Skrevet av en bidragsyter for TFM.
TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt arkiv av klassiske tekster. Per nå har arkivet over 160 klassiske verker hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. I en tid framover vil vi oppdatere vår seksjon med klassiske tekster flere ganger i uka, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.
De klassiske tekstene finner du her:
Den 28. november er 200-årsdagen til Friedrich Engels, en av verdensproletariatets anførere. I den anledningen blir ukas klassiske verker i Friedrich Engels’ ånd, og vi vil jobbe framover med å legge ut flere av hans verker.
Siden forrige fredag har vi lagt ut følgende tekster:
Ludwig Feuerbach og slutten på den tyske klassiske filosofien, av Friedrich Engels.
Vi gjengir her forordet til verket i sin helhet:
“I forordet til «Kritikken av den politiske økonomien», Berlin 1859, forteller Karl Marx hvordan vi to i 1845 i Brussel gikk i gang med å «sammen legge fram synet vårt» — den materialistiske historieoppfatninga som i hovedsak var utarbeidd av Marx «som motsetning til det ideologiske synet i den tyske filosofien. Det var altså et oppgjør med vår tidligere filosofiske samvittighet. Dette blei gjort i form av en kritikk av filosofien etter Hegel. Manuskriptet, to tjukke oktavobind, var for lengst kommet fram til forleggerstedet i Westfalen da vi fikk beskjed om at endra forhold gjorde at det ikke kunne trykkes. Vi overlot med lett hjerte manuskriptet til den gnagende kritikken fra musene fordi vi hadde oppnådd det viktigste — sjølforståelse.»
Sia da har det gått mer enn førti år, og Marx døde uten at noen av oss fikk høve til å komme tilbake til emnet. Her og der har vi kommet inn på forholdet vårt til Hegel, men aldri i større sammenheng. Vi kom aldri tilbake til Feuerbach, som faktisk på mange måter er et mellomledd mellom Hegels filosofi og vår oppfatning.
I mellomtida har verdenssynet til Marx fått talsmenn langt utafor Tysklands og Europas grenser og på alle litteraturspråk i verden. På den andre sida har den klassiske tyske filosofien fått en slags ny fødsel i utlandet, særlig i England og Skandinavia, og til og med i Tyskland ser det ut til at de er lei den eklektiske fattigsuppa som blir delt ut på universitetene under navnet filosofi.
Ut fra dette syntes jeg det blei mer og mer nødvendig å gi ei kort sammenhengende framstilling av forholdet vårt til Hegels filosofi, hvordan vi tok utgangspunkt i den og skilte oss fra den. Jeg syntes også at det var en uoppgjort æresgjeld å få slått fast fullt ut den innflytelsen som Feuerbach, mer enn noen andre etter-hegelske filosofer, hadde på oss i Sturm-und-Drang-perioden vår. Jeg nytta altså gjerne høvet da redaksjonen i «Neue Zeit» bad meg om en kritisk omtale av Starckes bok om Feuerbach. Omtalen blei offentliggjort i 4. og 5. hefte av dette tidsskriftet i 1886, og kommer her som revidert særtrykk.
Før jeg sender disse linjene til trykkeriet, har jeg enda en gang funnet fram og sett på det gamle manuskriptet fra 1845—46. Avsnittet om Feuerbach er ikke fullført. Den ferdige delen består av ei framstilling av den materialistiske historieoppfatninga, som bare viser hvor ufullstendig kjennskap vi den gangen fremdeles hadde til økonomisk historie. Kritikken av sjølve læra til Feuerbach mangler, så manuskriptet var ubrukbart til det som er formålet nå. Derimot har jeg funnet de elleve tesene om Feuerbach i et gammalt hefte etter Marx. De er trykt som tillegg her. Det er notater som er skrevet ned i full fart med tanke på seinere utarbeiding, og de er absolutt ikke trykkeferdige.
Men de er uvurderlige som det første dokumentet der den geniale kimen til det nye verdenssynet ligger.
London, 21. februar 1888.”
Om slagordet «avskaffelse av staten» og de tyske «anarkiets venner», av Friedrich Engels.
Denne artikkelen skrev ikke Engels ferdig. Den skulle kommet i nr. 5 av «Neue Rheinische Zeitung, Politisch-ökonomische Revue». Den var tilskyndet av individualistiske og anarkistiske artikler skrevet av Eduard Meyen, Julius Faucher, Ludwig Buhl og Max Stirner. Disse unghegelianerne hadde fra 1842 vært medlemmer av gruppen «De frie» i Berlin, og siden tidlig i femtiårene hadde de samlet seg rundt avisen «Abend-Post». Karakteristiske trekk ved deres politiske syn var at de forkastet alminnelig stemmerett og representasjon i parlamentet, sammen med ekstrem individualisme og forherligelse av anarkiet som legemliggjøringen av et «høyere demokrati» og en «fri sammenslutning av mennesker». «Abend-Post» angrep systematisk «de lovlydige innenfor demokratiets rekker», og også sosialismen, kommunismen og «revolusjonens terror». Disse anarkistiske og halv-anarkistiske ideene fikk ganske stor utbredelse blant en del av de småborgerlige tyske emigrantene.
Teser om Feuerbach, av Karl Marx.
Skrevet av Marx i Brussel våren 1845 i notisboka hans fra 1844—47 under overskrifta 1. ad Feuerbach. Offentliggjort av Engels første gang i 1888, som bilag til Engels’ skrift Ludwig Feuerbach og slutten på den klassiske tyske filosofien. Engels hadde gjort noen redaksjonelle endringer i tesene. Her gjengis først en oversettelse av originalmanuset til Marx, deretter en oversettelse av tesene med de redaksjonelle endringene til Engels.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.