Skrevet av en bidragsyter for TFM.
TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt kommunistiske bibliotek. Per nå har arkivet over 210 klassiske verker, hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. I en tid framover vil vi oppdatere vår seksjon med klassiske tekster flere ganger i uka, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.
De klassiske tekstene finner du her:
To av ukens tekster er sentrale tekster som oppsummerer aspekter ved historien til Kinas Kommunistiske Parti. Den første omhandler tolinjekampen og en serie kamper, partioppgjør og korrigeringskampanjer i partiets første 30 leveår. Den andre teksten er skrevet til partiets 50-årsjubileum.
Vi har også digitalisert Lenins tekst Imperialismen og kløyvinga i sosialismen, teksten tar for seg sammenhengen mellom imperialismen og opportunismen i arbeiderbevegelsen. Han bygger videre på kjensgjerninger avdekket av Marx og Engels, som konkluderer med at en del av arbeiderklassen og arbeiderbevegelsen i de dominerende kolonimaktene i realiteten blir kjøpt opp.
Partiets tidligere kamper mot høyre- og „venstre”-opportunismen, av Kinas Kommunistiske Parti
Til Kinas Kommunistiske Partis 50-årsjubileum, av redaksjonsstaben i «Folkets Dagblad», «Den røde Fane» og «Frigjøringshærens Dagblad»
Utdrag:
“Det er nå gått hele 50 år siden Kinas Kommunistiske Parti holdt sin første nasjonale kongress i Shanghai den 1. juli 1921.
Dannelsen av Kinas Kommunistiske Parti innledet en ny epoke i Kinas utviklingshistorie. I over 70 år, fra Opiumskrigen i 1840 fram til 4. mai-bevegelsen 1919, førte det kinesiske folk, som i lang tid var blitt utsatt for store lidelser, heltemodige kamper mot undertrykkelsen fra imperialismens og føydalismens side, men alle disse kamper, bl.a. de omfattende revolusjonære bevegelsene som ble ledet av Hong Xiuquan og Sun Yatsen, førte ikke fram. La oss takke den store Lenin, for det var den sosialistiske Oktoberrevolusjonen i Russland 1917 som han ledet, som brakte det kinesiske folk marxismen-leninismen. Da den revolusjonære bevegelsen i Kina ble tilført marxismen-leninismen, førte dette til at det kinesiske proletariats avantgarde, Kinas Kommunistiske Parti, ble dannet. Formann Mao har sagt at dannelsen av Kinas Kommunistiske Parti var en epokegjørende begivenhet».
Den gang Kinas Kommunistiske Parti ble dannet, hadde det bare noen få dusin medlemmer, som var organisert i noen få kommunistiske grupper. Men de representerte en ny kraft, og med nye krefter er det alltid slik at de av natur er uovervinnelige. Intet kunne knuse Kinas Kommunistiske Parti, verken imperialistenes og Kuomintangs flyvåpen og kanoner eller hemmelige agenters hvite terror og tyranni, og heller renegaters og fordekte forræderes manøvrer og sabotasje. Partiet har tvert imot gjennom et halvt århundres harde kamp vokst og blitt det parti som står i spissen for Folkerepublikken Kina. Det halvkoloniale og halvføydale gamle Kina er blitt det sosialistiske nye Kina, som tar sine første steg på veien fram til velstand.
Kinas Kommunistiske Partis femtiårige historie viser at hvorvidt et politisk parti vil seire eller lide nederlag, det beror på om den linje det følger er riktig eller ikke. En feilaktig linje vil føre til at partiet igjen vil miste den politiske makt, selv om det har lykkes det å overta makten. En riktig linje vil gjøre det mulig for et parti som ennå ikke har erobret den politiske makt å overta denne makt. En riktig linje faller imidlertid ikke ned fra himmelen eller utformes og utvikles spontant og fredelig; den blir til i motsetning til feilaktige linjer og i kamp med dem.”
Imperialismen og kløyvinga i sosialismen, av Lenin.
Utdrag:
“Imperialismen er eit særskilt historisk steg i kapitalismen. Den særskilde karakteren ved han er trefaldig: Imperialismen er (1) monopolkapitalisme; (2) snyltande eller rotnande kapitalisme; (3) døyande kapitalisme. Det grunnleggjande økonomiske draget, sjølve kvintessensen i imperialismen, er at frikonkurransen vert sett til side av monopolet. Monopolet kjem til uttrykk i fem hovudformer: (1) kartell, syndikat og trustar — konsentrasjonen av produksjonen har nådd eit nivå som gjev opphav til desse monopolistiske samanslutningane av kapitalistar; (2) den monopolistiske stillinga til dei store bankane — tre, fire eller fem kjempebankar manipulerer heile det økonomiske livet i Amerika, Frankrike og Tyskland; (3) trustane og finansoligarkiet (finanskapital er industriell monopolkapital som er smelta saman med bankkapitalen) har rive til seg råvarekjeldene; (4) den (økonomiske) oppdelinga av verda mellom dei internasjonale kartella har teke til. Det finst alt meir enn eitt hundre slike internasjonale kartell, som herskar over heile verdsmarknaden og deler han «venskapeleg» seg imellom til krigen omdeler han. Kapitaleksporten, til skilnad frå vareeksporten under ikkjemonopolistisk kapitalisme, er eit særs karakteristisk fenomen og er knytt til den økonomiske og territorial-politiske oppdelinga av verda; (5) den territoriale oppdelinga av verda (koloniar) er fullført.”
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.