Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Mandag 27. januar erklærte den væpnede gruppen M23-bevegelsen («23. mars-bevegelsen») at de hadde erobret Goma i Øst-Kongo. Tusenvis er drept og hundretusener drevet på flukt, som følge av denne nyeste offensiven i den langvarige krigen i Kongo.
Dagens krig i den østlige regionen av Den demokratiske republikken Kongo, er en fortsettelse av «den andre Kongo-krigen» (1998-2003), verdens dødeligste konflikt siden andre verdenskrig, med flere millioner døde. Grunnlaget for krigene i Kongo er imperialistenes plyndring av natturressursene i landet og deres utbytting og undertrykking av det kongolesiske folket.
Væpnede grupper og mineralrøveri
Allerede i 2012 tok M23 makta i Goma, som ligger i provinsen Nord-Kivu, «nesten uten motstand». Også nå i januar og februar 2025 flyktet regjeringsstyrkene, samt regjeringens leiesoldater fra Romania, etter kun begrenset motstand mot «opprørererne». M23 trenes og utrustes av Rwanda, på vegne av vestlige imperialister, hovedsakelig USA-imperialismen.
Goma ligger bokstavelig talt på grensen til Rwanda – deler av byen ligger på rwandisk side av grensen. Dermed er det kort vei for forsyninger til M23 (penger og våpen), og veien er like kort til svartebørsen for mineraler i Rwanda. Her selges enorme mengder røvede mineraler fra Kongo, særlig til europeiske imperialistiske monopoler. De såkalte «opprørsgruppene» finansierer sin virksomhet gjennom tvangsarbeid, hvor de truer lokalbefolkningen til å utvinne mineraler for dem. Disse gruppene anklages også for systematiske seksuelle overgrep mot kvinner og barn, samt mord og massakre mot lokale masser og ledere som gjør motstand.
M23 er den mest aktive og dominerende blant mer enn 100 væpnede grupper i Øst-Kongo. M23 kontrollerer fra før av gruvebyen Rubaya. Øst-Kongo er svært rikt på viktige mineraler, blant annet koltan, diamanter og gull.
Al-Jazeera publiserte i 2022 en dokumentar fra Kongo som gir et innblikk i landets rikdom, kampene i de østlige regionene, og også de elendige forholdene innad i den byråkratiske statens korrupte hærstyrker, som kan sees her:
En krig for kontroll over naturressursene
VG skriver i forbindelse med oppblussingen i krigen at koltan kalles «det svarte gullet» og Den demokratiske republikken Kongo anslås å ha mellom 60 og 80 prosent av verdens koltan-forekomster. Koltan trengs i produksjonen av mobiltelefoner, datamaskiner og all annen teknologi som bruker mikrobrikker. Kongo har også mer enn halvparten av verdens kobolt i verden, som brukes i batteriproduksjon. Altså er Kongos mineraler blitt enda viktigere de siste tiårene, med utviklingen av såkalt «smart teknologi» og «grønn energi».
Fredsprisvinneren Denis Mukwge sier til VG om krigen i Kongo: «Dette er ikke en etnisk krig, og det er ikke en religiøs krig. Det er en krig som handler om å kontrollere mineralene og naturressursene i Kongo.»
Kilder i USA anslår at Kongos kjente og enorme mineralforekomster har en verdi av omtrent 24 trillioner dollar. Dette kommer i tillegg til landets enorme fruktbarhet. Om man søker på bilder og filmer fra landet, ser man raskt hvor frodig og rikt Kongo er. Denne rikdommen bringer derimot ingen form for velferd og velstand til det kongolesiske folket. Det er tvert imot slik at rikdommen har brakt landet krig, fattigdom og undertrykking, da imperialistene profitterer på å plyndre landet for ressurser.
