Skrevet av en bidragsyter for TFM.
TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt arkiv av klassiske tekster. Per nå har arkivet over 120 klassiske verker hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. Framover vil vi oppdatere vår seksjon med teori fortløpende, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.
De klassiske tekstene finner du her:
Vi fortsetter der vi slapp forrige fredag, og publiserer tekster fra artikkel samlinga “Marxismen og det nasjonale og koloniale spørsmålet” av Josef Stalin utgitt på norsk av Forlaget Oktober, 1978. Josef Stalin formulerer i dette verket de grunnleggende lovene for nasjonenes utvikling, og dermed grunnlaget for marxismens lære om behandlinga av det nasjonale spørsmålet.
Vi har også lagt ut et utdrag fra Lenins verk «Den proletariske revolusjonen og renegaten Kautsky».
Siden forrige fredag har vi lagt ut følgende tekster:
Politikken til sovjetregjeringa i det nasjonale spørsmålet i Russland av Josef Stalin. Han beskriver artikkelen slik:
“Den tredje artikkelen (Politikken til sovjetregjeringa i det nasjonale spørsmålet i Russland, sjå Zjizn Natsionalnostei, oktober 1920) handlar om den noverande og framleis ufullførte perioden med administrativ nyoppdeling av Russland på grunnlag av sovjetautonomi i regionane, perioden då dei administrative kommunane og autonome sovjetrepublikkane i grenseregionane vert organiserte som delar av RSFSR. Det sentrale emnet for artikkelen er den praktiske gjennomføringa av sovjetautonomiet, dvs. å tryggja ein revolusjonær union mellom sentrum og grenseregionane som trygd mot imperialistiske intervensjonsfreistnader.”
Dei næraste oppgåvene til partiet i det nasjonale spørsmålet av Josef Stalin, som omtales slik:
“Tesane «Dei næraste oppgåvene til partiet det nasjonale spørsmålet» vart drøfta på eit møte i politbyrået i sentralkomiteen i RKP (b) 5. februar 1921, og ein kommisjon med V. I. Lenin og J. V. Stalin i leiinga vart utpeikt til å laga det endelege utkastet. Tesane vart offentleggjorde i Pravda nr. 29, 10. februar 1921, og vart attåt gjevne ut som eige skrift same året.”
Melding om dei nære oppgåvene for partiet i det nasjonale spørsmålet av Josef Stalin. Han innleder teksten slik:
“Før ein tek for seg dei nære og konkrete oppgåvene for partiet i det nasjonale spørsmålet, lyt ein fastsetja visse føresetnader for i det heile å kunne løysa dette spørsmålet. Desse føresetnadene gjeld framvoksteren av nasjonar, opphavet til nasjonal undertrykking, og dei formene den nasjonale undertrykkinga har teke opp gjennom historia og korleis det nasjonale spørsmålet har vorte løyst i dei ulike utviklingsperiodane.
Det har vore tre slike periodar.”
Om framstillinga av det nasjonale spørsmålet av Josef Stalin. Han innleder teksten slik:
“Måten kommunistane legg fram det nasjonale spørsmålet på skil seg grunnleggjande frå måten leiarane i Den andre internasjonalen og To-og-ein-halv-internasjonalen(1) og alle dei ulike «sosialistiske», «sosialdemokratiske», mensjevikiske, sosialrevolusjonære(2), og andre parti legg det fram på.
Det er særleg viktig å merka seg fire hovudpunkt. Desse er dei mest særmerkte og framståande draga ved den nye framstillinga av det nasjonale spørsmålet, drag som trekkjer ei line mellom den gamle og den nye måten å forstå det nasjonale spørsmålet på.”
Oktoberrevolusjonen og den nasjonale politikken til dei russiske kommunistane av Josef Stalin. Han innleder teksten slik:
“Styrken i Oktoberrevolusjonen ligg mellom andre ting i at han i motsetnad til revolusjonane i vest samla dei mange millionane frå småborgarskapet rundt det russiske proletariatet, og framfor alt det mest talrike og mektige laget i det – bøndene. Som fylgje av det vart det russiske borgarskapet isolert og stod utan nokon hær, medan det russiske proletariatet vart avgjerdsmann for lagnaden til landet. Hadde det ikkje vore for dette, ville ikkje dei russiske arbeidarane ha halde på makta.”
Kva er internasjonalisme? av Vladimir Lenin. Utdrag fra «Den proletariske revolusjonen og renegaten Kautsky» utgitt av Forlaget Oktober i 1978. Lenin behandler her, i tillegg til å komme inn på spørsmålet om at proletariatet må skape en ny hær for å ta makta, spørsmålet om internasjonalisme kontra “forsvar av fedrelandet”. Han skriver:
“Taktikken til bolsjevikane var korrekt. Han var den einaste internasjonalistiske taktikken, av di han ikkje grunna seg på feig redsle for verdsrevolusjonen, ikkje på spissborgarleg «manglande tiltru» til han, ikkje på det snevre nasjonalistiske ynskjet om å verna eins «eige» fedreland (fedrelandet til eins eige borgarskap) samstundes som ein «gjev blanke» i heile resten. Han grunna seg på ei korrekt vurdering av den revolusjonære situasjonen i Europa (ei vurdering som var allment godteken før krigen og før sosialsjåvinistane og sosialpasifistane fall ifrå). Denne taktikken var den einaste internasjonalistiske taktikken, av di han gjorde så mykje som det i det heile gjekk an i eitt land for å utvikla, stø og vekkja revolusjonen i alle land.“
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.