Bilde: Montasje med yankee-hovedmannen Donald Trump under Americas Shield-toppmøtet i mars 2026, sammen med bannere og flagg fra en stor bondemarkering av Fattigbøndenes forbund (LCP) til støtte for formann Gonzalo, som ble avholdt på landsbygda i Brasil i 2021. Montasje: AND. Bildekilder: AP/Mark Schiefelbein; Reproduksjon/FRDDP
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av A Nova Democracia (AND). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
USA skal samle rundt 60 land mot «gjenoppblomstringen av ekstreme venstrekrefter» og etablerer et internasjonalt etterretnings- og undertrykkelsesnettverk
Yankee-utenriksministeren, Marco Rubio, inviterte Brasil og 59 andre land til et møte, som er berammet til 16. juli, med sikte på å koordinere internasjonale tiltak mot «gjenoppblomstringen av ekstreme venstrekrefter» og den såkalte «politiske terrorismen». Regjeringer fra den såkalte vestlige halvkule – et begrep som USA bruker for å betegne hele det amerikanske kontinentet – samt fra Europa og Asia ble invitert. Møtet har som mål å omdanne Det hvite hus’ nye antiterrorstrategi til «internasjonalt samarbeid». Strategien pålegger kartlegging av medlemmer, finansiere og utenlandske forbindelser til organisasjoner klassifisert som «ekstremvenstre», og forutsetter polititiltak, finansielle tiltak, cyberangrep og hemmelige operasjoner mot disse målene.
Ifølge talsmannen for utenriksdepartementet, Tommy Pigott, er initiativet et svar på en «gammel trussel som nå dukker opp igjen med sterke transnasjonale bånd og nye sammenfall». «Siden denne trusselen ikke ble møtt på en tilstrekkelig måte tidligere, gir hvert enkelt initiativ, hver utpeking eller hvert sikkerhetsbistandsprogram en kumulativ effekt som styrker bekjempelsestiltakene, både i landet og i utlandet», uttalte han.
Trump-administrasjonen hadde forberedt innkallingen i hvert fall siden mars. Samme måned avslørte Reuters at ansatte i utenriksdepartementet organiserte et internasjonalt møte for å diskutere strategier og utveksling av etterretningsinformasjon mot organisasjoner som ble klassifisert som på venstresiden. Arrangørene hadde forventet å kunngjøre en internasjonal koalisjon etter møtet.
Det hvite hus beordrer kartlegging av militante og internasjonale forbindelser
Det hvite hus’ nye strategi for terrorbekjempelse, som ble offentliggjort i mai, deler USAs hovedmål inn i tre kategorier: «narkoterrorister og transnasjonale gjenger», islamistiske organisasjoner og «voldelige venstreekstremister». Dokumentet pålegger å identifisere og «nøytralisere» sekulære politiske grupper som anses som «antiamerikanske», kartlegge medlemmene deres og avdekke deres forbindelser til internasjonale organisasjoner. Politiet og etterretningstjenestene skal arbeide for å «sette dem ut av spill operativt» og også gå etter regjeringer som beskyldes for å støtte dem.
Strategien fastsetter tre oppgaver: å identifisere organisasjoner og aksjoner før de finner sted; stanse tilførsel av våpen, finansiering og rekruttering; å ødelegge allerede etablerte grupper. For å oppnå dette legger den opp til diplomatiske, økonomiske, cyberrelaterte og hemmelige tiltak mot organisasjoner som er klassifisert som «terrorister», og mot stater som beskyldes for å støtte dem.
I Europa fastslår Trump-administrasjonen at den allerede koordinerer antiterroroperasjoner, deler etterretningsinformasjon og yter bistand til regjeringer som legger til grunn den samme definisjonen av trussel. I november 2025 klassifiserte Washington fire venstreorienterte organisasjoner i Tyskland, Italia og Hellas som «utenlandske terrororganisasjoner».
De såkalte «initiativene for engasjement, utpeking og sikkerhetsbistand» som Pigott nevner, inngår i dette apparatet. Klassifiseringen som «terroristorganisasjon» baner vei for økonomiske sanksjoner, overvåking, forfølgelse av såkalt «materiell støtte», informasjonsutveksling og felles operasjoner både i og utenfor USA.
