Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Vi har oversatt lederen som våre britiske kamerater i Red Flag News har skrevet angående seieren til Labour-partiet og veien videre etter valget.
Publisert av Red Flag News 09.07.2024.
REDAKSJONEN: Om valget av Keir Starmer og veien videre
«Å bestemme en gang hvert 3. eller 4. år hvilke medlemmer av den herskende klassen som skal undertrykke og knuse folket gjennom parlamentet – dette er den virkelige essensen av borgerlig parlamentarisme»
Av redaksjonen
Valget i 2024 er avsluttet med valget av Labour-partiet som flertallsparti, som dermed har valgt Keir Starmer til statsminister. Stillingen er til syvende og sist ikke noe mer enn en front for britisk imperialisme. Valg endrer ikke hvem som sitter med makten, men heller hvem de velger til å styre sine daglige anliggender.
Labours valgsseier kommer ikke som noen overraskelse ettersom praktisk talt alle de store mediene har støttet Starmer fullt ut. Det har aldri vært klarere hvor farseaktige og forhåndsbestemte valg er når vi ser at dette «valgskredet» i stor grad er fiktivt og faktisk ble avgjort av den ultrarike herskende klassen gjennom deres monopol på media.
Labours «valgskred» kommer etter å ha tapt mer enn en halv million stemmer sammenlignet med 2019. Den «sterke demokratiske støtten» som Keir Starmer hevder å ha kommer fra bare 14% av befolkningen. Keir Starmer ble ikke valgt til statsminister av det britiske folket og absolutt ikke av arbeiderklassen som Labour hevder å representere. Keir Starmer ble innsatt i stillingen av kapitalistene som følte at han var den mest pålitelige kandidaten for et program som ville fungere i kapitalistenes økonomiske interesser.
Det var en av de laveste valgdeltakelsene i moderne historie, med mindre enn 60%[1]. Selv de mest reaksjonære kildene anerkjenner at de som ikke stemmer, typisk er den mest utnyttede og undertrykte arbeiderklassen i Storbritannia[2]. Mediemonopolene har oppmuntret folk til å stemme og å «gjøre sin stemme hørt», og de har forsøkt å skamme arbeiderklassen, som med rette ser på å stemme som meningsløst.
Sosialdemokrater og revisjonister har uttrykt forferdelse over den lave valgdeltakelsen og fordømmer arbeiderklassen i Storbritannia som impotent og uvitende om hva som er bra for dem selv. Dette er ikke bare feil, men en fornærmelse mot den stolte arbeiderklassen som disse opportunistene hevder å representere. Den lave valgdeltakelsen viser ikke at folk i arbeiderklassen er uinteresserte i politikk eller er usikre på fremtiden. Det viser snarere at et stort antall britiske arbeidere ikke lar seg lure av en forgjeves illusjon om valg.
Arbeidere erkjenner i økende grad at de ikke får makt gjennom borgerlige valg. Proletariske revolusjonæres oppgave er nå å ta de riktige ideene om avvisning av borgerlige parlamenter blant arbeiderne og bruke dem til å fremme klassebevissthet. En stor del av dette er valgboikotten.
Det snakkes mye i mediemonopolene om hvilke endringer Labour-regjeringen vil bringe, det klare svaret er at det ikke blir noen endring bortsett fra den forverrede krisen som imperialismen ikke kan finne en vei ut av. Uansett hvor mye det er snakk om en «New Deal» for arbeidere, vil arbeiderne fortsatt måtte jobbe seg selv til utmattelse og fortsatt ikke føle at de klarer seg. Uansett hvor mye «politireform» det snakkes om, vil svarte fortsatt leve under konstant trakassering fra politiet og vil ofte møte drap fra de som skal «tjene» samfunnet deres. Uansett hvor mange kvinner de setter inn i sitt kabinett, vil kvinnelige arbeidere fortsatt måtte leve hele livet med vold og overgrep, samtidig som de tilbys lavere- enn den beskjedne lønna til arbeiderklassens menn. Arbeiderklassens kamp handler ikke om å få valgt en «venstreorientert» regjering, men er til syvende og sist en sosialistisk revolusjon. For at denne revolusjonen skal gjennomføres med suksess, må arbeiderklassen ledes av sine mest avanserte elementer til å handle i sin egen interesse som klasse, dette må gjøres gjennom et parti av en ny type, som bare kan være kommunistpartiet. Dette er ikke et parti som ligner på de ulike borgerlige partiene i parlamentet. I stedet er det en stridbar organisasjon av profesjonelle revolusjonære.
Det er dusinvis av partier i dag som hevder å være «kommunister», men arbeiderklassen har bare én vilje som kan lede den ut av sin elendighet og inn i en verden uten utbytting, uten rik og fattig. Likeledes må de ledes av et enkelt parti som er i stand til å lede dem på riktig måte, både med materiell styrke og riktig ideologisk linje. Ingen av disse partiene har begge disse tingene, og deres påstand om å være det «kommunistiske partiet» er derfor falsk og opportunistisk.
I dag eksisterer ikke kommunistpartiet i Storbritannia. Dette er ikke en grunn til å fortvile, men snarere å erkjenne at hovedoppgaven til revolusjonære er å rekonstituere det kommunistiske partiet.
Etter hvert som valgfarsen i 2024 tar slutt og utsiktene til en forverret imperialistisk krise henger over oss, vil flere og flere arbeidere bli brakt over til den revolusjonære kampen. Det er vår plikt å løfte denne kampen med proletarisk ideologi og gripe gjenoppbyggingen av kommunistpartiet som hovedoppgaven til alle revolusjonære, siden det er det første skrittet mot fullføringen av den sosialistiske revolusjonen.
Les også:
https://tjen-folket.no/2024/07/04/fire-observasjoner-knyttet-til-2024-valget-til-europaparlamentet/
[1]https://election.news.sky.com/elections/general-election-2024
[2]https://post.parliament.uk/election-turnout-why-do-some-people-not-vote/
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.