AND: Det gamle demokratiets augiasstall

Bilde: Flávio Bolsonaro i møte med kannibalen Donald Trump i Det hvite hus, 26. mai 2026.

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Vi har oversatt denne lederartikkelen fra redaksjonen i A Nova Democracia (AND).

Publisert av A Nova Democracia 27.05.2026.

Lederartikkel – Det gamle demokratiets augiasstall¹

Bak sceneteppet til det gamle demokratiet er det den store lokale kapitalen og den imperialistiske finanskapitalen som sørger for at teatret, uansett hvilke karakterer som opptrer på scenen, følger manuset de kontrollerer.

I midten av mai kom det fram at magnaten og bankmannen Daniel Vorcaro, hovedpersonen i den største korrupsjonsskandalen siden «Lava Jato», hadde hemmelige forbindelser til Flávio «Rachadinha»² Bolsonaro, presidentkandidat fra ytterste høyre. Dette viser til millionfinansieringa av filmen Dark Horse, en film designa for å selge publikum, på engelsk enrolation, det heroiske bildet av «slavejegeren» Jair Bolsonaro. Denne politiske operasjonen, et stykke valgpropaganda, finansiert av bankpenger og laget i USA for å relansere «myten»-farsen internasjonalt. Men gjørmeskredet har spruta for høyt til at de moralistiske sjarlatanene på den ytre høyresida kan late som om de er rene.

Slik er Bolsonaro-moralen: de bruker år på å skrike mot «systemet», men når teppet deres løftes, står de der på kne foran den samme gamle finansdisken. Tross alt, til hvem sin overraskelse? Ytre høyre, som utgir seg for å være ubestikkelig, patriotisk og mot systemet, viser seg å være opp til halsen involvert i forbindelser til bankieren de hevdet å kjempe mot. Sønn nr. 1, som inntil i går hadde til oppgave å skylde på PT³ for skandalen, måtte forklare hvorfor han ba om, mekla om eller tok penger fra den samme magnaten han framstilte som inkarnasjonen av andres korrupsjon. Kanskje Flávio «Rachadinha» nå angrer på at han fokuserte angrepene sine på Vorcaro og framstilte ham som hovedmannen i den verste korrupsjonssaken de siste åra; kanskje var det Vorcaro sjøl som lekka materialet som seinere blei publisert, for å stilne Bolsonaro-rottene?

Hele teateret overgås bare i latterlighet av det lekka filmmanuset, som når det hysteriske punktet å fremstille Bolsonaro som en heroisk, forfulgt og nesten forutbestemt skikkelse. Det går til og med så langt som å beskrive ham som en mann som er «høy, vakker, intelligent, smilende, morsom», noe som bare kunne komme fra pennen til Mário Frias, «Den lidenskapelige», eller fra den ekteskapelige hengivenheten til Michelle Bolsonaro. Mário Frias, i tillegg til å forklare sin særegne beundring for Bolsonaro, må nå redegjøre for anklagene om «hvitvasking», som viser at han har lært godt av sine kjære i Bolsonaro-klanen.

I tillegg til all den fortjente latterliggjøringa, skaper situasjonen et problem for Bolsonaro-klanen. For å fortsette å dominere høyre/ekstremehøyre-fløyen og få den til å samle seg rundt seg, trenger «slavejegeren» at det på presidentkandidatlista står noen som han har full kontroll på og som samtidig er i stand til å sanke stemmer og overføre dem til hele høyresidegjengen. Hvis Flávio, som har klart å gjøre dette, blir for diskreditert, kan han ikke bare miste muligheten til å vinne presidentvalget, men også bli ute av stand til å tjene som overfører av politisk kapital til de som støtter ham. Hvis det skjer, vil kandidaturet være i fare. Michelle, som allerede er nevnt i PL⁴ som plan B, er, sjøl om hun er Bolsonaros kone, ikke akkurat en del av klanen (og har et dårlig forhold til Bolsonaros barn), og kan for øvrig, i motsetning til Bolsonaros barn, bli uavhengig av ham og «fly solo». Meningsmålingene tyder på at Flávio «Rachadinha» taper terreng. Vi får se hvor lenge dette varer og hvilke konsekvenser det vil få for bekreftelsen av hans kandidatur.

