Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Over hele verden velter kapitalistene og deres stater nye byrder over på massene. Dette er overklassens svar på dype problemer i hele det imperialistiske systemet, og utviklingen kommer også til uttrykk i Norge.
Statistisk sentralbyrå (SSB) slår fast at prisveksten fortsatt er sterk, kan vi lese i næringsavisen E24. Dette gjelder særlig prisene på mat og drikke. Fra oktober 2024 til oktober 2025 har prisene på mat og alkoholfri drikke økt med 6,2 prosent. Ifølge samme byrå var den totale prisveksten 3,3 prosent i samme periode.
Prisene på mat, bolig og strøm fortsetter å øke
Dette fortsetter en tendens til kraftig økende priser. Fra juli 2024 til juli 2025 var økningen på 5,9 prosent for mat og alkoholfri drikke. Statistisk sentralbyrå uttalte da til Dagsavisen at det var en «overraskende sterk prisøkning» fra juni til juli i år – et hopp på hele 4,4 prosent på bare én måned.
SSB melder også om stor økning i prisene på nye boliger – 4,7 prosent fra 3. kvartal 2024 til 3. kvartal 2025. Økningen var størst for nye blokkleiligheter og småhus, hvor økningen var 6,7 prosent, mens nye eneboliger bare økte med 0,3 prosent.
Bergens Tidende skrev i september at prisene på elektrisitet inkludert nettleie var 29,4 prosent høyere i august 2025 enn i august 2024, og at prisene økte særlig mye på Østlandet. Dette er den mest folkerike landsdelen i Norge, med størst andel fattige.
Konsumprisindeksen fra SSB, som måler inflasjonen i Norge, viste en total økning av priser og tjenester på 3,4 prosent fra oktober 2024 til oktober 2025. Inflasjonsmålet Norges Bank styrer etter, pålagt dem av politikerne, er 2 prosent årlig.
Økt fattigdom og økt utbytting
Inflasjon og prisøkning er i essens uttrykk for én ting: pengene blir mindre verdt. Eller sagt på en annen måte: lønna minker. Samtidig har det vært en generell lønnsøkning, ifølge borgerlig statistikk, de siste årene – men tallene fanger ikke opp hele bildet. Realiteten er at prisene øker mest for de fattigste, fordi disse bruker størst andel av lønna på mat og strøm, og det er de som bor i blokkleiligheter og små hus. Samtidig er det også disse som opplever minst minst lønnsøkning. Kort sagt: de fattige blir fattigere.
Det tekniske beregningsutvalget (TBU), en annen borgerlig institusjon, sammen med ulike sjefsøkonomer og fagforeningspamper, anslo i februar i år at prisveksten ville bli mindre enn den er blitt. Nettavisen skrev da: «Sjeføkonom Kyre Knudsen i Sparebank1 anslår en lønnsvekst i år på rundt 3,5-4 prosent. Dersom anslaget på 2,5 prosent prisvekst slår til, betyr det at reallønna øker med 1 til 1,5 prosent.».
Nå ser vi at den generelle prisveksten er nærmere 3,5 prosent, i det minste fra oktober (2024) til oktober (2025). Dermed skulle reallønna stå på stedet hvil – men igjen understreker vi at prisveksten rammer skjevt, og særlig går ut over de fattigste. Tittelen hos Nettavisen i februar inneholdt både «jubel-nytt» og «lønnsfest» – nå ser det ut til at både jubel og fest må avlyses for de fleste i Norge, i det minste for de fattigste som kjenner prisveksten hardest på kroppen. Videre har andelen som regnes som fattig økt de siste 15 årene, ifølge SSB.
Arbeidsledigheten øker også
Samtidig er arbeidsledigheten høyere enn på ti år. Offisielt, igjen tall fra SSB, er den på 4,7 prosent akkurat nå. Problemet med dette tallet, og alle andre tall for arbeidsledighet i Norge, er den enorme skjulte arbeidsledigheten. Svært mange mennesker som kunne arbeidet om det ble lagt til rette for det, skjuler seg bak tallene i ulike NAV-tiltak og trygdeordninger. Redaktør i MN24 skriver: «I Norge står trolig rundt 700 000 personer utenfor arbeidslivet, noe som tilsvarer omtrent 20,2 prosent av arbeidsstyrken.»
I flere bransjer meldes det at det er vanlig med hundrevis av søkere til de samme ledige stillingene. Flere medier har intervjuet mennesker som har søkt på hundrevis av jobber uten å innkalles til intervju, særlig i storbyene. Arbeidsledigheten øker mest blant unge.
En kommentator i VG skriver: «Hele 15,4 prosent av de under 25 år er arbeidsledige . . .» og «Det er det høyeste tallet på over 50 år.». Hun skriver at dette er et paradoks, siden det også er skrikende mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer, men peker også på at problemet kan bli større i fremtiden: «Ifølge Nav kan én av fem norske jobber bli berørt av automatisering de neste tiårene.».
Nettavisen skriver at antallet jobbsøkere øker, samtidig som antallet ledige jobber synker. Olje- og energibransjen, økonomifag og IT-sektoren sliter, skriver avisen, samtidig som behovet for arbeidskraft øker innenfor helse og omsorg.
Kort oppsummert fortsetter de langvarige tendenser i det norske samfunnet: Prisene øker, fattigdommen øker og arbeidsledigheten øker. Tendensene forsterker hverandre og henger sammen. Vi har tidligere skrevet om en «europeisering» av det norske samfunnet. Utviklingen i 2025 bekrefter denne beskrivelsen. Denne utviklingen legger grunnlaget for skjerpet klassekamp, som i de siste årene særlig har vist seg i folkelige protester mot kutt i velferden og krise i kommuneøkonomien – to andre tendenser som øker byrdene som bæres av arbeiderklassen, særlig de fattigste i denne.
Les også:
Referanser:
Disse matvarene har økt mest i pris – E24
Overraskende stor prisøkning på mat
Nye boliger 4,7 prosent dyrere – SSB
Konsumprisindeksen – SSB
Jubel-nytt om lønnen din: Varsler lønnsfest for nordmenn
Norsk arbeidsledighet er fortsatt veldig lav. Eller…? – mn24.no
SSB: Arbeidsledigheten økte til 4,7 prosent i tredje kvartal – E24
Jobbkrise for Gen Z
Mørke skyer truer: Får ikke tilbud om jobb
Økende prisstigning i Norge: – Blir ikke to rentekutt til i år
Flere fattige i Norge | Tidsskrift for Den norske legeforening
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.