Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en uttalelse fra Forsvarsfront for folkets kamper i Ecuador (FDLP-EC). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
LA OSS ORGANISERE KAMPDAGER FOR Å BEKJEMPE NOBOA OG IMPERIALISMEN PÅ GATENE OG LANDSBYGDA!
I byen Quito, i umiddelbar nærhet av nasjonalforsamlingen, ble det 9. juni avholdt en motstandsdag med tilstedeværelse av representanter fra fagforeninger, folkelige organisasjoner, bondeorganisasjoner, studentorganisasjoner, småhandlere og andre grupper som hadde samlet seg foran nasjonalforsamlingen.
I løpet av denne aksjonen ble det overlevert et manifest til ulike representanter for forsamlingens utvalg, der det understrekes hvor viktig det er å ta tak i de brede folkemassene sine legitime krav med det samme. Dersom dette ikke gjøres, vil det være regimet selv som, med sin politiske døvhet og undertrykkende overgrep, til slutt kommer til å bestemme retningen, innholdet og karakteren til de kommende mobiliseringene.
Som forventet hadde de væpnede styrkene på forhånd sperret av Nasjonalforsamlingen, El Arbolito-parken – samlingsstedet for grasrotmedlemmene i de ulike uavhengige bevegelsene – og store deler av området. Militær- og polititilstedeværelsen strakte seg til og med til parkene La Alameda og El Ejido, og hindret dermed den frie bevegelsen til de folkelige kjempende som kom for å støtte overleveringen av manifestet og kravlisten fra motstandsorganisasjonene.
Vi hilser representantene for den antigruve/antiimperialistiske kampen i kantonen Las Naves velkommen. Deres leder ga klart og tydelig uttrykk for at innbyggerne i denne regionen av landet avviser gruveselskapenes tilstedeværelse. Disse konsesjonene, som er tildelt bak ryggen på folket, har ført til forurensning, vold, splittelse blant bondeorganisasjonene, forverrede levekår og en nedgang i den historiske produksjonen av kakao, kaffe og andre produkter som lokalsamfunnene bidrar med til det nasjonale markedet.
Også til stede var ledere for arbeidstakerne i Quito kommune, representanter for FETSAPI, organisasjoner fra helsesektoren, bondeorganisasjoner og delegater fra ulike folkelige sektorer. Helsearbeiderne påpekte den dype krisen som denne sektoren gjennomgår som følge av manglende oppmerksomhet fra staten, manglende budsjettmidler, forfall av sykehusinfrastrukturen, mangel på forbruksvarer, medisiner og utstyr, samt mangel på personell for å sikre verdig og rettidig behandling til de brede folkemassene.
Blant de sentrale kravene ble det fremhevet det presserende behovet for at regjeringen effektivt ivaretar det nasjonale helsevesenet; bevilger tilstrekkelige ressurser til sykehus, medisinske sentre, medisiner, utstyr og forbruksvarer; sikrer arbeidsstabilitet; regulerer ansettelsesforholdene til de som har midlertidige kontrakter eller er i usikre ansettelsesforhold; og å innføre lønnsøkning for alt helsepersonell, med anerkjennelse av den avgjørende rollen som leger, sykepleiere, assistenter, teknikere, administrasjonsansatte og støttepersonell spiller i den daglige omsorgen for befolkningen.
Det var også viktig med uttalelsen fra kameraten som representerte Ecuadors antiimperialistiske front, som påpekte dette regimets fascistiske trekk, kriminaliseringen av folkets kamp og den vedvarende og systematiske forfølgelsen av samfunnsaktivister.
Videre fordømte kameraten fengselsforholdene som kamerat Omar Campoverde er utsatt for; han, etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, tortur og fengsling i «konsentrasjonsleiren» El Encuentro, fikk heller ikke medhold i begjæringen om habeas corpus som ble fremmet med det formål å få imøtekommet hans krav, få vurdert lovligheten av fengslingen og få ham overført til et annet fengsel i landet.
Han understreket også behovet for å kjempe for amnesti for de politiske fangene og kreve at regjeringen og staten imøtekommer kravene fra EMASEO-arbeiderne, samt fra de små handelsmennene, som overlever under stadig vanskeligere forhold, tynget av myndighetenes manglende oppmerksomhet og manglende anerkjennelse av deres legitime dagskrav.
