Skrevet av en bidragsyter for TFM.
TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt kommunistiske bibliotek. Per nå har arkivet over 210 klassiske verker, hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. I en tid framover vil vi oppdatere vår seksjon med klassiske tekster flere ganger i uka, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.
De klassiske tekstene finner du her:
Denne uka har vi begynt å digitaliserer tekster fra Mao Tsetung verker i utvalg, bind 1 utgitt av Forlaget Oktober 1978. Vi vil i tida framover digitalisere tekster fra Mao Zedongs udødelige verker.
Om taktikken mot den japanske imperialismen
Utdrag:
Dette er en rapport kamerat Mao Zedong la fram på konferansen for partiaktivister i Wayaopao i Nord-Shaanxi etter Wayaopao-møtet i sentralkomiteens politiske byrå i desember 1935. Dette er et av de viktigste møtene sentralkomiteen i Kinas Kommunistiske Parti har sammenkalt noen gang. Det fans en feilaktig ide i partiet som gikk ut på at arbeiderne og bøndene ikke kunne alliere seg med det kinesiske nasjonale borgerskapet i kampen de alle førte mot Japan. Møtet kritiserte dette, og bestemte seg for taktikken med en nasjonal enhetsfront. På grunnlag av vedtaka fra det politiske byrået forklarte kamerat Mao Zedong i detalj hvilke muligheter som fans, og hvor viktig det var å få i stand en enhetsfront med det nasjonale borgerskapet igjen. Vilkåret var at det måtte gjøres motstand mot Japan. Han la vekt på hvor avgjørende viktig det var at kommunistpartiet og rødehæren måtte ha den ledende rolla i denne enhetsfronten. Han pekte på at den kinesiske revolusjonen var langvarig, og kritiserte den trangsynte politikken med stengte dører og forhasta framferd, som lenge hadde eksistert i partiet når det gjaldt revolusjonen. Dette var den grunnleggende årsaka til at partiet og rødehæren hadde ei rekke alvorlige tilbakeslag i den andre revolusjonære borgerkrigen. Samtidig gjorde Mao partiet oppmerksom på den historiske lærdommen de kunne trekke av nederlaget for revolusjonen i 1927. Dette nederlaget skyldtes høyreopportunismen til Chen Duxiu. Han viste også at Chiang Kai-shek helt sikkert ville prøve å undergrave de revolusjonære kreftene. Slik gjorde han det mulig for partiet å holde hodet kaldt i den nye situasjonen og bevare de revolusjonære kreftene til tross for at Chiang Kai-shek ustanselig lagde intriger og satte i gang mange væpna angrep. I januar 1935 fikk sentralkomiteen ny ledelse med kamerat Mao Zedong i spissen, i stedet for den «venstre»-opportunistiske ledelsen den hadde hatt før. Dette skjedde på et utvida møte i det politiske byrået i sentralkomiteen i Zunyi i Guizhou-provinsen. Men dette møtet blei holdt under den lange marsjen til rødehæren, og derfor kunne det bare avgjøre de militære spørsmåla som hasta mest, og spørsmålet om hvordan sekretariatet og den revolusjonære militærkommisjonen i sentralkomiteen skulle organiseres. Det var først da den røde hæren hadde nådd fram til Nord-Shaanxi etter den lange marsjen, at sentralkomiteen i partiet kunne ta seg systematisk av de ulike taktiske problemene på det politiske området. I denne rapporten analyserer kamerat Mao Zedong disse problemene svært grundig.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.