Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Da Rød Ungdom, ungdomspartiet til Rødt, diskuterte et forslag til sitt landsmøte om at organisasjonen skulle ta til orde for «folkemilits» i stedet for den borgerlige hæren, ble det igjen diskusjon i ulike medier og i moderpartiet.
I denne forbindelsen uttalte en kommunestyrerepresentant fra partiet Rødt følgende: «At vi vil endre samfunnet med lovlige og legitime midler ved stortingsvalg og høy oppslutning, samtidig som vi bygger en folkebevegelse, ser jeg på som to sider av samme sak. Jeg lurer faktisk på om RU anerkjenner det norske demokratiet som legitimt.»
For en borgerlig politiker er det selvsagt at «det norske demokratiet» er legitimt, men for enhver marxist er det annerledes.
For det første er grunnloven og Stortinget de viktigste elementene av det politiske systemet i Norge. Ingen av disse ble etablert av eller med folkemassene i Norge. Det var en svært liten andel av befolkningen, hovedsakelig storbønder, embetsmenn og kapitalister, som etablerte det norske politiske systemet – i første omgang med en viss godkjenning fra den svenske kongen. Dette var et fremskritt sammenliknet med det tidligere føydale systemet, men det var ikke «legitimt» om man legger til grunn at legitimitet må utgå fra folket.
For det andre er dette politiske systemet et borgerlig system. Det er borgerskapet som har den politiske makta i Norge. For en politiker i dette systemet kan staten kanskje se nøytral ut, men til syvende og sist er den en borgerlig stat. Borgerskapet baserer sin makt på sin kontroll over produksjonsmidlene. På dette grunnlaget tjener de sine profitter, her kommer deres rikdommer fra, og disse kommer fra andres arbeid. Borgerskapet lever av utbytting. Et system basert på utbytting av arbeiderklassen, kan aldri være legitimt for arbeiderklassen Profitten er en illegitim tilranelse av fruktene av andres arbeid, og det trenger man ikke finne seg i, uansett om det er beskyttet av loven borgerskapet selv har utformet.
For det tredje er Norge en imperialist. Den norske staten og kapitalen får store deler av sin rikdom fra olje og gass, men hovedårsaken til dens posisjon i verden, er at det norske borgerskapet får en andel av utbyttet fra utbyttingen av verdens undertrykte folk og nasjoner. Borgerlige økonomer tilslører dette og kler verden i et mystisk slør, men rikdommen i de imperialistiske landene kommer fra fattigdommen i de undertrykte landene. Slik er det også med Norge. Den norske staten, «det norske demokratiet», utbytter land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa. Igjen: et utbyttingssystem kan ikke være legitimt – ikke fra ståstedet til de som utbyttes.
Med andre ord: Et klassestandpunkt for proletariatet og verdens undertrykte folk og nasjoner betyr at man avviser at «det norske demokratiet» er legitimt. Dette er en åpenbar forutsetning for å være revolusjonær. Det er like åpenbart at Rødts politikere ikke er revolusjonære, men tvert om ser seg fornøyd med å arbeide for reformer innenfor et utbyttende og undertrykkende system. Slik blir de bevarere og forsvarer av systemet, i stedet for systemets utfordrere.
Les mer:
Referanser:
Rødt får krass kritikk fra ungdomspartiet: «Bidro til en bølge av hets» | Klassekampen
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.