At disse sektorene er samlet under den organisatoriske paraplyen til Ecuadors antiimperialistiske front, vitner om en stadig klarere forståelse av behovet for å intensivere innsatsen, styrke klasseenheten og den strategiske arbeider-bondealliansen, samt å mobilisere folkekampen mot et regime som legger byrden av krisen på skuldrene til arbeidere, bønder og andre utbyttede grupper i landet.
Opprør- og kampdager har blitt den eneste veien vi har foran oss for å kjempe mot dette fascistiske regimet; det vil si at vi må følge klassens, folkets og fattigbøndenes demokratiske, bevisste og kjempende vei. En vei som ikke stopper ved økonomiske krav, men som går utover dem, politiserer dem og løfter dem opp mot et forslag om en radikal forandring av det gamle samfunnet.
På den andre siden møtte de som følger den landeier-, byråkrat- og valgveien opp samme dag hos Det nasjonale valgrådet for å sette opp sin opportunistiske og sirkusaktige scene og be om dokumentene som gjør det mulig å fremme kravet om å oppheve mandatet til Noboa og hans visepresident.
For disse opportunistene er det tilsynelatende nok å bytte ut de styrende for å få oss til å tro at staten og livet til det store flertallet kunne ta «en annen retning» hvis en av dem skulle komme til makten. Lederne i CONAIE, Ecuarunari og til og med Noboas tidligere visepresident, Verónica Abad, drevet av sine urealistiske drømmer om å bli president, sprer en enorm løgn: de later som om et skifte i ledelsen vil forandre den gamle statens karakter i grunnen, og med den også levevilkårene for vårt folk.
Ingenting kunne være mer feil. Det er som å lete etter lidenskap mellom lakenene. Den objektive situasjonen driver massene til opprør; likevel insisterer disse stakkarene på å dempe folkets reaksjon, avlede mobiliseringen og slukke massenes kampvilje.
Det er ikke noe nytt: De bytter ut kampen mot valgurner. Det er deres virkelige klasseposisjon.
De representerer den gamle formen for politikk: en foreldet, byråkratisk, opportunistisk og valgorientert venstreside, som forsøker å binde folkets kamper til svingningene i valgkalenderen og til sine lederes smålige interesser. Under dekke av snakket om «avsettelse» skjuler de sin manglende evne til å bryte med den gamle staten og sin frykt for at massene skal overskride de trange rammene for den borgerlige lovligheten.
Mellom den demokratiske veien, som fremmes av Ecuadors antiimperialistiske front, og den byråkratiske veien, som fremmes av opportunistiske valgkampaktører, har det blitt trukket en klar og uforsonlig skillelinje. Vi, de første, streber etter en revolusjonær transformasjon av det gamle samfunnet; de andre, byråkratene, har knapt annet mål enn å omorganisere, reformere og rekonstituere den gamle byråkrat-godseierstaten, samtidig som de drar massene med seg inn i den falske valgillusjonen.
Derfor må vi, i møte med opportunisme, forsoning og politisk spill, klart og tydelig slå fast: Vårt folks frigjøring vil ikke skje ved valgurnene, og enda mindre gjennom administrative utskiftninger innenfor den gamle maktens strukturer. Løsningen ligger i en bevisst organisering av massene, i folkets kamp, i den kjempende enheten mellom arbeidere, fattigbønder, studenter, helsearbeidere, små handelsmenn, undertrykte folk og sektorer. Bare denne veien kan bane vei for en ekte demokratisk, folkelig og antiimperialistisk forvandling.
Klassekampen står over det opiumet som fotball-VM har blitt til: et show styrt av transnasjonale mafiaer og som gang på gang stilles i tjeneste for imperialismens planer. Den står også over valgkalenderen, som er et tilfluktssted for opportunister som prøver å stille til valg med gamle løgner forkledd som noe nytt.
Kampen føres ved å kjempe, ikke ved å tilpasse seg de former, metodene og begrensningene som den gamle staten pålegger. Derfor må vi forberede en stor nasjonal dag for folkekamp som avslører Noboas proimperialistiske regime, konfronterer dets folkefiendtlige politikk og baner vei for en dyptgripende transformasjon av dette gamle samfunnet.
YANQUIS: ¡GO HOME!
LEVE MOTSTANDEN TIL FOLKENE SOM KJEMPER IMOT IMPERIALISMEN!
LA OSS FORBEREDE BØNDENES OG FOLKETS OPPRØR!
Les også
Referanse
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.