Dødeligste konflikt siden andre verdenskrig
Dagens kamper i Nord-Kivu er en fortsettelse av den såkalte «Kivu-konflikten» i kjølvannet av det som blant annet kalles «Den andre krigen i Kongo» og «Afrikas første verdenskrig», som offisielt utspilte seg fra 1998 til 2003. Denne krigen involverte offisielt åtte afrikanske land og minst 25 væpnede grupper. Krigen, og de påfølgende konfliktene, skal frem til 2008 ha kostet minst 5,4 millioner mennesker livet. Dermed regnes dette som verdens dødeligste konflikt siden andre verdenskrig.
Bare i løpet av de siste ukene har over 100 000 mennesker flyktet fra Nord-Kivu-provinsen og mer enn 1 million mennesker er internt fordrevet i provinsen. De såkalte «fredsbevarende» styrkene til FN har, i likhet med de kongolesiske regjeringsstyrkene, blitt påført nederlag i kamper med M23. 13 FN-soldater ble drept den første uken av de nye kampene. FN har videre uttalt at 773 mennesker ble drept og 2880 ble skadet i Goma i løpet av den samme uken. Kampene fortsetter den dag i dag i andre områder.
M23 har erobret nye territorier gjennom en serie offensiver og motoffensiver mot de kongolesiske styrkene. De såkalte «opprørerne» har sagt at de skal gå inn i hovedstaden Kinshasa for å velte regjeringen, noe de fleste kommentatorene hevder er helt usannsynlig.
Imperialistenes utbytting og undertrykking av Kongo
På 1800-tallet ble Kongo kolonisert av Belgia, og under Kong Leopold II ble et av historiens mest kjente folkemord begått mot massene i Kongo. Målet for den belgiske kolonialismen var å utvinne gummi og elfenben gjennom brutalt tvangsarbeid og utstrakt terror mot folket. Utbyttingen fortsatte etter Kongos formelle uavhengighet i juni 1960. Landets første valgte leder (Patrice Lumumba) ble myrdet i et militærkupp støttet av yankee-imperialismen samt andre vestlige imperialister. Både CIA og britiske MI6 er koplet til drapet, og også belgiske representanter ønsket ham død. MI6 sin lokale sjef skal ha uttalt til en britisk lord at det var hun som organiserte mordet på Lumumba, som på sin side forgjeves søkte beskyttelse fra Sovjetunionen.
Siden den gang har Kongo vært en slagmark hvor rivaliserende imperialister har søkt å plyndre landet på alle mulige måter. Imperialistene har iscenesatt flere statskupp, brukt leiesoldater (husk de norske «eventyrerne» French og Moland!) og de har støttet såkalte «opprørere» og separatister. Alt sammen for å sikre tilgangen til Kongos rikdom, både naturressursene og arbeidskraften til folket.
Våre kamerater i Red Herald rapporterte i 2024 om hvordan USA-imperialistene, med en åpenlys politikk for destabilisering, støttet yankee-lakeien Christian Malenga i sitt mislykkede kuppforsøk.
De nevnte krigene og ustabiliteten i Kongo er også forbundet med folkemordet mot tutsiene i Rwanda i 1994, hvor hundretusener ble drept og atter hundretusener måtte flykte til Kongo. Konflikter mellom etniske grupper og stammer, som er en del av utviklingsprosessen til enhver nasjon under formasjon, brukes i denne regionen av Afrika til å splitte folket. Dette gjelder særlig etter at Kongo og Rwanda vant sin formelle uavhengighet. Imperialistene bruker, som vanlig, taktikken med «splitt-og-hersk» i sine forsøk på å balkanisere regionen, noe som tjener monopolenes plyndring av naturressursene.
Såkalte «etniske» væpnede grupper, som hevder de forsvarer interessene til hutuer, tutsier eller andre folkegrupper er enten kontrollert og finansiert av monopolene, eller de får i det minste næring fra imperialismen gjennom smugling og salg av mineraler.
De gamle byråkratkapitalist- og godseier-statene i Kongo og nabolandene, har gjort akkurat det samme. De hevder at deres involvering i andre lands konflikter skjer for å forsvare «rikets sikkerhet» eller for å forsvare minoriteter fra overgrep, men summen av denne politikken er kaos og fragmentering, som til syvende og sist tjener imperialistene som stjeler ressursene fra folket.
