Antiimperialistisk konferanse i Bergen

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Forrige helg ble det organisert antiimperialistisk konferanse i Bergen. Konferansen ble organisert av Bergen4Palestine. Tilstede var representanter for Kampkomiteen, Masar Badil, Samidoun Gøteborg, Antiimperialistisk Aktion Stockholm og Antiimperialistisk Kollektiv fra Finland. Også Tjen Folket Media var tilstede for å dekke konferansen.

Lokalet var preget av flere bannere med slagord som «Støtt folkets kamp i India og Palestina! USA – henda vekk fra Iran!», «Stopp politiet og PSTs forfølgelse av Palestinaaktivister!», «Frihet for alle politiske fanger!» og «Stopp krigsprofittørene». Palestinske flagg hang fra vinduene, og ved siden av scenen hang Antiimperialistisk Forbund sitt flagg og et portrett av kamerat Basavaraj fra India.

Utenfor hallen hvor programmet fant sted var det satt opp stands av ulike organisasjoner og aktivister. Samidoun Gøteborg hadde en stand hvor det var mulig å sende brev til palestinske fanger. De solgte også ulike antiimperialistiske bøker og tekster.

Ved siden av solgte en Palestina-aktivist palestinaskjerf og forskjellige plagg og materiell til inntekt for Palestina. Kampkomiteen hadde en stand med ulike løpesedler og plakater. Også forlaget Røde Fane var representert og hadde en stand hvor tidskriftet Røde Fane og marxistiske bøker ble solgt. Rundt standene samlet folk seg ofte for å diskutere politikk og organisering.

Fredag

Fredagen startet med hilsener fra organisatorene og de ulike organisasjonene som deltok. Flere korte filmer ble vist.

En spesialrapportasje fra den brasilianske avisen A Nova Democracia fra kampen om jorden i Brasil ble vist. Denne dokumenterte både livet og samfunnet i leirene der fattigbøndene har tatt tilbake jorden, men også angrepene mot dem fra militærpoliti og reaksjonære jordeiere. En video fra Ecuador ble vist hvor aktivister fløy over hovedstaden Quito i en paraglider med et enormt palestinsk flagg for å markere Al-Aqsa-Flommen 7. oktober i Palestina. Til sist ble også en video fra kamerat Ajith i India, som senere på konferansen skulle tale over videolink, ble vist. Her snakket kamerat Ajith om angrepskrigen mot Iran og antiimperialisters rolle.

Etterpå ble det holdt allsang, og arbeidersanger og antiimperialistiske sanger ble sunget.

Lørdag

Programmet begynte med en presentasjon fra Masar Badil og Samidoun om fanger i Palestina og deres politiske kamp. Noe viktig som ble framhevet var at fangene hele tiden kjempet og at fengslene var festninger av motstand. Fangene organiserer seg i fengslene på tross av represjonen og torturen som pågår der mot dem. De kjemper for en rutine, for å stå opp, gjennomføre idrett, gjøre sine gjøremål også videre. Og dette er forventninger og krav fangene setter til hverandre.

De sa også at man må kreve og kjempe for frigjøringen av fangene, men at det bare er den væpnede motstanden til palestinerne som kommer til å gjøre dem fri. Derfor handler solidariteten med fangene om å kreve deres løslatelse, støtte den palestinske motstanden og framheve fangene fordi disse er fanget for deres motstand.

Et annet poeng de hadde var at noen sier man bør kalle de palestinske fangene for «gisler» fordi sionistene gjør dette om sine fanger. Det ble presisert at de var uenig i dette standpunktet fordi dette framstiller de palestinske fangene som ofre istedenfor kjempere.

Det ble etter dette fremført dikt om kampen mot imperialismen, mot krig, folkets kamp mot undertrykking og andre temaer fra forskjellige aktivister. Både originale dikt og dikt fra poeter med røtter fra forskjellige nasjonale frigjøringsbevegelser ble framført.

Neste punkt på programmet var kamerat Ajiths presentasjon. Ajith deltok digitalt fra India via videolink. Presentasjonen handlet om folkekrigen, internasjonal solidaritet og urfolks kamp i India. Ajith gikk gjennom historien til kommunistene, den væpna kampen og folkekrigen i India. Han forklarte også om historien til urfolket i India, adivasiene, deres historie og hvordan kastesystemet har fortsatt undertrykkingen mot dem, og hvordan den fascistiske regjeringen nå bruker brahmanisme for å slå ned på fattige og urfolk overalt.

