Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I anledning den internasjonale arbeiderkvinnedagen 8. mars, publiserer vi her en oversikt over mange tekster om marxismen og kvinnespørsmålet. Vi reiser parolen “Proletarisk feminisme for kommunismen!” som viser retningen for en klasselinje i kvinnebevegelsen.
Perus Kommunistiske Parti viderefører den store tesen fra den peruanske marxist-leninisten José Carlos Mariátegui om at i et klassesamfunn vil kvinner, akkurat som menn, skilles mer fra hverandre etter klasse enn kjønn. Feminismen i et borgerlig samfunn vil deles i reaksjonære, sentrister eller revolusjonære. Dette samsvarer med klassedelinga i det borgerlige samfunnet i borgerskap, småborgerskap og proletariat.
I henhold til klassedelinga og kampen mellom forskjellige linjer splittes også kvinnebevegelsen. Mariátegui slo fast at feminismen, det vil si kvinnebevegelsen, i sin essens er revolusjonær, det vil si proletarisk. Bare proletariatet kan lede kvinnekampen til seier, for bare i et kommunistisk samfunn kan menneskeheten frigjøre seg fra all utbytting og undertrykking. Andre former for feministisk bevegelse blir dermed blindspor for arbeiderklassens kvinner. Arbeiderkvinnene kan aldri bli reelt emansipert, kan aldri oppnå virkelig likestilling, så lenge vi lever i kapitalismen. Arbeiderkvinnene vil ikke bare undertrykkes som arbeidere, men de vil dobbelt undertrykkes, for kvinner kan ikke realisere sine rettigheter i et klassesamfunn hvor de utbyttes som del av en undertrykt klasse.
Videre er det også en sannhet, at proletariatet ikke kan befri seg selv uten å befri alle mennesker. Men den proletariske revolusjonen er avhengig av den fulle og aktive deltagelsen av kvinner i den revolusjonære bevegelsen.
Marxismens klassikere har alle understreket viktigheten av at kvinner deltar i frontlinjen for revolusjonen, og gjentar igjen og igjen at uten dette vil det ikke bli noen sosialistisk revolusjon. Dermed er kvinnens skjebne uløselig forbundet med skjebnen til proletariatet, all verdens folk og skjebnen til den proletariske revolusjonen i sine tre former: sosialistiske revolusjoner, nydemokratiske revolusjoner og kulturrevolusjoner.
På 8. mars løfter vi også særlig frem store kommunistiske kvinnelige ledere, og lenger ned i denne saken vil man finne tekster om kamerat Norah, Aleksandra Kollontaj, Dagmar Eilerth, Jiang Qing, Edith Lagos, Nadezjda Krupskaja, Rosa Luxemburg og Clara Zetkin.
Viktige tekster om marxismen og kvinnespørsmålet
Her vi særlig løfte frem teksten fra Perus Kommunistiske Parti, som er den fremste syntetiseringen av marxismens forhold til kvinnespørsmålet.
Norske tekster om proletarisk feminisme
Disse tekstene er laget av norske revolusjonære. Noen av de eldre tekstene samsvarer kanskje ikke fullstendig med det som er vår linje og holdning i dag, men kan likevel være av interesse.
8. mars i kamerat Norahs ånd (2020)
8. mars i Aleksandra Kollontajs ånd (2020)
8. mars i Dagmar Eilerths ånd (2020)
8. mars i Jiang Qings ånd (2020)
8. mars i Edith Lagos ånd (2020)
8. mars i Nadezjda Krupskajas ånd (2020)
8. mars i Rosa Luxemburgs ånd (2020)
8. mars i Clara Zetkins ånd (2020)
Hvorfor sosialistisk revolusjon er en forutsetning for kvinnefrigjøring (2019)
Klassestandpunkt mot prostitusjon (2018)
En klassebasert feminisme? (2017)
Knus norsk utbytting av kvinner – kvinnefrigjøring krever revolusjon (2017)
Å krige for kapitalen er ikke kvinnekamp (2015)
Hvorfor kvinnekamp? (2013)
Ja til å hjelpe prostituerte – nei til Prosenteret! (2012)
Kvinnefrigjøring krever revolusjon – knus kapitalismen! (2011)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.