Folkemordet i Rwanda i 1994 er et mørkt høydepunkt i denne nedrige politikken av oppsplitting og folkemord. Fransk imperialisme spilte en særlig skitten rolle i dette folkemordet, da de intervenerte direkte, samt bevæpnet og beskyttet den rwandiske regjeringen da denne begikk folkemord. Dagens regime i Rwanda kommer derimot fra tutsimilitsen som kjempet mot denne regjeringen. Dette har ikke hindret dem fra å inngå avtaler med fransk imperialisme, i tillegg til de nære forbindelsene til blant annet yankee-imperialismen, belgisk og britisk imperialisme.
Mer utbytting, mer nød og mer kamp og motstand
De enorme rikdommene til tross, synker Kongos folk ned i stadig dypere nød. Over 7 millioner mennesker er internt fordrevet, og disse lever i konstant fare for overgrep, massakre og seksualisert vold. Voldtekt brukes som våpen i den brutale krigen. FN uttaler at menneskehandel («trafficking») for «sexindustri» og regelrett slaveri øker. Minst 25,6 millioner mennesker regnes som utsatt for akutt sult. Massene betaler en blodig pris for plyndringen av sitt eget land, og ikke minst for å kjempe og gjøre motstand mot okkupasjon og undertrykking. Også FN-styrkene, som hevder de står i landet for å «forsvare freden», begår alvorlige overgrep mot folket. FN-styrker drepte mer enn 100 mennesker i 2023, da de skjøt mot en demonstrasjon i hovedstaden mot FNs tilstedeværelse og FN-styrkenes overgrep mot massene.
Slike massakre hindrer likevel ikke folket fra å reise seg igjen og igjen mot imperialistenes undertrykking og utbytting. Da nyhetene fra Nord-Kivu nådde hovedstaden, gikk tusener av masser ut på gatene og samlet seg til protester med en klar antiimperialistisk karakter. Massene fordømte særlig fransk, belgisk og US-amerikansk imperialisme. Ambassadene til Rwanda, Frankrike, Belgia, Kenya og USA ble forsøkt stormet. Den franske ambassaden ble forsøkt påtent. Massene i Kongo vet akkurat hvilke krefter som står bak kaoset i Øst-Kongo og det er en kjent sak hvor «blodmineralene» ender opp og hvem som profitterer på dem. Kongos mineraler kjøpes opp av monopoler fra USA og Europa. Etter prosessering blir mineralene til varer som disse selskapene selger på verdensmarkedet, hovedsakelig i de imperialistiske landene, med enorm profitt. Tvangsarbeid, barnearbeid og regelrett tyveri sikrer imperialistene superprofitt.
I dag er det svært få land som driver lovlig gruvedrift i Kongo i partnerskap med de statlige gruveselskapene. Den kongolesiske herskerklassen knyttet til regjeringen i Kinshasa, har lent seg stadig mer mot den kinesiske sosialimperialismen. Dermed har kinesiske selskaper vunnet det store flertallet av kontraktene. Nesten 70 prosent av Kongos offisielle eksport går til Kina. De kinesiske sosialimperialistene kontrollerer 15 av 17 koboltgruver, ifølge australske Strategic Policy Institute.
Unntakene fra denne regelen finner vi i at det sveitsiske monopolet Glencore kontrollerer to kopper- og kobolt-gruver. De forente arabiske emiratene (UAE), som er nært forbundet med yanke-kapitalen, signerte en kontrakt verdt 2 milliarder dollar med et statlig gruveselskap i 2023, for å utvinne en rekke mineraler i regionene Kivu og Maniema, øst i Kongo.
Rwanda – spydspiss for imperialismen
Rwanda, under ledelse av imperialistlakeien Paul Kagame, spiller rollen som imperialistenes spydspiss i regionen. Rwandas rolle kan man enkelt se, ved at landet, uten egne store mineralforekomster, er en av de største eksportørene av koltan til verdensmarkedet. Likevel er flere av imperialistene som rivaliserer i området, enda ikke fornøyd med mengden koltan som smugles via Rwanda. De vil ha mer, og dagens krig tjener dette formålet.