Det USA kaller «gjenoppblomstring»
Internasjonalt Kommunistisk Forbund (IKF), som ble grunnlagt i 2022, går inn for gjenforening av den internasjonale kommunistiske bevegelsen «under maoismens ledelse og føring» og konstruksjonen av en internasjonal proletarisk organisasjon på veien mot å rekonstituere Den kommunistiske internasjonalen. I erklæringen fra 1. mai 2026 fastslo IKF at «folkekrigene vedvarer, og nye er i ferd med å initieres», og oppfordret til støtte for de pågående revolusjonene i India, Peru, Tyrkia og Filippinene.
Den største koordineringen av de maoistiske kommunistene skjer parallelt med veksten i den internasjonale antiimperialistiske bevegelsen. I april samlet Internasjonalt antiimperialistisk forbund (AIL)s 1. verdenskongress i Cauca, Colombia over 150 deltakere, 50 delegasjoner og representanter fra 14 land. Forbundet definerer seg som et felles verktøy for undertrykte folk, masser og nasjoner for å bekjempe imperialismen og dens håndlangere.
Denne bevegelsen finner et viktig grunnlag blant ungdommen. I programmet A Propósito nr. 368, som ble sendt 18. juni, uttalte Renato Aroeira at han observerte en «oppblomstring av marxismen» og en søken etter et «teoretisk verktøy» for å gjennomføre revolusjonen. Generaldirektøren for AND, Victor Bellizia, påpekte på sin side at sosialismen historisk sett er en «svært ung» idé. I ulike land dannes og styrkes nye unge kontingenter av organisasjoner som tar til seg marxismen-leninismen-maoismen og den proletariske revolusjonen. Washington omtaler den økte koordineringen blant kommunistiske revolusjonære, organiseringen av antiimperialistiske krefter og en ny generasjons inntreden i de revolusjonære kampene som «sterke transnasjonale bånd og nye konvergenser».
I Peru skjulte «krigen mot narkotika» en lavintensiv krig mot PKP
Bruken av narkotikahandel som rettferdiggjøring for opprørsbekjempelse har en direkte forgjenger i Peru. I 1990 inngikk administrasjonen til George H. W. Bush en avtale med regimet til Alan García Pérez om å etablere og utstyre en militærbase i Alto Huallaga, sende rundt 100 «Green Berets» tilknyttet Sørkommandoen og trene og bevæpne 6 000 medlemmer av De peruanske væpnede styrkene.
Basen i Santa Lucía, i samme region, var allerede under kontroll av «Drug Enforcement Administration» (DEA) og av yankee-hæren. Under dekke av «narkotikabekjempelse» ble anlegget brukt til operasjoner mot folkekrigen som ledes av Perus Kommunistiske Parti (PKP) – som på den tiden, under anførerskapet til Abimael Guzmán Reynoso, formann Gonzalo, nådde sin fase av strategisk likevekt.
Rand Corporation innrømmet i en rapport utarbeidet for det amerikanske utenriksdepartementet at PKPs motstandskraft og tilpasningsevne kunne føre til seier for de peruanske maoistene – som av talspersoner for yankee-administrasjonen ble betegnet som den mektigste geriljaen i Latin-Amerika og en «formidabel motstander». Michael Skol, den gang assisterende statssekretær for interamerikanske anliggender i USA, redegjorde for innholdet i innlegget: «Man kan ikke bekjempe narkotikahandel uten å bekjempe Den lysende sti.»
Metoden ble videreutviklet i 1991, under regimet til folkemorderen Alberto Fujimori. En ny «narkotikakonvensjon» bevilget titalls millioner dollar til «militær bistand» og et latterlig lite beløp til erstatning av kokadyrkingen. Avtalen fastslo at «antiterroristiske» tiltak var en «berettiget del» av «narkotikabekjempelsesoperasjonene». Anthony Quainton, spesialist på opprørsbekjempelse og yankee-ambassadør i Peru, uttalte: «Når vi skyter, spør vi ikke om det er en narkosmugler eller en fra Den lysende sti.»
