Skrevet av en bidragsyter for TFM.
TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt arkiv av klassiske tekster. Per nå har arkivet over 160 klassiske verker hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. I en tid framover vil vi oppdatere vår seksjon med klassiske tekster flere ganger i uka, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.
De klassiske tekstene finner du her:
Den 28. november er 200-årsdagen til Friedrich Engels, en av verdensproletariatets anførere. I den anledningen blir ukas klassiske verker i Friedrich Engels’ ånd, og vi vil jobbe fremover med å legge ut flere av hans verker.
Siden forrige fredag har vi lagt ut den følgende svært viktige teksten, en bauta i marxismen-leninismen-maoismens teori, som er særlig viktig fordi den forklarer grunnlaget for kvinneundertrykkinga og dermed danner basisen for den proletariske feminismen.
Friedrich Engels
Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse, av Friedrich Engels.
Vi gjengir her forordet til første opplag, 1884 i sin helhet:
“De etterfølgende kapitler er på en måte oppfyllelsen av et testamente. Det var ingen ringere enn Karl Marx som hadde forbeholdt seg å legge fram resultatene av Morgans forskninger i sammenheng med resultatene av sin egen — jeg tør innenfor visse grenser si vår — materialistiske historieforskning og dermed for første gang klarlegge hele deres betydning. Morgan hadde jo på sin måte i Amerika på nytt funnet fram til den samme materialistiske historieoppfatning som Marx hadde oppdaget førti år tidligere, og var på grunnlag av den, under sammenlikningen av barbari og sivilisasjon, i hovedpunktene blitt ledet til de samme slutninger som Marx.
Og likesom «Kapitalen» av de offisielle økonomer i Tyskland i årrekker like så flittig ble skrevet av som den hårdnakket ble tiet i hjel, på samme måte ble Morgans «Ancient Society»behandlet av talsmennene for den «pre-historiske» vitenskap i England. Mitt arbeid kan bare bli en beskjeden erstatning for det som ikke ble min avdøde venn forunt å gjøre ferdig. I hans utførlige utdrag av Morgans bok har jeg imidlertid for meg kritiske merknader, som jeg her har villet gjengi så langt det er mulig i sammenhengen.
Etter den materialistiske oppfatning er dét i siste instans bestemmende moment i historien produksjonen og reproduksjonen av det umiddelbare liv. Men denne er selv igjen av dobbelt natur. På den ene side framstillingen av levnetsmidler, av slike ting som mat, klær, boliger og de redskaper som trengs til dette; på den annen side frambringelsen av menneskene selv, slektens forplantning. De samfunnsmessige institusjoner som menneskene lever under i en bestemt historisk periode og i et bestemt land, bestemmes av begge produksjonsarter: på den ene side av hvilket utviklingstrinn arbeidet står på, på den annen side av familiens utviklingstrinn. Jo mindre utviklet arbeidet er, jo mer begrenset mengden av det som det frambringer og altså også samfunnets rikdom er, dess sterkere synes samfunnsordningen å være preget av slektsbånd. Under denne samfunnsstrukturen, bygd på slektsbånd, utvikles imidlertid arbeidets produktivitet mer og mer; med den utvikles privateiendom og bytte av produkter, forskjell i rikdom, muligheten til å utnytte fremmed arbeidskraft og dermed grunnlaget for klassemotsetninger — nye sosiale elementer som i løpet av generasjoner anstrenger seg for å tilpasse den gamle samfunnsordning etter de nye forhold, inntil det umulige i å forene dem til slutt fører til en fullstendig omveltning. Det gamle samfunn som hviler på slektssammenslutninger, blir sprengt under sammenstøtet med de nyutviklede samfunnsklasser, i dets sted trer et nytt samfunn, sammenfattet i staten, hvis lavere enheter ikke lenger er slektssammenslutninger, men territoriale sammenslutninger, et samfunn hvor familieordningen helt er behersket av eiendomsordningen og hvor nå de klassemotsetninger og klassekamper som er innholdet i all skriftfestet historie hittil, fritt utfolder seg.
Det er Morgans store fortjeneste at han har oppdaget og rekonstruert dette førhistoriske grunnlaget for vår skriftfestede historie i dets grunntrekk, og at han i de nord-amerikanske indianeres slektssammenslutninger har funnet den nøkkelen som gir oss løsninger på de viktigste, hittil uløselige gåter i den eldste greske, romerske og tyske historie. Hans skrift ble da heller ikke skapt på én dag. Bortimot førti år kjempet han med stoffet til han helt behersket det. Derfor er hans bok også blitt et av de få epokegjørende verker i vår tid.
I den framstilling som her skal gis, vil leseren i det store og hele lett kunne skjelne mellom det som stammer fra Morgan, og det som jeg har føyd til. I de historiske avsnittene om Hellas og Rom har jeg ikke begrenset meg til Morgans materiale, men føyd til det som sto til min rådighet. Avsnittene om kelterne og tyskerne er i hovedsaken mitt; Morgan rådde her nesten utelukkende over annenhånds kilder, og med hensyn til tyske forhold rådde han — utenom Tacitus — bare over herr Freemans slette liberale forfalskninger. De økonomiske utgreiinger som var tilstrekkelige for Morgans formål, men helt igjennom utilstrekkelige for mine, er alle sammen blitt bearbeidet av meg på nytt. Endelig er jeg selvsagt ansvarlig for alle slutninger, for så vidt Morgan ikke uttrykkelig blir sitert.”
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.