Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Våre finske kamerater i Punalippu har skrevet en artikkel om at den finske reaksjonære staten trapper opp militariseringen og trekker seg fra Ottawa-konvensjonen. Dette er en uoffisiell oversettelse av denne artikkelen og alle eventuelle feil og mangler er våre egne.
Finland trekker seg fra Ottawa-avtalen og trapper opp militariseringen på bekostning av folket
1. april kunngjorde den finske regjeringen på en pressekonferanse at den har til hensikt å trekke seg fra Ottawa-konvensjonen, en konvensjon som forbyr antipersonellminer, samt å akselerere militariseringen ved å øke militærbudsjettet. Regjeringen har på forhånd tatt disse beslutningene, men har valgt å kunngjøre dem i sluttspurten av kommune- og fylkesvalgene i håp om å påvirke valgdebattene i deres retning. Dette er spesielt viktig for Koalisjonspartiet, ettersom det kjemper om lederplassen med det sosialdemokratiske partiet.
Fra revolusjonæres synspunkt er tilbaketrekningen fra Ottawa-konvensjonen og annen akselerert militarisering påminnelser om at vi lever i krigstider og må handle deretter, og forlate illusjoner om fredelig og demokratisk utvikling. Samtidig, selv om militariseringen av reaksjonen virker vill, er den et tegn på dens svakhet og forfall. Økningen av motsetninger i verden svekker imperialismen, noe som er til fordel for revolusjonen. I Finland eroderer den voksende prislappen for militarisering legitimiteten til den rådende orden i massenes øyne. Kort sagt, imperialismen må tas på alvor, men til syvende og sist er det en papirtiger.
Hvor kommer pengene til militarisering fra?
På pressekonferansen kunngjorde regjeringen også en økning i militærutgiftene til 3 prosent av BNP innen 2029. Pengene vil bli brukt spesielt til fornyelse av hæren, som blir den neste i rekken, etter de siste anskaffelsene av nye jagerfly til Luftforsvaret og nye korvetter til Sjøforsvaret.
Regjeringen kunngjorde også planer om å øke støtten til den innenlandske militærindustrien. Det er også planlagt permanente budsjettøkninger for den finske sikkerhetsetterretningstjenesten, politiets hurtigresponsenhet og grensevakten. I tillegg står for eksempel renovering av tilfluktsrom for sivilforsvaret på agendaen.
Regjeringen anslår at utgiftsøkningene betyr et «behov for tilpasning» på 10 milliarder euro for neste parlamentperiode. På agendaen til denne regjeringen har det vært justeringer (hovedsakelig kutt) på 9 milliarder euro, som folket allerede har begynt å føle på huden. På mindre enn to år har den nåværende regjeringen fått store problemer med å finne nye tilpasningstiltak, ettersom regjeringspartiene beregner effekten de ulike tiltakene vil ha på deres støtte blant velgerne.
«Justeringene» kan utføres på forskjellige måter, men til slutt kommer borgerskapets stat til å gå til folkets lommebok. Siden spørsmålet om finansiering uunngåelig svekker aksepten av å øke militærutgiftene i folkets øyne, har regjeringen bedt om at bare utgiftsøkningene skal godkjennes nå, og da kan finansieringen diskuteres senere – ellers er det en risiko for at prosjektet vil mislykkes, som forsvarsminister Häkkänen skamløst har sagt til offentligheten.
Av de opportunistiske partiene har spesielt det sosialdemokratiske partiet en tendens til å betingelsesløst støtte regjeringens militaristiske prosjekter. Når partiet under Lindtmans ledelse også støtter regjeringens ønske om å forbli taus om finansieringsdebatten inntil videre, viser det nok en gang at de ikke bekymrer seg i det hele tatt hvor pengene vil komme fra.
Ottawakonvensjonen og Finlands utenrikspolitikk
Ottawa Mine Ban Treaty ble signert i 1997 og trådte i kraft i 1999. Kampanjen for avtalen ble tildelt Nobels fredspris i 1997. I 2011 støttet FNs generalforsamling universaliseringen av mineforbudskonvensjonen og dens fulle implementering i sin resolusjon 66/29, som ble stemt for av 162 land, 0 mot og 18 avholdende.
Finland sluttet seg til Ottawa-konvensjonen i 2012, etter at parlamentet hadde tatt stilling til den året før. Avtalen omfatter 156 land. For eksempel har verdens eneste hegemoniske supermakt, USA, atomsupermakten Russland, den sionistiske staten Israel og sosialimperialistiske Kina aldri sluttet seg til traktaten. Tidligere i år kunngjorde Polen, Latvia, Litauen og Estland at de hadde til hensikt å trekke seg fra avtalen.
Ottawa-konvensjonen og tilbaketrekningen fra den har symbolsk betydning. Dens svært allment annerkjente og støttede internasjonale status gjør den til en del av det regelbaserte internasjonale systemet som finsk imperialisme sier den forsvarer, samtidig som den deltar sammen med andre i å undergrave og bryte den, slik den gjorde for et år siden med deportasjonsloven. Etter hvert som maktbalansen i verden har endret seg de siste tiårene, har den rådende internasjonale regelbaserte orden, som har vært basert på den tidligere maktbalansen, begynt å bli stilt spørsmål ved under stormaktenes ledelse.
For Finland var tilsluttningen til Ottawa-traktaten en lang prosess som krevde at den utenrikspolitiske linjen ledet av Tarja Halonen, republikkens president, ble resolutt forfulgt imot generalstaben og mer militaristiske politikere. Tanken var på den ene siden å øke finsk imperialismes innflytelse på den internasjonale arenaen gjennom mekling, utviklingssamarbeid og andre «myke» aktiviteter, og på den andre siden å arbeide for å lette militære spenninger i Østersjøen.
Sauli Niinistö fortsatte å følge denne linjen under sitt eget presidentskap, selv om den allerede begynte å møte økende spørsmål, noe som var tydelig fra partiene, spesielt i Finnene. Til slutt gikk datidens utenrikspolitiske linje på grunn da krigen i Ukraina kom. Løsrivelsen fra Ottawa-traktaten er en del av implementeringen av den finske imperialismens nye utenrikspolitiske linje.
Å forlate traktaten samtidig med Polen og de baltiske landene sender budskapet om at man tilhører samme gruppe land som dem. Etter andre verdenskrig har Finland bevisst unngått å bli internasjonalt identifisert med disse landene: Sovjetunionens innflytelsessfære under den kalde krigen eller den «tidligere østblokken» etter den. Å bli med i denne gruppen av land kan sees på som en slags tilbakevending til periferipolitikken på 20-tallet.
Les også:
Kilder:
Finland trekker seg fra Ottawa-konvensjonen og akselererer militariseringen på bekostning av folket – Punalippu
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.