Rwanda bevæpner og beskytter M23-gruppen. Selv om Rwanda benekter dette offisielt, er det opplagt om man ser på utrustningen og treningen til gruppen. Det er også åpenbart hvordan de hele tiden kan søke dekning på rwandisk jord, ved å operere nært opp til grensen. Det er dessuten rwandiske soldater i Kongo, noe som er avslørt flere ganger.
Rwanda på sin side, akkurat som M23, væpnes av imperialistene. USA alene ga over 4 milliarder dollar i økonomisk «bistand» til Rwanda fra 2001 til 2022. Ifølge den britiske utenriksministeren mottar Rwanda 1 milliard dollar årlig i «bistand» fra ulike land. Det er ikke lenge siden Storbritannia forsøkte å etablere asylsentere i Rwanda, hvor asylsøkere til Storbritannia skulle fraktes til Rwanda (!) for å interneres der i påvente av at asylsøknadene deres ble behandlet. Denne planen er foreløpig stanset av britiske domstoler, men den sier noe om Rwandas rolle og betydning for imperialistene. Det norske partiet Frp har forøvrig foreslått at Norge skal gjøre det samme som britene planla.
Våre kamerater i Red Herald slår fast at verken Rwanda eller M23 opererer på egen hånd eller bare i tjeneste for sine egne ønsker. Det er imperialistene og særlig supermakta USA som sår splittelse og krig i regionen. Yankee-imperialistenes interesser i området er velkjente og uttrykkes åpent, for eksempel i følgende utsagn fra «tenketanken» Atlantic Council: «Den neste industrielle revolusjonen er forankret i kritiske og sjeldne mineraler, og siden de fleste moderne teknologier er forsvarsrelaterte, er mange av disse mineralene strategiske mineraler. Dagens teknologier, som halvledere, minnebrikker, fiberoptikk, satellitter, CT-scannere, batterier til elektriske kjøretøy og smarttelefoner, ville ikke eksistert uten disse mineralene. Og disse teknologiene ville ikke eksistert i det antallet de gjør i dag uten land som Den demokratiske republikken Kongo (DRC), Zimbabwe, Sør-Afrika, Ghana og Namibia.» (vår oversettelse)
Yankee-planer for mer kontroll og mer plyndring
En av yankee-imperialismens siste planer i Afrika er å etablere Lobito-korridoren, som et middel til å demme opp for den økende dominansen til kinesisk sosialimperialisme i sentrale og sørlige Afrika. Joe Biden reiste i desember 2024 til Angola, hvor han lovet å bevilge ytterligere 600 millioner dollar til dette prosjektet. Denne «korridoren» skal ende opp ved Angolas viktige havneby Lobito, med utgangspunkt i «kopperbeltet» i Øst-Kongo. Imperialistene innad i EU, som både samarbeider og konkurrerer, er en del av dette prosjektet, som anslagsvis vil koste totalt 1 milliard dollar, ifølge enkelte kilder. Om prosjektet lykkes kan mineraler fraktes raskt fra Kolwezi i Øst-Kongo til Lobito i Angola, og derfra til sjøfartsrutene over Atlanterhavet.
Selv om kinesisk sosialimperialisme også kan tjene på denne korridoren, vil dette megaprosjektet, hovedsakelig bestående av utbygging av jernbane og samkjøring av lover, øke mulighetene for mineralutvinning og handel for monopolene fra USA og Europa. Det kan også fasilitere nye prosjekter i området og slik gi USA-imperialismen en mulighet til å kontre Kinas planer innenfor Belte- og vei-initiativet (BRI), og styrke USA-imperialismens grep om regionen, særlig i Kongo, Angola og Zambia. Også dette erklæres relativt åpent av Atlantic Council.
