Nye klassiske verker den siste uka

Skrevet av en bidragsyter for TFM.

TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt arkiv av klassiske tekster. Per nå har arkivet over 130 klassiske verker hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. I en tid framover vil vi oppdatere vår seksjon med klassiske tekster flere ganger i uka, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.

De klassiske tekstene finner du her:

Denne uka legger vi ut de resterende to tekstene fra Lenin verker i 12 bind, bind 1. Vi la ut en del tekster fra denne boka tidligere i år i anledning Lenins 150-års dag, og tar nå opp arbeidet med å få ut resten av tekstene fra boka. Første del av bindet er ei samling av tekster og taler av Josef Stalin, som handler om Lenin og leninismen. Tekstene denne uka er fra bokas tredje del som omhandler kampen kampen for å skape et sosialdemokratisk arbeiderparti i Russland. 

Overalt i disse tekstene må “sosialdemokratisk” leses som synonymt med “kommunistisk”, da dette er fra perioden hvor de sosialdemokratiske partiene sluttet seg til marxismen og før bruddet mellom reformistisk sosialdemokrati og revolusjonær kommunisme.

Siden forrige fredag har vi lagt ut følgende tekster: 

Vladimir Lenin

Hva er «folkevennene», og hvordan kjemper de mot sosialdemokratene? av Vladimir Lenin. I denne teksten polemiserer Lenin mot herr Mikhailovskis metafysiske angrep på marxismen, og knuser den metafysiske historieoppfatninga ved å sette den opp mot den marxistiske historieoppfatninga, historisk matrialisme. Lenin innleder denne teksten slik: 

“Russkoje Bogatstvo har starta en kampanje mot sosialdemokratene. Et av de lyse hodene i dette tidsskriftet, herr N. Mikhailovski, kunngjorde i fjor, i nr. 10, at det snart skulle komme en ‘polemikk’ mot ‘de såkalte marxistene eller sosialdemokratene våre’. Så fulgte artikkelen til herr S. Krivenko, ‘Våre kulturløse arbeidere’ (nr. 12), og ‘Litteraturen og livet’ av herr N. Mikhailovski (Russkoje Bogatstvo, nr. 1 og 2, 1894). Når det gjelder de syna tidsskriftet sjøl har på den økonomiske virkeligheten vår, så har disse blitt lagt fram i full bredde av herr Jusjakov i artikkelen ‘Problemer i den økonomiske utviklinga i Russland’ (i nr. 11 og 12). Samtidig som de hevder allment at de setter fram ideene og taktikken til de sanne ‘folkevennene’ i tidsskriftet sitt, er disse fine herrene erkefiender av sosialdemokratiet. La oss derfor se nøyere på disse ‘folkevennene’, kritikken deres av marxismen, ideene og taktikken deres.

Herr N. Mikhailovski vier i hovedsak oppmerksomheten sin til de teoretiske prinsippa i marxismen og undersøker derfor særlig den materialistiske historieoppfatninga. Etter at han har gitt ei allmenn skisse av innholdet i den bindsterke marxistiske litteraturen som setter fram denne læra, åpner herr Mikhailovski kritikken sin med følgende ordflom:

‘For det første,’ sier han, ‘reiser sjølsagt dette spørsmålet seg: i hvilket verk har Marx framstilt den materialistiske historieoppfatninga si? I Kapitalen ga han oss et eksempel på forening av logisk kraft og lærdom, en nitid undersøkelse av hele den økonomiske litteraturen og de viktige kjensgjerningene. Han brakte fram i lyset økonomiske teoretikere som var glømt for lenge siden, eller som er ukjente for alle i dag. Han overså ikke engang de minste detaljene i rapportene fra fabrikkinspektører eller i utsagna fra eksperter i ulike særutvalg. Kort sagt: han undersøkte denne enorme mengden av kjensgjerninger, delvis for å skaffe argument til de økonomiske teoriene sine og delvis for å belyse dem. Dersom han har skapt ei ‘fullstendig ny’ oppfatning av den historiske prosessen, dersom han har forklart hele fortida til menneskeheten ut fra et nytt synspunkt og oppsummert alle tidligere teorier om historias filosofi, så har han sjølsagt gjort dette med like stor iver: han har virkelig gått igjennom alle de kjente teoriene om den historiske prosessen og underkasta dem en kritisk analyse, samt gjennomarbeidd en mengde kjensgjerninger om verdenshistoria. Sammenlikninga med Darwin, som er så vanlig i den marxistiske litteraturen, tjener til å stadfeste denne oppfatninga enda klarere. Hva er innholdet i hele verket til Darwin? Visse nært sammenknytta generaliserende ideer som kroner et sant Mont Blanc av kjensgjerninger. Men hvor fins det tilsvarende verket av Marx? Det fins ikke. Og det er ikke bare slik at det ikke fins noe slikt verk av Marx, men det fins ikke i hele den marxistiske litteraturen, trass i at den er bindsterk og omfattende.‘

