Skrevet av en bidragsyter for TFM.
TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt arkiv av klassiske tekster. Per nå har arkivet over 120 klassiske verker hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. Framover vil vi oppdatere vår seksjon med teori fortløpende, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.
De klassiske tekstene finner du her:
De neste ukene framover vil vi gi ut tekster fra artikkel samlinga “Marxismen og det nasjonale og koloniale spørsmålet” av Josef Stalin utgitt på norsk av Forlaget Oktober, 1978. Josef Stalin formulerer i dette verket de grunnleggende lovene for nasjonenes utvikling, og dermed marxismens lære om det nasjonale spørsmålet.
Siden forrige fredag har vi lagt ut følgende tekster:
Marxismen og det nasjonale spørsmålet av Josef Stalin. Han beskriver artikkelen slik:
“Den fyrste artikkelen, (marxismen og det nasjonale spørsmålet, sjå tidsskriftet Prosvesjtisjenije, 1913) speglar av diskusjonsperioden for dei grunnleggjande prinsippa i det nasjonale spørsmålet innanfor det russiske sosialdemokratiet i tida under godseigar- og tsaristreaksjonen, eit og eit halvt år før den imperialistiske krigen braut ut, i den tida då den borgarleg-demokratiske revolusjonen i Russland samla slagkraft. To teoriar om nasjonane, og likeins to nasjonale program, streid mot kvarandre den gongen: det austerrikske, som Bund og mensjevikane støtta, og det russiske, eller bolsjevikprogrammet. Lesaren vil finna ei skildring av båe retningar artikkelen. Utviklinga etterpå, særskilt den imperialistiske krigen og oppbrytinga av Austerrike-Ungarn i skilde nasjonalstatar, syner klårt kva for side som hadde rett. No når Springer og Bauer står andsynes at det nasjonale programmet deira var feilslått, treng ein knapt tvila på at den «austerrikske skulen» er vorten dømd av soga. Sjølv Bund har måtta vedgå at «kravet om kulturnasjonalt autonomi (dvs. det austerrikske nasjonale programmet – J. St.) som vart sett fram under det kapitalistiske systemet, misser all meining i dei vilkåra ein sosialistisk revolusjon gjev» (sjå Den tolvte konferansen til Bund, 1920). Bund har ikkje ein gong ei aning om at det dermed har vedgått (utan å vilja det) at dei teoretiske prinsippa i det austerrikske nasjonale programmet var grunnleggjande uhaldbare, og at den austerrikske teorien om nasjonen var grunnleggjande uhaldbar.”
Melding om det nasjonale spørsmålet av Josef Stalin. Teksten innledes slik:
“Det nasjonale spørsmålet burde vera emne for ei vid utgreiing, men sidan tida er stutt, lyt eg gjera utgreiinga mi kort. Før ein drøftar utkastet til fråsegn, må det setjast opp visse føresetnader.
Kva er nasjonal undertrykking? Nasjonal undertrykking er systemet med utbytting og plyndring av undertrykte folk rådgjerdene med tvungen avgrensing av rettane til undertrykte nasjonalitetar, som imperialistkrinsar grip til. Til saman utgjer desse den politikken som til vanleg er kjend som nasjonal undertrykkingspolitikk.”
Oktoberrevolusjonen og det nasjonale spørsmålet av Josef Stalin. Han beskriver artikkelen slik:
“Neste artikkel (Oktoberrevolusjonen og det nasjonale spørsmålet, sjå Zjizn Natsionalnostei, 1918) speglar av perioden som fylgde Oktoberrevolusjonen, då sovjetmakta hadde slått kontrarevolusjonen i Sentral-Russland og så støytte saman med dei borgarleg-nasjonalistiske regjeringane i grenseområda, som var drivhus for kontrarevolusjonen. Han speglar av perioden då Ententen , som var uroa av at sovjetmakta hadde veksande innverknad på koloniane (til Ententen), ope tok til å stø dei borgarleg-nasjonalistiske regjeringane med tanke på å kvela Sovjet-Russland. Han speglar av perioden då vi. etter kvart som vi streid sigerrikt mot del borgarleg-nasjonalistiske regjeringane, vart stilte andsynes det praktiske spørsmålet om korleis dei konkrete formene for sovjetautonomi i regionane skulle vera, formene for organiseringa av autonome sovjetrepublikkar i grenseområda, formene for å utvida innverknaden frå Sovjet-Russland til dei underkua landa i Austen gjennom dei austlege grenseregionane i Russland, og formene for å skapa ein sameint revolusjonær front i Vesten og Austen mot verdsimperialismen. Artikkelen bit seg merke i det udelelege sambandet mellom det nasjonale spørsmålet og maktspørsmålet, og tek for seg nasjonal politikk som del av det allmenne spørsmålet om dei underkua folka og koloniane, dvs. nett det som den «austerrikske skulen»- mensjevikane, reformistane og Den andre internasjonalen som regel gjekk mot, og som seinare vart stadfesta av heile utviklingsgangen.”
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.