***

Vorcaro-saken, som er en slags spedalskhet i den offisielle politiske verden, blir av alle krefter skjøvet over til rivalene. Men faktum er at han har kontakt med alle krefter i landets offisielle politikk; Vorcaro, som representant for storkapitalen, er multiinstitusjonell og tverrpolitisk, kjenner ingen «ideologiske» grenser mellom den falske venstresida og den ekstreme høyresida, mellom domstolene eller med deres eksellenser i lovgivende forsamling. Vorcaro og hans dårlig forklarte forbindelser involverer allerede, på forskjellige nivåer, Flávio «Rachadinha» og Ciro Nigueira (som han til og med betalte månedlige godtgjørelser til!), Luiz Inácio og hele PT-ledelsen i Bahia; Dias Toffoli og Alexandre de Moraes (STF)⁵, riksadvokatens kontor, de autonome etatene Banco de Brasília og til og med Sentralbanken, som siden Bolsonaro-regjeringa har lukket øynene for skadene svindelen påførte landets økonomi. Bak sceneteppet til det gamle demokratiet er det den store lokale kapitalen og den imperialistiske finanskapitalen som sørger for at teatret, uansett hvilke karakterer som opptrer på scenen, følger manuset de kontrollerer.

***

Luiz Inácio prøver på sin side å navigere i det samme sumpområdet med sin gamle valgkampkoffert: en rekke kunngjøringer, kredittlinjer, reforhandlinger, subsidier, skatteletter og sektorprogrammer for å gjenopprette den svekka folkelige støtten til opportunismen på terskelen til valgfarsen. En undersøkelse publisert av mediemonopolet viste ett tiltak hver 3,5 dag. Det siste av disse, programmet på opptil 30 milliarder R$ i kreditt for app-sjåfører og taxisjåfører for å finansiere nye biler, selger som lettelse det som i praksis presser den utsatte arbeideren inn i nok en runde i gjeldsmaskineriet.

Problemet er ikke å «bruke for mye på folket», slik finansekspertene fra mediemonopolene, talspersoner for rentenæringa, klager. Problemet er et annet: den opportunistiske regjeringa håndterer massenes nød med kreditt, avdrag, subsidier og kunngjøringer, uten å røre renter, banker, latifundioer, storkapital og den gamle statens underkasting til imperialismens diktater, spesielt yankee-imperialismen. App-arbeiderne får løftet om en finansiert bil; plattformen fortsetter å tappe arbeidsdagen deres; banken får enda en skyldner, regjeringa får et kampanjebilde.

I tillegg fortsetter systemet med utbytting og undertrykking å slite ned massene. Landet blir i økende grad en enorm, lavproduktiv gård, der 66 % av eksportinntektene kommer fra av eksporten av råvarer med lav verdi på verdensmarkedet. I innenrikspolitikken holder Selic-renta seg på 14,5 %, og i april var 80,9 % av brasilianske familier i gjeld, det høyeste nivået i den historiske serien. Blant husholdninger med en inntekt på opptil tre minstelønn er situasjonen enda mer alvorlig: 83,6 % er i gjeld. Kreditt er en nødvendighet for å supplere livsoppholdet til arbeiderklassefamilier og ruinerte småbrukere. Minst 57,7 % av arbeidsstyrken er arbeidsledige (6,1 %), underbeskjeftiga (14,3 %) og i uformell sysselsetting (37,3 %). Konsentrasjonen av rikdom øker: de rikeste 10 % har 13,8 ganger høyere inntekt enn de fattigste 40 %. I storbyene øker bare levekostnadene, som i São Paulo, der en basis matkurv koster 906,14 R$, eller 55 % av den offisielle minstelønna. Minst 23 % av befolkninga lever under fattigdomsgrensa og overlever på 6,85 dollar om dagen, alt til tross for økninga i «kompenserende politikk» henta fra IMFs og Verdensbankens rovdyrhåndbøker og tatt i bruk av regjeringa. Dette er den harde virkeligheten bak all markedsføringa, og dette er årsakene – som merkes i massenes lommer, mager og hjerner – til den vedvarende lave oppslutninga til regjeringa. Massene føler at løftene ikke blir innfridd, og ingenting vekker mer avsky, indignasjon og raseri enn å føle seg lurt til fordel for andre, nemlig storkapitalen, latifundio-agroeksportørene, imperialismen og så klart byråkratiet til profesjonelle politikere.

