Bilde: ELN/Gjengitt
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av A Nova Democracia (AND). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Midt i den økende militariseringa i Colombia svarer ELN med å intensivere den væpnede kampen
Den militære offensiven og propagandaaksjonene til Den nasjonale frigjøringshæren (ELN) har preget den colombianske situasjonen gjennom hele juni, og gjort den tilspissede konflikten mellom opprørerne og de undertrykkende styrkene enda tydeligere. I Catatumbo-regionen i Norte de Santander førte bruken av ubemannede fly utstyrt med sprengstoff til at en soldat omkom og fire andre militære ble skadet. Hendelsen skjedde mens enheter fra den 11. landoperasjonsbataljonen, tilknyttet Vulcano-innsatsstyrken i den 2. divisjonen, utførte militære oppdrag, noe som tydelig viste sårbarheten til den gamle statens militære apparat overfor de nye taktikkene som geriljagruppene benytter seg av.
Chocó-departementet har også blitt åsted for intense kamper og sabotasjeaksjoner mot statsapparatet. Den 8. juni rapporterte den nasjonale marinen om et angrep med eksplosiver sluppet fra droner i et landlig område i Belén de Docampadó, rettet mot enheter fra den 22. flodinfanteribataljonen. De sårede soldatene ble evakuert til medisinske sentre i Buenaventura, mens militæret i en offisiell uttalelse klassifiserte hendelsen som et «terrorangrep» og hevdet at det var et brudd på internasjonal humanitær rett, samtidig som de opprettholder omringingsoperasjoner i den colombianske Stillehavsregionen under påskudd av å bekjempe organiserte grupper.
Aksjonene begrenser seg ikke til bruk av droner; ELNs tilstedeværelse og revolusjonære propaganda utfordrer fortsatt den gamle statens territoriale kontroll. I de tidlige morgentimene den 24. juni ble en sylinder og ELN-flagg funnet på motorveien Troncal del Caribe, på veien mellom Riohacha og Santa Marta. Funnet førte til at trafikken ble stanset i over tre timer, mens bombegrupper fra undertrykkelsesstyrkene sikret området. Selv om den tekniske undersøkelsen bekreftet at gjenstanden ikke inneholdt eksplosivt materiale, viste propagandahandlingen organisasjonens evne til mobilisering og overvåking av strategiske ruter.
Folkemassens motstand mot statsapparatet kom også tydelig til uttrykk i Chocó. Under en pågripelsesaksjon om bord på en buss som kjørte fra Carmen de Atrato til Ciudad Bolívar, hindret medlemmer av et urfolkssamfunn uniformerte politifolk i å pågripe en person som var anklaget for å være medlem av ELN. Den påståtte geriljasoldaten hadde tre arrestordrer mot seg for anklager om opprør, rekruttering og konspirasjon. Inngrepet fra urbefolkningen, som angrep politibetjentene og forhindret pågripelsen, skapte opprør blant ledelsen i undertrykkelsesstyrkene, som truet med rettslige tiltak mot alle som var involvert i motstanden mot aksjonen.
Utmattelsen av undertrykkelsesstyrkene kommer tydelig til syne i episoder som beleiringen av sykehusskipet Benkos Biohó. Under en operasjon på San Juan-elven, i Palestina-distriktet i Chocó, ble enheter fra Marinens 24. elveinfanteribataljon angrepet med rifler, maskingevær og granater. Institusjonen tilskrev angrepet til ELNs Ernesto Che Guevara-fronten. Selv om ingen ble skadet, fordømte marinen handlingen og påstod at den «satte troppenes og det medisinske personalets sikkerhet i fare». Situasjonen viser den økende manglende evnen til det statlige byråkratiet til å beskytte sine egne logistikkkonvoier i konfliktområdet, som nå benytter medisinske strukturer for å skjule forflytningen av sine væpnede enheter.
Den nye reaksjonære regjeringen og underdanigheten overfor yankee-imperialismen
Den politiske situasjonen i Colombia endret seg med valget yankee-marionetten, Abelardo de la Espriella, den 21. juni, som vant andre valgomgang med 49,66 % av stemmene. Kandidaten fra partiet «Forsvarerne av fedrelandet» slo representanten for den falske venstrefløyen, Iván Cepeda, med en minimal margin, i et valg preget av alvorlige anklager om valgfusk og en dyp legitimitetskrise. De la Espriella, med sin «harde hånd»-retorikk, lover å bygge megafengsler og føre en politikk for total militarisering, i tråd med USAs historiske krav om kontroll over regionen og bekjempelse av opprøret.
Seieren til den nye forvalteren av den gamle staten feires av elitene og den øverste kommandoen for undertrykkelsesstyrkene, som ser «sikkerhetspolitikken» som en mulighet til å intensivere undertrykkelsen av den folkelige bevegelsen. Løftet om å avslutte forhandlingene med geriljaorganisasjoner og den åpenbare gjentakelsen av underordningen til imperialismens interesser befester Colombias posisjon som et laboratorium for opprørsbekjempelse.
Forfølgelsen av ELN-lederne er en besettelse som mobiliserer etterretningsressursene til USA og det colombianske statsapparatet. Etter operasjoner mot gruppen «Tren de Aragua» har fokuset skiftet til hvor ELNs sentralkommando (Seko) befinner seg. General Hugo López Barreto var ettertrykkelig da han gjentok påstanden om at gruppens ledere befinner seg i Venezuela. «Dette er allerede klart, slik flere myndigheter har bekreftet. Det er åpenbart at særlig Seko befinner seg på venezuelansk territorium», uttalte militærlederen, i et forsøk på å rettferdiggjøre behovet for en koordinert intervensjon med utenlandske makter for å nå geriljalederne.
Den byråkratiske statens strategi er imidlertid en intern total krig. Ifølge López Barreto har vi «allerede gjennomført tre bombeangrep mot ELN, rettet mot enkelte ledere i organisasjonens strukturer i Colombia». Denne tilståelsen avslører den utryddelsespolitikken som er innført, en politikk som ignorerer de påståtte konstitusjonelle garantiene fra den gamle staten, og som søker å svekke organisasjonens ledelsesevne gjennom presise angrep som i praksis påvirker stabiliteten i regionen og setter sivilbefolkningen i kryssilden. Grensen mot Venezuela brukes fortsatt som påskudd for å øke militærstyrken og den elektroniske overvåkningen, noe som forvandler regionen til en yankee-overvåkningskorridor.
Les også
Referanse
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.