Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Våre brasilianske kamerater i A Nova Democracia har republisert en bevegende tekst om kamerat Sandra Lima, i anledning 8. mars og hennes fødselsdag 6. mars.
Alle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Publisert av A Nova Democracia 14.03.2017.

Den minneverdige revolusjonære lederen Sandra Lima
Av A Nova Democracia (AND)
I lys av den internasjonale arbeiderkvinnedagen og i anledning 6. mars – fødselsdagen til vår kamerat Sandra Lima, som ville fylt 62 år i år – publiserer vi denne bearbeidede teksten som en hyllest til denne viktige brasilianske revolusjonære lederen. Sandra døde i 2016 som følge av en operasjon for å fjerne en svulst på hjernen.
Vi dedikerer våre utgaver nummer 174, 175 og 176 til hennes uforglemmelige minne og hennes vei som revolusjonær militant. Vi hadde den gledelige muligheten av den historiske tilfeldigheten av at AND – fra begynnelsen av og i de første 15 årene – kunne stole på vår kamerat som bidragsyter og propagandist.
Hun ble født i São Domingos do Prata, i det indre av Minas Gerais, og flyttet fast til Belo Horizonte på 1970-tallet. Hun tok deler av sin videregående utdanning ved Colégio Estadual Central, et viktig senter for elev-motstanden mot det fascistiske militærregimet.

Hun kom først i kontakt med massearbeidet i 1976, da hun begynte å besøke Lindéla, et arbeiderklassenabolag i skjæringspunktet mellom byene Belo Horizonte, Ibirité og Contagem. Hun integrerte seg raskt i samfunnslivet og viste, selv i sin ungdom, den skarpsindigheten og kampviljen som kom til å kjennetegne henne som en fremtidig revolusjonær militant. Der hjalp hun til med å organisere kurs i lesing og skriving for voksne, og kulturelle aktiviteter rettet mot proletarisk ungdom. Hun deltok aktivt i å bygge et helsesenter og i demonstrasjoner mot rådhuset i Belo Horizonte, for skattekutt og forbedringer av transport- og sanitærforhold i nabolaget. Det var under arbeidet sitt i Lindéia at Sandra Lima studerte verket som skulle vekke henne til kampen mot kvinneundertrykking: «Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse» av den store lederen for det internasjonale proletariatet, Friedrich Engels.

På slutten av 1970-tallet ble hun stridende i Den revolusjonære bevegelsen av 8. oktober, MR-8. Hun viet seg helt til revolusjonen og kampen mot det fascistiske militærregimet. Sammen med den klassebevisste og kampvillige arbeiderbevegelsen, som allerede hadde ledet streiken ved stålverket Mannesmann, bidro hun til at gatene i delstatshovedstaden ble overtatt av omtrent 30.000 streikende bygningsarbeidere i august 1979.
På 1980-tallet begynte hun å studere de ulike veiene for kampen mot kvinneundertrykkingen grundigere. Sandra oppfordret sine kamerater til å gå i frontlinjen i kampen for rettigheter og revolusjon. Det var i denne ånden hun innledet konstruksjonen av Kvinneforbundet i Minas Gerais, som ble stiftet i 1984 og hvor hun ble leder.
I mars 1995 sluttet hun seg til gruppen av revolusjonære militante som brøt med MR-8 sin nasjonalistiske reformisme, og fra da av viet Sandra seg enda mer til den harde og kollektive oppgaven å smi de krokete veiene for den brasilianske revolusjonen.
Etter slaget ved Santa Elina, i Corumbiara kommune i Rondônia, ble det avgjørende solidaritetsarbeidet for okkupasjonen koordinert av Sandra Lima, som også tok på seg oppgaven med å organisere det medisinske støttenettverket for familiene som holdt leir der.

