Illustrasjonsbilde: Landarbeidere i Siaya.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
En bidragsyter for Tjen Folket Media deltok på Panafricanism Summit Against Imperialism (PASAI) i Nairobi, Kenya den 11. og 12. mai. PASAI ble organisert som en protest mot «Africa Forward»-toppmøtet organisert av fransk imperialisme og den gamle kenyanske staten. Vi vil publisere en serie artikler skrevet under denne reisen.
Tjen Folket Media snakket under PASAI med kamerat LM, et medlem fra CPMK, om hans arbeid blant fattigbønder i Siaya-regionen. Siaya er et fylke vest i Kenya, ved Victoria-sjøen, og regionen er kjent i Kenya for mye politisk aktivitet og kamp.
LM forteller at partiet arbeider med å organisere fattigbøndene her, for å reise kampen for omfordeling av jorda. Han sier at de lovede jordreformene aldri ble gjennomført i Kenya, og at landet er halvføydalt. Flertallet av folket er bønder, og jorda er i svært stor grad konsentrert i hendene på store jordeier-familier og monopoler.
LM sier at 20-30 familier eier det meste av jorda i Kenya, og blant de fremste av disse er Kenyatta-familien, Moi-familien og Ruto-familien – familien til den første, andre og den nåværende presidenten i landet. Ruto-familien er blitt store jordeiere ved å bruke den politiske makta til å rane til seg jord, kan han fortelle videre.
Mye av jorda som nå er konsentrert i hendene på rike jordeiere, er tatt fra bønder, noe som har skapt jordløse bønder. LM sier dette er direkte forbundet til situasjonen med mange gatebarn i de store byene, ofte kalt «chokora», og også millioner av mennesker som bor i uformelle brakkebyer i storbyen. Hovedstaden Nairobi har «Afrikas største slum», en uformell bebyggelse midt i byen, som huser rundt 2,5 millioner mennesker – omtrent halve byens befolkning. Disse massene lever i dyp fattigdom, ofte bare et steinkast fra store luksushoteller og de lokale hovedkvarterene til utenlandske monopoler. Fattigbøndene ble lovet jordreform etter Kenyas selvstendighet, men dette løftet ble aldri holdt – tvert om opplevde de at de nye herskerne og utenlandske monopoler beslagla jorda og gjorde dem jordløse. Joma Kenyatta, Kenyas første president, og en lakei for britisk imperialisme, konfiskerte svært mye jord.
Mye av jorda i Kenya ligger brakk, altså den er ikke i aktiv bruk, og LM forteller at det derfor er et viktig krav å reise blant bøndene at jorda må tas i bruk, og spørsmålet om å konfiskere eller å erobre jorda er et spørsmål som reiser seg i arbeidet med fattigbøndene i Siaya. Jord er det store spørsmålet i Kenya, sier LM og partiet hans, og han fortsetter: «Når vi tar makta kan vi løse alle disse problemene. Vi kan gjennomføre en jordreform for å skape en basis for industriell utvikling.» Han forteller at i dag produseres det mye bomull og te, og det utvinnes også mange mineraler, og at dette kontrolleres av imperialistene og deres monopoler.
LM forteller også at organiseringen av fattigbønder er et hardt arbeid og at de så og si «arbeider mot vinden». Det handler om å løfte bevisstheten til folket, sier han, og han forteller at Kenya er i en dyp krise og at svært mange masser vender seg til religionen for håp. De tror at bare en overnaturlig kraft kan frelse dem. Derfor er en del av kampen å vinne massene fra et idealistisk standpunkt, over til et ståsted som er basert på den materielle virkeligheten. Han forteller at herskerne bruker religionen som et verktøy, blant annet gjennom presidentens «nasjonale bønnedag» og pastorene som lover «løfter fra oven». I stedet arbeider LM og hans kamerater med å organisere massene til kamp for sine egne interesser. Massene har etablert egne masseorganisasjoner i ulike landsbyer, med veiledning fra partiet, hvor massene velger sine egne navn, som for eksempel Wadhi Kanyakla («Vi arbeider sammen»).
CPMK ser dette arbeidet som et nøkkelspørsmål i å gå videre mot den nasjonaldemokratiske revolusjonen, som retter seg mot imperialismen og halvføydaliteten som holder Kenya nede.
Da generalsekretæren i CPMK, Booker Omole, ble arrestert samlet fattigbønder organisert av partiet i Siaya seg for å kreve løslatelse:
Les også:
Referanser:
Beyond Tribal Narratives: The Kenyan National Question through a Proletarian Lens
FROM THE POLITICS OF TRIBALISM, BETRAYAL, AND OPPORTUNISM, TO AN OPTIMISTIC FUTURE: MY EXPERIENCES AS A PARTY ORGANISER
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.