Han forklarte at dette adivasi-folket har vært noen av de viktigste massene for folkekrigen og den nydemokratiske revolusjonen. Han snakket om at skoler har blitt etablert der den gamle staten ikke gjorde det. Skole- og kulturgrupper har laget lærebøker på forskjellige lokale språk og laget mye ny kultur. Disse skole- og kulturgruppene har vært under angrep og etter dette blitt blitt mer mobile. Den gamle staten tilbyr ikke utdanning slik de lover i disse områdene og bruker istedenfor skoler som baser for væpnede styrker som sendes inn for å slå ned på folkekrigen. På tross av angrepene lever fortsatt den nye kulturen, eksempelvis er USB-minnepinner med sanger skapt av disse kulturgruppene populære å kjøpe i områdene rundt.

Ajith forklarte om folkekrigens historie at den væpnede kampen først startet i India på 1940-tallet under det kommunistiske partiets ledelse, men at ledelsen forrådte den væpnede kampen og avsluttet den. I 1967 ble den væpnede kampen startet igjen i det kjente Naxalbari-opprøret i Vest-Bengal. Tilhengere av Mao-Tse-Tungs tenkning støttet dette. Opprøret ble slått ned på. Men dette førte til at revolusjonære grupper og partier nå fantes igjen i India, selv om kreftene riktignok var spredte. Disse gruppene spredte folkekrigen til flere steder i India og flere av disse forente seg i 2004 for å stifte CPI (Maoist). Ennå et av disse partiene slo seg i 2014 sammen med CPI (maoist).

Ajith fortalte videre om de reaksjonære væpnede styrkene sine kampanjer mot folkekrigen, hvordan reaksjonære styrker blir opprettet i disse områdene og de militære operasjonene som den gamle staten har gjennomført. Det har blitt gjennomført flere av disse. Blant annet «Operation Green Hunt», «Prahaar» og flere. Den nyeste av disse operasjonene, «Kagaar» som betyr «den siste krigen», erklærte at maoistene skulle utslettes helt fra India innen 31. mars 2026. Et særtrekk ved denne, fortalte Ajith, var at det ser ut som at staten har ført en kampanje for å infiltrere partiet og brukt en forræder som kalles Sonu. Sonu har forsøkt å likvidere partiet og folkekrigen, og står derfor for en likvidasjonistisk og revisjonistisk linje, men har mislykkes.

Ajith fortalte at partiet i denne perioden har hatt flere martyrer som kamerat Basavaraj og kamerat Hidma.

Deltagerne på konferansen stilte Ajith flere spørsmål. På et spørsmål om martyrene sa Ajith at Basavarajs død i strid motbeviser Sonus løgn om at Basavaraj og Sonu sto for den samme planen om å avvæpne partiet. Basvaraj og soldatene fra PLGA (Folkets frigjøringsgeriljahær) som var med han kjempet i fem dager under angrep fra fienden. De falt først da de til slutt gikk tom for ammunisjon. Sonu på den andre siden har fremmet linjen om å gi fra seg partiets våpen for å redde seg selv.

Etter dette ble det holdt en presentasjon fra en aktivist i Kampkomiteen om stiftelsen av Antiimperialistisk Forbund (AIF). Presentasjonen begynte med en oversikt over situasjonen i verden, om imperialismens kriger og plyndringer på den ene siden og de mange antiimperialistiske kampene på den andre – både de nasjonale frigjøringskrigene og folkekrigene. Aktivisten understreket behovet for å forene disse kampene. Deretter fikk tilhørerne en reiseberetning fra den norske delegasjonen som deltok på kongressen. Aktivisten fortalte at kameratene i Latin-Amerika hadde vært utsatt for harde angrep i perioden før kongressen, inkludert en direkte bombing mot landet utført av USA. Kongressen måtte derfor flyttes på svært kort varsel fra Ecuador til Colombia, men kameratene i Colombia sikret at den kunne holdes der.

Aktivisten fortalte videre om utviklingen av kongressen og de politiske diskusjonene. Program og uttalelser ble foreslått og vedtatt på bakgrunn av disse diskusjonene, og uttrykte i så måte enheten som var oppnådd. Aktivisten oppfordret alle antiimperialister i Norge til å slutte opp om standpunktet om at vi må kjempe mot USAs angrepskrig mot Iran og støtte det iranske folkets rettferdige motstand mot denne. Aktivisten oppfordret videre alle til å slutte seg til Antiimperialistisk Forbund, og poengterte at det ikke går å «vente å se»: imperialismen fortsetter å skape krig, fattigdom og plyndring, men de nasjonale frigjøringskrigene og folkekrigene beseirer imperialistenes planer. Imperialismen vil bli beseiret, men bare når vi forener oss mot den og at dette krever enhet og ledelse, som er det denne kongressen har vist. Det ble også slått fast at det å stifte Antiimperialistisk Forbund i Norge er en viktig oppgave som nå gjenstår.