I 1999 arbeidet hun intenst med å støtte og organisere de proletariske kvinnene i Vila Bandeira Vermelha, i byen Betim [Røde Fane-bydelen, overs.anm.]. Hun levde og kjempet sammen med familiene. Den 26. april samme år, under det brutale angrepet mot bydelen fra de repressive styrkene, rekruttert av byens daværende ordfører Jésus Lima (PT) [sosialdemokrat fra det brasilianske Arbeiderpartiet, overs.anm.], spilte kvinnene en fremtredende rolle.
Sandra Lima ble leder av Folkets Kvinnebevegelse (MFP), grunnlagt i år 2000, og spilte en svært viktig rolle i å utforme linjen for den revolusjonære kvinnebevegelsen i Brasil. Hun var en pioner og en drivkraft i denne bevegelsen av de mest avanserte, bevisste og opprørske kvinnene, fast bestemt på å ikke akseptere den eldgamle undertrykkingen som tynger dem ned.
Hun ledet en rekke arrangementer for å feire den internasjonale arbeiderkvinnedagen, hun deltok i kjempende streker, og fordømte nådeløst den farseaktige karakteren til de reaksjonære valgene. Hun deltok i bondekongresser og studentforsamlinger, og understreket alltid viktigheten av å utdanne kvinner som aktivister og fremfor alt som ledere som behersker proletariatets ideologi, så de kan tjene revolusjonen i vårt land og verdensrevolusjonen.
Hun elsket litteraturen og kunsten som skapes av folket, oppmuntret ungdom til å lese marxismens klassikere, og ved visse anledninger lyttet hun til og sang revolusjonære og folkelige sanger med sine kamerater og venner. Med sin hese stemme, skarp som et sverd, kjempet hun mot klassefienden og oppildnet folket til å reise seg til kamp mot all undertrykking.
Som revolusjonær mor strevde hun for at barna hennes skulle forstå, delta i og helhjertet støtte massenes kamp i landet og over hele verden.
Som en internasjonalistisk militant handlet hun til forsvar for det palestinske folket, den heroiske motstanden til folket i Irak og Afghanistan, og til forsvar for folkekrigene i Peru, India, Filippinene og Tyrkia. Hun forsvarte folkenes nasjonale frigjøringskamper mot imperialisme og imperialistisk krig.
Hun ledet den nasjonale kampanjen for å straffe kriminelle, brannstiftere, torturister, attentatmenn og kidnappere fra det fascistiske militærregimet. MFP, under hennes ledelse, ledet protester for å bevare minnet om kuppet i 1964.
Under protestene i 2013 og 2014, da den kjempende ungdommen reiste seg mot det utbyttende systemet og spesielt mot FIFAs utskeielser, var MFPs flammende flagg alltid tilstede i første rekke. En ung kvinne, smidd av Sandra Lima, heiste det stolt og trassig.
Hennes liv og eksempel er uutslettelig og vil bli gravert med gullbokstaver i pantheonet til vårt folkes helter når revolusjonen seirer i vårt land.
Kamerat Sandra Lima viet livet sitt til den brasilianske revolusjonen. I over 40 år var hun aktivist, organiserte massene i arbeiderklassestrøk og fabrikker, kjempet for boliger, kjempet for jord, alltid sammen med den klassebevisste arbeider- og fagbevegelsen.
Hun viet seg til å bygge den folkelige kvinnebevegelsen i forskjellige regioner av landet, spesielt på landsbygda. I sine innlegg trakk hun alltid oppmerksomheten mot behovet for at kvinnene i vårt folk slutter seg til kampen skulder ved skulder med sine mannlige kamerater og utdanner seg til revolusjonære kadrer som mestrer proletariatets ideologi for å oppfylle oppgavene til den nydemokratiske revolusjonen i vårt land.
Uselvisk ga hun aldri opp for helseproblemer. Hun viet seg uten forbehold til å mobilisere, politisere og organisere massene.
Vi ser hen til og støtter oss selv på det strålende eksempelet på livlighet, kampvilje og optimisme som alltid flommer over fra vår kamerat Sandra Lima, slik at vi, slik som hun alltid lærte oss, kan forvandle vår smerte og indignasjon til større besluttsomhet for å kjempe for fullstendig frigjøring av vårt folk.
Kamerat Sandra: tilstede i kampen!
Vekk kvinnenes revolusjonære raseri!
Se også:
Les mer:
¡HONOR Y GLORIA PARA SANDRA LIMA!
JORNAL MFP: Sandra Lima – O exemplo de uma memorável dirigente revolucionária!
Companheira Sandra Lima: presente na Luta! – A Nova Democracia
Pronunciamentos em homenagem a companheira Sandra Lima
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.