Hele tiraden er svært typisk, og den hjelper oss til å skjønne hvor dårlig publikum forstår Kapitalen og Marx. Overvelda av den overbevisende måten Marx legger fram det han vil si på, bukker og skraper de for ham, de lovpriser ham. Men samtidig mister de fullstendig av syne det grunnleggende innholdet i læra hans, og holder ganske rolig fram med å synge den ‘subjektive sosiologiens’ gamle melodier.”

Oppgavene til de russiske sosialdemokratene av Vladimir Lenin. Som tittelen sier tar teksten for seg oppgavene til de russiske sosialdemokratene, kampen for å samle de kommunistiske gruppene i Russland i ett kommunistisk parti. Lenin kjemper mot blant annet økonomismen i den russiske bevegelsen, og presiserer hvor viktig det er å se den økonomiske kampen i sammenheng med politiske kampen, han setter politikken i kommando. Han innleder teksten slik: 

“Den siste halvdelen av nittiåra var vitne til ei bemerkelsesverdig økning i arbeidet med å legge fram og løse problema i den russiske revolusjonen. Oppkomsten av et nytt revolusjonært parti, Narodnaje Pravo, den voksende innflytelsen og framgangene til sosialdemokratene og utviklinga innafor Narodnaja Volja har alt sammen framkalt en livlig diskusjon om programspørsmål, både i studiesirklene til sosialistiske intellektuelle og arbeidere, og i den illegale litteraturen. Når det gjelder det siste området, bør en vise til ‘Et brennende spørsmål’ og ‘Manifestet’ (1894) fra Narodnoje Pravo-partiet, Flygebladet fra Narodnaja Volja-gruppa, Rabotnik som Forbundet av russiske sosialdemokrater ga ut i utlandet, den økende mengden av revolusjonære brosjyrer i Russland — hovedsakelig for arbeidere, og den agitasjonen som det sosialdemokratiske Kampforbundet for frigjøringa av arbeiderklassen i St. Petersburg har drevet omkring de viktige streikene der i 1896, osv.

For tida (slutten av 1897) er det etter vår mening den praktiske virksomheten til sosialdemokratene som er det mest brennende spørsmålet. Vi legger vekt på den praktiske sida ved sosialdemokratiet, for på den teoretiske sida er den mest kritiske perioden nå åpenbart bak oss. Det var en periode da motstanderne av sosialdemokratiet på den ene sida hardnakka nekta å forstå det og det blei gjort iherdige forsøk på å undertrykke den nye strømninga straks den dukka opp, mens sosialdemokratene på den andre sida hardnakka forsvarte grunnprinsippa sine. Nå har de viktigste og grunnleggende trekka i de teoretiske syna til sosialdemokratene blitt tilstrekkelig klargjort. Vi kan ikke si det samme om den praktiske sida ved sosialdemokratiet, om sosialdemokratiets politiske program, metoder og taktikk. Vi mener det er på dette området at det i hovedsak rår misoppfatninger og gjensidig misforståelse, og dette hindrer ei rekke revolusjonære fra å nærme seg sosialdemokratiet fullt ut, nemlig de revolusjonære som i teorien har forkasta prinsippa til Narodnaja Volja fullstendig, og som i praksis enten blir leda av de ytre omstendighetene til å drive propaganda og agitasjon blant arbeiderne — nei, mer: til å drive virksomheten sin blant arbeiderne på klassekampens grunn, eller anstrenger seg for å bygge hele programmet sitt og den revolusjonære virksomheten sin på demokratiske oppgaver. Om vi ikke tar feil, passer den siste beskrivelsen på de to revolusjonære gruppene som for tida virker i Russland ved sida av sosialdemokratene, nemlig Narodnaja Volja og Narodnoje Pravo.”