Fra publikum var det flere spørsmål som ble besvart og diskutert. Blant annet om Lenins definisjon av imperialismen; forskjellen mellom Antiimperialistisk Forbund og andre internasjonale organisasjoner som kaller seg antiimperialister; og om Antiimperialistisk Forbunds forhold til organisasjoner i Palestina og den palestinske diasporaen.

Etter dette var det en paneldiskusjon hvor Antiimperialistisk Kollektiv Finland, Antiimperialistisk Aktion Stockholm, Bergen4Palestine, Kampkomiteen og Masar Badil deltok.

Panelet handlet om enhet mellom antiimperialister. Organisasjonene holdt sine åpningsinnlegg. I disse ble det vektlagt ulike ting. Alle organisasjonene la fram at støtte til den palestinske nasjonale motstanden og motstanden i Iran er nødvendig. Noen av organisasjonene framhevet også støtte til folkekrigene i India, Peru, Tyrkia og Fillipinene. Kampkomiteen, Bergen4Palestine og Antiimperialistisk Kollektiv – Finland vektla også viktigheten av Antiimperialistisk Forbund.

Det var livlige og viktige diskusjoner om saker som viktigheten av den revolusjonære bevegelsen, dens historie og problemer knyttet til opportunisme og parlamentarisme. Det var diskusjoner om studentbevegelsen, om arbeid i arbeidernabolag, om rollen migranter og flyktninger spiller i Europa, og om islamofobi. Det var diskusjoner om rollen de islamske bevegelse spiller i de antiimperialistiske kampene i Palestina, Iran, Libanon og Jemen, og at man ikke kan gi etter for islamofobi og avvise disse når det er disse som tar den rettferdige væpnede kampen mot imperialismen. Og det var diskusjoner om viktigheten av å bygge massebevegelser med dype røtter i massene og som når ut til ungdommen og organiserer dem for å hindre veksten av fascisme i Europa.

Til slutt ble det gjennomført et kulturbidrag der aktivister fra kampkomiteen framførte sangen «Conquistar a Terra», hymnen til agrarevolusjonen og LCP i Brasil. Flere i publikum sang og ropte entusiastisk med på slagordene.

Søndag

På den siste dagen av programmet holdt Revolusjonært Kommunistisk Forbund en presentasjon om Iran og det revolusjonære standpunktet til krigen.

Presentasjonen dreide seg i stor grad om Irans moderne historie, med særlig fokus på imperialismens og forskjellige nasjonale krefters kamp om landets olje. Deretter satte aktivisten fram RKs standpunkt om USAs krig mot Iran. Ifølge RK er det viktig å tydeliggjøre at de ikke omfavner og forsvarer det iranske regimet, men at de likevel støtter det iranske folket og den iranske nasjonen.

Det ble åpnet fra spørsmål fra salen. Det ble stilt spørsmål om hva som er hovedmotsigelsen i verden og hvordan dette bør påvirke hvordan vi forholder oss til Iran og aggresjonen mot Iran, og det ble ført en livlig diskusjon om dette fra flere av deltagerne. Et spørsmål som også ble diskutert var også standpunktet om såkalt «kritisk støtte», som ble satt fram i innledningen. En deltager delte også mer bakgrunn om historien i Iran og vektla at CIA gikk aktivt inn for å splitte kommunister og islamske krefter i Iran i perioden rundt 1978-1980.

Det ble på slutten av programmet gjennomført flere praktiske aktiviteter. Plakater for den palestinske fangen Ahmad Saadat ble malt for å henges opp. Parallellt ble det også gjennomført et verksted for å skrive brev til palestinske fanger, på initiativ fra Samidoun. Flere aktivister, familier og barn deltok på dette.

Konferansen lå allerede tidlig an til å bli en i norsk sammenheng ganske imponerende samling av antiimperialister og revolusjonære aktivister, og utviklingen av diskusjonene og samtalene under og mellom programpunktene tyder på at konferansen har oppfylt sitt mål svært bra og virket svært konstruktiv på samtlige deltakere. Videre har konferansen bidratt til å løfte frem mange svært viktige saker på agendaen. Som støtte til den palestinske motstandskampen, motstand mot angrepskrigen på Iran og støtte til motstanden, støtte til fattigbøndenes kamp i Brasil, og ikke minst støtte og forsvar av folkekrigene, særlig i India.

TFM har også fått høre fra flere frammøtte at det i lys av stiftelsen av Antiimperiralistisk Forbund har vært svært positivt å kunne bruke konferansen som møteplass for krefter både i og utenfor Antiimperialistisk Forbund, og at dette har gitt en svært god anledning til å diskutere og jobbe for større enhet i kampen mot imperialismen.

Les også: