Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Dette er en kronikk. Analyse og standpunkt er kommentatorens egen, og samsvarer ikke nødvendigvis med Tjen Folket Medias linje.
Mellom undervisningstimene ved universitetet i Trondheim (NTNU) har det den siste tiden dukket opp 45 minutter lange «livsmestringskurs» om «vold i nære relasjoner».
Andre tema det også settes av tid til er å lære studentene om «strukturering av hverdagen» samt hvordan takle stress i eksamenstiden.
Førstelektor ved NTNU Torkil Stai er en av dem som har gjort plass til kursene mellom forelesningene sine. Han forteller til studentavisen Khrono at det er et «sprang», og sier: «Men så er det også et tema som dessverre brått ble veldig aktuelt etter nyttår». Dette henviser til en rekke drap som fant sted i januar.
Daglig leder ved Krisesentersekretariatet Ane Fossum forteller NRK om økt pågang det siste året: «Norge har et høyt voldsomfang. Det har vi hatt over tid. Og det ser ikke ut til å gå ned, heller i motsatt retning, at det går oppover.»
Selv om tiltakene ved det borgerlige universitetet kan være velmenende, har de begrensninger både når det kommer til å forstå og å bekjempe problemet. At spørsmålet omtales som «vold i nære relasjoner» i stedet for patriarkalsk vold eller vold mot kvinner, sier noe om hvilket klassestandpunkt som er inntatt overfor fenomenet.
Patriarkatet er en del av imperialismen i dag
Norsk imperialisme klapper ofte seg selv på ryggen for å være et «fyrtårn» når det kommer til likestilling. Dette er langt fra unikt for norsk imperialisme. Revolusjonære franske kvinner fra Folkets Kvinnekomité (CFP) fortalte i et intervju i fjor hvordan dette også gjelder fransk imperialisme .
«Som et imperialistisk land hyller Frankrike seg inn i en kappe av likestilling og ‘feminisme’. I henhold til loven er menn og kvinner strengt likestilte. Borgerskapet er ute av stand til å se det materielle grunnlaget for problemet, fordi det ville sette spørsmålstegn ved dets eksistens, så det er også ute av stand til å forklare hvorfor patriarkatet fortsetter å eksistere, til tross for at likestilling er vedtatt. Den ender derfor opp med å gjøre det til et individuelt anliggende, eller et uoverstigelig skille mellom kvinner og menn. Proletariatet beviser det motsatte hver dag, fordi menn og kvinner i vår klasse lever, arbeider og kjemper side om side. Vi sier ikke at proletariske menn ikke er sexistiske, men vi ser dette som et bevis på at problemet ligger et annet sted, i systemet.»
Som CFP korrekt fremhever reduserer borgerskapet den patriarkalske undertrykkingen av kvinner til et individuelt anliggende, og vi finner de samme begrensningene i «livsmestringskursene». Massene av studentene skal sitte igjen med inntrykket av at vold mot kvinner ikke er en del av patriarkatet eller at imperialismen er avhengig av denne undertrykkingen.
Samtidig hjelper kursene å tegne opp et bilde av den norske staten og dens institusjoner som «gode» og at den spiller på lag med massene av kvinners interesser. Kursene hjelper ikke massene av kvinner til å forstå viktigheten av å organisere seg og kjempe mot imperialismen og patriarkatet, og like lite bidrar de til å heve den politiske bevisstheten.
Praktisk talt ber kursene om at kvinner burde stole på at norsk imperialisme ivaretar deres interesser, og at de derfor ikke trenger organisering.
Lignende begrensninger gjelder også når kursene forsøker å be studentene om å tilpasse seg krisa i imperialismen, og ber dem om å «strukturere hverdagen» annerledes i møte med dårligere leveforhold, høyere boligpriser, kostbare transporttilbud, økte matvarepriser og liknende som lovmessig følger av det samme systemet.
Revolusjon er en forutsetning for å løse problemet
Gjennom erfaringene fra klassekampen har vi lært at massene ikke kan stole på hjelp eller be om nåde fra den borgerlige staten, og denne lærdommen har vært hard. Som Kampkomiteen i Kristiansand skriver i sin rapport fra 18. januar, da de demonstrerte mot vold mot kvinner, hadde flere av kvinnene som ble drept i januar faktisk anmeldt de skyldige til politiet og bedt om voldsalarm, men uten å få dette. I stedet valgte politiet å henlegge anmeldelser og ignorerte oppfølgingene!
Intervjuet med CFP understreker også at kvinner møter den samme råtne behandlingen fra fransk imperialisme, samtidig som den franske imperialismen ikler seg alle slags kampanjer for å gi inntrykk av at den redder kvinner mot trakassering og vold. Kameratene sier i det nevnte intervjuet:
«Den reaksjonære Macron-regjeringen, som gjorde sin forrige femårsperiode til en ‘likestillingsperiode’, bruker nå Forces du désordre (‘uordenskreftene’) til å dele ut brosjyrer mot sexistisk og seksuell vold. Målet, sier de, er å advare folk om hva de skal gjøre hvis de blir vitne til et angrep.
For det første er det en anledning til å minne folk på den elendige mottakelsen kvinner får ved politistasjoner i Frankrike etter et overfall (nektelse av å anmelde, hån, venting, omvendt bevisbyrde osv.). For det andre er det nok en gang en legalistisk løsning på problemet og en usynliggjøring av voldens vesen, som ikke er noe annet enn en frukt av patriarkatet.
Poenget er at denne kampanjen slett ikke er bra for oss. Tvert imot er den en del av den reaksjonariseringen av regimet som vi har opplevd i noen år nå, og som bare blir verre og verre. Det er ikke tilfeldig at det er politiet som deler ut løpesedler og driver forebyggende arbeid, ettersom det bidrar til å ’forbedre deres image’. Staten må forsvare sin ryggrad, politiet. Alt er tillatt, til og med å bruke kvinners rettferdige krav, som om de ikke allerede hadde makten og ikke på noen måte var ansvarlige for volden som utøves mot oss.»
Når den nye statsråden for høyere utdanning Oddmund Hoel hyller «livsmesteringskursene» på NTNU og kaller det hele «veldig god forebygging», forteller det oss at norsk imperialisme ikke er det grann bedre enn fransk imperialisme. Nettopp fordi også den franske imperialismen anvender mye av den samme borgerlige propagandaen, forteller det oss også at forholdene massene lever under er relativt like trass i særegenhetene.
Dermed har problemet også en lik løsning, og denne kan kokes ned til en sannhet: Det er rett å gjøre opprør!
Referanser:
Viet halve forelesningen i lineær algebra til å snakke om vold i nære relasjoner (khrono.no)
Krisesentrene har økt pågang: – Norge har et høyt voldsomfang (nrk.no)
Frankrike: Intervju med Folkets Kvinnekomité (tjen-folket.no)
Kristiansand: Demonstrasjon mot vold mot kvinner (kampkomiteen.net)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.