***

I det svakeste leddet i den imperialistiske utbyttingskjeden (Latin-Amerika) akselererer «Den store Satan» sine planer om dominans. 23. mai landet to MV-22B Osprey-fly fra USAs marine i Caracas, ved siden av USAs ambassade, mens agressorens skip kom inn i venezuelansk farvann i Karibia. I spissen for provokasjonen sto general Francis Donovan, sjef for Sørkommandoen. Dette var ingen liten sak: det var USAs første militærøvelse på venezuelansk jord siden angrepet 3. januar, da tropper sendt av Trump invaderte Caracas og kidnappa Nicolás Maduro og Cilia Flores.

Etter å ha kidnappa den venezuelanske statslederen, prøver Washington nå å behandle Caracas som en operativ avdeling under Sørkommandoen. De sender inn fly, flytter skip, viser frem generalene sine og kaller den trinnvise okkupasjonen for «stabilisering». Her er «Trump-korollaret» i gang: å undertrykke Venezuela gjennom militær terror, kontroll over olja, diplomatisk utpressing og domestisering av en midlertidig regjering som hittil, dessverre, har vist seg ute av stand til å lede noen form for nasjonal motstand. USA ønsker ikke bare å styrte ei regjering; de ønsker å redusere den venezuelanske nasjonen til et protektorat, et skremmende eksempel for hele Latin-Amerika, mens en stor antiimperialistisk bevegelse sprer seg i Colombia, Bolivia, Brasil, Peru og flere andre land i regionen.

Det neste målet for USAs terrorpolitikk for å bekrefte sitt absolutte diktatur i regionen er Cuba. Tiltalen mot Raúl Castro fra yankee-domstolene, Rubios trusler, den militære mobiliseringa i Karibia og det gamle refrenget fra ormene er politisk, juridisk og militær forberedelse til en ny aggresjon. Yankeene ønsker å skape påskudd, tilskrive elendigheten produsert av flere tiår med blokade til den kubanske ledelsen, oppildne til intern kontrarevolusjon og omringe øya slik de gjorde med Venezuela. Men Cuba er ikke bakgården til Washingtons kannibaler, og det kubanske folket bøyer ikke hodet for imperialistisk utpressing. Cuba ja, Yankee nei!

Les også:

1. I gresk mytologi er dette de store stallene til kongen av Elis, Augeas, som ikke blei rengjort på mange år og som blei rengjort av Herkules på én dag. Uttrykket «augiasstall» har blitt synonymt med opphopning av all slags skitt og søppel eller en tilstand av ekstrem forsømmelse og uorden.
2. «Rachadinha» er en korrupsjonspraksis der politiske ansatte må gi fra seg deler av lønna si for å beholde jobben. I 2020 blei Flávio Bolsonaro tiltalt for å ha leda en kriminell organisasjon for å innkreve deler av lønningene til tidligere offentlig ansatte til egen fordel. Oversetters anmerkning.
3. Partido dos Trabalhadores, Arbeiderpartiet. Oversetters anmerkning.
4. Partido Liberal, Liberalpartiet. Oversetters anmerkning.
5. Høyesteretten. Oversetters anmerkning.