I fjor signerte EU en «strategiske mineraler-avtale» med Rwanda, som etablerer et skreddersydd rammeverk for å smugle mineraler ut av Øst-Kongo. Eksperter slår fast at bare en liten andel av Rwandas eksport av slike mineraler kommer fra Rwanda selv, og at denne avtalen legitimerer den ulovlige handelen. Samtidig dekker de europeiske imperialistene over denne plyndringen, ved å sende «humanitær bistand» til Kongo. Imperialistmakter som Frankrike og Belgia har vist sitt hykleri mange ganger, blant annet ved å kreve – offisielt – at rwandiske styrker må forlate Kongo og respektere Kongos suverenitet og integritet. En brutal kynisme, om vi husker Frankrikes rolle i krigene og folkemordet, og hvordan disse EU-medlemmene stadig tjener enorme summer på stjålne mineraler via svartebørsen i Rwanda. Kongo reiste nylig søksmål mot Frankrike og Belgia, fordi de hevder at Apple i begge land bruker mineraler plyndret fra Kongo.
Belgia på sin side har signert en egen avtale med Rwanda, for å importere kopper, kobolt og koltan, selv om Rwanda åpenbart har fått disse fra «opprørerne» i Øst-Kongo. Dette samtidig som også Belgia av og til kritiserer Rwanda og ber dem respektere Kongos suverenitet. Belgias rolle blir ekstra skitten, om vi husker deres rolle som kolonimakt i Kongo fram til 1960.
Nødvendigheten av nydemokratisk revolusjon
Våre kamerater i Red Herald slår fast at under imperialismen forblir Kongos rike mineralforekomster en tung byrde for folkemassene. Folket i Kongo og andre land i regionen, brukes som kanonføde og slaver av imperialistene den dag i dag. Så lenge kaoset råder er det lettere for imperialistene å stjele rikdommen fra land og folk, og slik hindrer de utviklingen av landene, som også hindres i å fullføre nasjonsdannelsen, som nå bare kan fullføres gjennom seierrik nydemokratisk revolusjon. Det kongolesiske folket, og alle andre folk i regionen, kan ikke bære byrdene imperialistene påfører dem lengre, og de er fullstendig klare over det. Dermed vokser protestene og de peker stadig mer på kilden til ondskapen: imperialismen. Protestene retter seg mot imperialistenes institusjoner, mot deres representanter og bygninger, og klandrer dem for plyndring og krig.
Kongo er et ufattelig rikt land, med et stort, sterkt og potensielt uovervinnelig folk. Massene kjemper og gjør motstand, i skarp kontrast til den rasistiske myten som spres i imperialistiske europeiske land om passive afrikanere. Det kongolesiske folket er selvbevisste, og fullstendig klare over at kilden til deres lidelser til syvende og sist ikke er rikdommene i jorda, men imperialistenes herjing og plyndring i landet. Det er en brennende nødvendighet å kanalisere folkets potensielle makt og massenes uuttømmelige kreativitet inn i den nydemokratiske revolusjonen, drive ut de utenlandske «fredsbevarerne», NGO-ene og monopolene, styrte imperialistlakeiene, frigjøre landet, fullføre nasjonsdannelsen og lede massene til en ny og lys framtid, som er helt annerledes enn det helvetet imperialismen skaper.
Les også:
Referanser:
Notes on the War in Eastern Congo – The Red Herald
M23 og kampen om blodmineraler i Kongo
FrP vil sende alle asylsøkere til Rwanda
How the US can build better strategic partnerships in Africa to secure critical minerals – Atlantic Council
Lobito Corridor History & Background
Spotlight on the Democratic Republic of the Congo (DRC) | United Nations
Eastern DR Congo: Hundreds of thousands displaced in wave of extreme violence | NRC
DR Congo conflict: What is the fighting in Goma about?
UN warns M23 advances threaten regional conflict in eastern DRC | Human Rights News | Al Jazeera
U.S.-led Imperialism Is Directly Responsible for Turmoil in the Democratic Republic of Congo | Black Agenda Report
Er afrikanske togdraumar ei løysing eller avsporing? – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.