Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisell oversettelse av en artikkel fra avisen Mural, og er basert på en oversettelse av The Red Herald. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Avisen Mural: Hvem sier at de døde?
For syv år siden, den 11. april 2019, skjøt en væpnet gruppe på to motorsykler Luis Armando Fuentes Aquino på kloss hold i gatene i San Francisco Ixhuatán. Deretter, for tre år siden, den 13. april 2023, drepte en væpnet gruppe, også på to motorsykler, Félix Vicente Cruz i fullt dagslys i kommuneområdet Veinte de Noviembre, «El Morro».
I tillegg til at fremgangsmåten ved begge forbrytelsene var lik, ble de to drapene begått mot personer som på det tidspunktet fungerte som samfunnsledere og jordforsvarere. Luis Armando og Félix fungerte som kommunale representanter for henholdsvis Cerro Grande og Veinte de Noviembre, begge steder som tilhører kommunen San Francisco Ixhuatán i Oaxaca. Et sted hvor statlig vold og organisert kriminalitet har eskalert med kunngjøringen av store gruveprosjekter og byggingen av «Linje K» i den interoseanske korridoren på Tehuantepec-eidet (CIIT).
Luis Armando var fisker og hadde bare fullført videregående skole. Félix, på sin side, var en kunstner som viet seg til teater og dans, og i mange år jobbet han som radioannonsør. Begge hadde dype urfolksrøtter og samfunnsverdier, og det var derfor de sluttet seg til opprøret i de kommunale organene i 2010, hvor de kjempet mot Matus-familiens føydale styre for å forsvare de kommunale ressursene i distriktene 28 og 33. I løpet av disse dagene, preget av trusler, bortføringer og skyting fra de hvite vaktene, klarte lokalsamfunnene å seire og bygge opp en koordinert motstandsbevegelse. Det var der det sivile motstandsnettverket mot høye strømpriser (Ixhuatán) og Forsvarskomiteen for landområdet i eidets østlige sonen ble født, med Luis Armando som til slutt ble dens president.
Luis Armando ble myrdet bare én dag etter at han hadde ledet en stor demonstrasjon i anledning 100-årsdagen for general Emiliano Zapatas død, som samlet mer enn 2 000 fattigbønder og fiskere. Noen uker tidligere hadde han vært utsatt for farlige hendelser, blant annet trusler fra CFE-tjenestemenn og skudd fra PABIC-betjenter under en demonstrasjon. Félix ble myrdet etter å ha ledet et møte hvor det ble vedtatt å styrke lokalsamfunnets selvforsvar mot kriminelle grupper og å sende en begjæring til kommunestyret med krav om respekt for lokalsamfunnets autonomi. Dager tidligere hadde han angivelig mottatt anonyme trusler via telefon.
Gjennom alle disse årene har ingen blitt arrestert for noen av forbrytelsene. Etter betydelig press fra lokalsamfunnene innrømmet statsadvokatens kontor i Oaxaca (FEGO) at Onofre Jiménez Rasgado (alias «El Teco»), den påståtte gjerningsmannen bak drapet på Luis Armando, faktisk ikke er død, og at rapporten som etterforskerne leverte, var en oppdiktet historie laget for å la ham unnslippe rettferdighet. I Félix’ sak hadde FEGO aldri noen anelse om noe; det ga ikke engang mening for dem at hele lokalsamfunnet skulle storme mot Felipe López Matus, den gjenvalgte Morena-ordføreren, midt i buing og beskyldninger.
De nye samfunnslederne i disse byene fortalte avisen Mural at det sosiale fellesskapet har blitt revet i stykker etter drapene på deres kamerater; at byrådet – som fortsatt kontrolleres av Matus-familien – har inngått en allianse med den organiserte kriminaliteten; og at disse kriminelle gruppene har spredt terror gjennom informanter og trusler.
Imidlertid har ikke hele spiralen av reaksjonær vold klart å fullstendig ødelegge den koordinerte prosessen med samfunnsmotstand. På noen små hus, blant palmetrærne og sivene, blant adobe- og sementblokkene, kan man se klistremerker fra Sivilmotstand og noen Røde sol faner.
Mens de drikker kaffe med totopo [Oversetterens merknad: en type maistortilla], minnes folk i lokalsamfunnene ordene til sine myrdede kamerater, Félix’ hjertelige latter og hans setning «les, xhunco [Oversetterens merknad: meksikansk ord for barn]» og fremfor alt den politiske klarheten til El Gato [Oversetterens merknad: «Katten» på spansk], som de kjærlig kalte Luis Armando på grunn av hans grønne øyne. En snøstorm fra sør hvisker i ørene våre; det føles som om de er her. Hvem sier at de døde? Luis Armando og Félix er, som sandinistene pleide å si, blant de døde som aldri dør.
Les også
Referanser
¿Quién dice que murieron? – Periodico Mural
Mural Newspaper: Who Says They Died? – The Red Herald
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.