Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en biografi fra Folkets Kvinnebevegelse (MFP) i Brasil. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Livet som et eksempel på kamp
Den 14. august 1949 ble Elzita Rodrigues Silva født i det landlige distriktet Santa Rosa de Lima, den gang en landsby i Montes Claros, Minas Gerais. Hun ble involvert i den revolusjonære bevegelsen gjennom livets og den nordlige Minas Gerais-befolkningens kamp for jord, nettopp under den første jordbesettelsen, organisert av den daværende ABF – Arbeider- og Bondeforbundet [LOC – Liga Operário e Camponesa], i årene 1994/1995.
Denne kvinnen av bondebakgrunn ga store bidrag til folkets kamp gjennom hele sitt liv. Allerede som leder for fattigbøndenes kamp i det nordlige Minas Gerais, deltok hun aktivt i dannelsen av Folkets Kvinnebevegelse [MFP – Movimento Feminino Popular], og organiserte kjerner av bevegelsen sammen med bondekvinnene som deltok i kampen for jord.
Elzita var den eldste datteren i en bondefamilie med tolv søsken, og siden barndommen hadde hun opplevd mange former for fattigdom. Hun var gift to ganger og fikk fem barn. Hun arbeidet i mange år som «lekmannssykepleier» ved byens største sykehus. Hun var svært beundret for sin åpenhet og dedikasjon, ga aldri opp i møte med sykdom og hjalp flere syke mennesker med å takle sine egne vanskeligheter.
Hun ble kjent med og engasjerte seg i den sosialistiske saken gjennom Porfírio, en historisk forkjemper for folkets sak i den nordlige delen av delstaten. Vant til hard kamp mot de vanskelighetene livet hadde gitt henne fra tidlig alder, utviklet hun seg til en uavhengig og svært sterk kvinne som utstrålte fasthet og mot til alle som omgikk henne.
I et forsøk på å bidra til folkelig mobilisering begynte hun å delta i Foreningsforbundet Janaúba og i gjenopptakelsen av den historiske kampen til jordokkupantene i Cachoeirinha, som hadde motstått utvisningen fra sine landområder av den beryktede oberst Georgino, kommandant for 10. bataljonen av militærpolitiet, under kuppet i 1964 og militærregimet. Elzita var en av kameratene som sluttet seg til den daværende Arbeider- og Bondeforbundet, uten å vente på flere løfter, og invaderte landområdene til Agrivale-gården og okkuperte kontoret til Irrigasjonsdistriktet for Jaíba-prosjektet. I slutten av 1994 slo de 212 familiene, opprørt over løgnene og svindelen fra de opportunistiske lederne som utnyttet og manipulerte dem for sine egne interesser, leir ved bredden av São Francisco-elven og erobret jorden sin. Senere ble det avtalt å bytte den mot 5 hektar store, irrigerte tomter i Jaíba-irrigasjonsprosjektet.
Hennes engasjement og interesse for bøndernes kamp, hennes politiske teft og lederegenskaper vakte oppmerksomhet blant kameratene. Med sine enkle, men bestemte og resolutte ord klarte hun raskt å samle de mest seriøse og engasjerte i kampen rundt seg. Hun viste alltid interesse for hvordan man kunne utvide og styrke kampen, med sin klassebevisste og politiske holdning, og ikke bare med krav. Hun forsøkte alltid å vise at det bare var gjennom en bredere kamp som forente by- og landbefolkningen for å oppnå et nytt samfunn, at det ville være mulig å realisere både de minste og de største ambisjonene til bøndene og alle arbeiderne. Hun arbeidet målbevisst for grunnleggingskongressen til Fattigbøndenes Forbund i Nord-Minas i 2000, i byen Janaúba, hvor nesten tusen bønder samlet seg og marsjerte gjennom den nest største byen i Nord-Minas, under det hellige banneret for kampen for jord. I sin karriere gikk hun aldri glipp av en mulighet til å heve og bære revolusjonens fane, og hun var ansvarlig for kraftige taller der hun oppfordret bondemassene, og særlig kvinnene, til å løfte hodet og konfrontere storlandbruket og dets semi-feudale undertrykkelse, konfrontere den gamle staten og kjempe for å ødelegge de tre fjellene av utbytting og undertrykkelse som tynger det brasilianske folk: halv-føydalisme, byråkratisk kapitalisme og imperialisme!
Fremstående leder og overbevist kommunist
Som en av grunnleggerne av LCP og MFP har kamerat Elzita alltid vært en fremstående leder. Hun deltok i utformingen av Vår vei [Nosso Caminho], en håndbok for bønder som går veien mot agrarrevolusjonen for å erobre jorden, fordele den til dem som arbeider på den og gjennomføre Det agrariske programmet for forsvar av folkets rettigheter! Det er utallige møter, produksjonsseminarer, sammenkomster og aktiviteter hvor kameraten har deltatt og forsvarte og implementerte den klassiske, kampvillige og uavhengige linjen. Hun bekjempet korporatismen i folke- og fagbevegelsen og angrep småborgerlig feminisme med stor kraft, og forsvarte at kvinner burde kjempe side om side med sine kamerater, og at kvinners myndigjøring vil være et verk av den proletariske revolusjonen og komme med frigjøringen av hele klassen.
Med sin skarpe kritikk latterliggjorde hun reaksjonærismen og den falske borgerlige moralismen i de misogynistiske «Pro-life [For livet]»-bevegelsene, som var imot retten til lovlig abort. Kamerat Elzita forsvarte kvinners rettigheter og kampen mot kriminalisering av abort, hun forsvarte kvinners og ungdoms aktive deltakelse i kampen for bedre levekår, og med sitt eksempel inspirerte hun flere kamerater til revolusjonær aktivisme. Ikke engang alvorlige helseproblemer fikk henne til å gi opp sin beslutning og sitt engasjement for folkets kamp og revolusjonens sak. Hun fortsatte i en annen skyttergrav med samme overbevisning, fasthet og ro.
I denne intense kamp- og erfaringsrike perioden klarte kamerat Elzita å utnytte den til fulle ved å studere marxisme i sin nye utviklingsfase: maoismen. Hun spredte og propaganderte denne ideologien og forsvarte oppbyggingen av et nytt samfunn preget av rettferdighet og likhet. Hun erklærte seg som overbevist kommunist med samme enkelhet som hun alltid hadde møtt de største og viktigste beslutningene i livet sitt. Hun ga utallige råd og eksempler på besluttsomhet og kameratskap. Hun ga utallige bevis på sin kjærlighet til folket og saken. Hennes revolusjonære bevissthet og klarsyn med hensyn til alle implikasjonene som fulgte med dette – bakvaskelser, angrep, fengsling og til og med død – er ubestridelige! Hun ga sitt liv for denne saken! For dette livet hyller vi hennes sak og erklærer hennes bidrag og uforglemmelige verdi for uutslettelige.
Den 21. oktober 2011 sluttet hjertet til vår uforglemmelige kamerat Elzita Rodrigues å slå, som følge av alvorlige helsekomplikasjoner. Hun hadde diabetes og overlevde ikke en tarmoperasjon, noe som etterlot oss med et enormt tomrom og tvang oss til å påta oss nye ansvar. Men kamerat Elzita er udødelig, slik alle helter og heltinner i vår klasse er udødelige!
Kamerat Elzita, til stede i kampen!
Evig heder og ære til kamerat Elzita Rodrigues!
Les også
Referanser
Elzita Rodrigues: destacada dirigente da LCP – Movimento Feminino Popular (MFP)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.