender vi tilbake til denne tekstens tema, på denne bakgrunnen, blir det krystallklart at de svenske tiltakene ikke vil løse problemet de hevder å sikte mot. Det vil fortsatt være svært lukrativt med narkotika, og utviklingen av krisa og fattigdommen vil øke grunnlaget for rekruttering til de kriminelle nettverkene. Dermed er voldsbølgen redusert til et, bevisst eller ubevisst, påskudd for å øke tendensen til militarisering av samfunnet.
Et påskudd for å gå ett skritt nærmere fascismen
Som i USA vil grensen mellom sivile og militære myndigheter viskes mer og mer ut også her i de nordiske landene. Samtidig drives også tendensene til statsmonopolkapitalisme og korporativisme videre. I sum er alt dette en reaksjonering av økonomi, stat og samfunn som helhet i de imperialistiske landene. Reaksjoneringen uttrykker undergravingen og forfallet i det gamle borgerlige liberale demokratiet, det gamle borgerlige sivilsamfunnet, innen alle samfunnets sfærer: økonomien, politikken og ideologien. I essens peker denne tendensen fram mot fascismen.
Vi må forstå dagens hendelser i Sverige i dette perspektivet. Aldri noensinne har et despotisk styresett blitt innført uten mer eller mindre gode påskudd. Påskuddet kan være «indre fiender» (landsforrædere, frimurere, jøder osv.) eller «ytre fiender» av alle slag, det kan være økonomisk krise, kulturelt forfall eller – slik vi nylig har sett – et virus. Ved hjelp av statsapparatet og borgerlige medier kan herskerne legitimere sine tiltak, uansett hvor reaksjonære og antidemokratiske de er, med at en «akutt fare truer». Angrepet på World Trade Center i 2011 ble brukt til å legitimere en massiv intensivering av overvåking i USA, torturfengsler og kidnappinger over hele verden i regi av CIA, samt to kriger i Afghanistan og Irak, som har kostet bokstavelig talt flere hundre tusen mennesker livet.
Dermed må man være svært observant nettopp i slike situasjoner, og minne seg selv og andre om at de «ekstraordinære tiltakene» verken løser problemet, eller forsvinner om problemet skulle bli løst. Den «nye normalen» betyr i essens at de borgerlige myndighetene har tatt et nytt skritt av militarisering og reaksjonering i retning fascismen, og at neste skritt også blir et skritt fremover, og ikke tilbake, med mindre folkets kamp tvinger dem på defensiven.
Referanser
The Posse Comitatus Act Explained – Brennan Center
«The Role of the Military in a Democracy» – NATO
Police Militarization in a Democratic Society – The FBI Law Enforcement Bulletin
Kameraovervåking og droner skal bremse gjengkriminaliteten i Sverige – TU Media
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.