Dossieret «Narkotikahandel, hvor går fortjenesten hen: narkotika og antisubversive planer», publisert av El Diario Internacional i 1991, definerte «narkoterrorisme» som et våpen i den psykologiske krigen: geriljakamp og narkotikahandel ble slått sammen for å skaffe støtte til intervensjonen og skjule målet om å bekjempe PKP. Forskeren Coletta Youngers klassifiserte «narkoguerrilla» som en «politisk nyttig myte».
Denne politikken var en del av yankee-imperialismens lavintensitetskrig (LIK) – en strategi som kombinerer ledelse og opplæring av lokale tropper, etterretning, psykologiske operasjoner, infiltrasjon, militær bistand og selektiv bruk av makt mot den såkalte «indre fienden». I «Det hemmelige militærregimet» skrev Nelson Werneck Sodré at etter at Washington hadde påtvunget en rekke fascistiske militærregimer i Latin-Amerika, flyttet doktrinen som ble undervist ved Høyskolen for krigskunst allerede fokuset fra konvensjonell krigføring til den såkalte «subversive krigen». Organer som Den interamerikanske forsvarsjuntaen (JID) og Den interamerikanske fredsstyrken (FIP) bidro til den kontinentale koordineringen av denne opprørsbekjempende politikken. Trettifem år senere forener Washington igjen narkotikahandel, «politisk terrorisme», venstreorienterte organisasjoner, internasjonal etterretning og militær bistand innenfor den samme strategien for contraterrorisme.
Til tross for yankee-opprørsbekjempelsesutrustningen og de påfølgende innringnings- og utryddelsefelttogene, ble ikke folkekrigen som PKP initierte i 1980 likvidert, og den er fortsatt i en prosess med å omorganiseres fullstendig. I A Propósito nr. 366 fra 28. mai fremhevet ANDs representant, Victor Bellizia: «Det pågår en folkekrig i Peru som ikke er blitt beseiret. Den kunne ikke beseires, den vedvarer.»
Væpnet kamp og bondekrig går fram i hele Latin-Amerika
I Colombia har Den nasjonale frigjøringshæren (ELN) opprettholdt sin væpnede struktur til tross for forsøkene fra Gustavo Petros opportunistiske regjering på å få den til å avvæpne seg. Anslag tyder på at de har over 5 000 stridende og er aktivt til stede i minst 136 kommuner. I januar avtalte Trump og den gamle colombianske staten «felles tiltak» for å «ramme organisasjonen hardt», blant annet i bakre områder nær Venezuela.
I Paraguay har den gamle staten trappet opp militariseringen av landsbygda etter nye aksjoner som tilskrives Den paraguayanske folkehæren (EPP). I Canindeyú-regionen brukes påståtte marihuana-plantasjer til å blande sammen kampen om jord, geriljavirksomhet og organisert kriminalitet. Regjeringen til Santiago Peña har også inngått en avtale med Washington om etterretning og felles operasjoner, ledsaget av leveranser av yankee våpen og militært utstyr.
I Bolivia forente opprøret som startet i mai arbeidere, gruvearbeidere, bønder og urfolk mot innstrammingstiltak, matmangel og tiltak som favoriserer godseierne. Massene omringet hovedstaden La Paz, satte opp dusinvis av veisperringer og tydde til væpnet selvforsvar i møte med undertrykkelsen. Regjeringen til Rodrigo Paz banet vei for innsats av de reaksjonære væpnede styrkene og stemplet opprøret som «narkoterrorisme» og «væpnet opprør». Washington støttet kriminaliseringen: statssekretær Christopher Landau kalte begivenhetene et «pågående statskupp», angivelig finansiert av en allianse mellom politikk og organisert kriminalitet, mens Marco Rubio erklærte at USA ikke ville tillate at «kriminelle og narkotikasmuglere» styrtet regjeringer på kontinentet.
I Brasil fortsetter den revolusjonære bondekampen for jord hovedsakelig i Amazonas, hvor Fattigbøndenes forbund (LCP) utgjør en viktig forkjemper. Ytre høyre forsøker allerede å anvende yankee-kategorier på den interne undertrykkelsen. Ronaldo Caiado forsvarte bruken av hæren, marinen og luftforsvaret mot de såkalte «fraksjonene» i Amazonas. Det bolsonaristiske parlamentsmedlemmet Evair de Melo ba direkte Trump-administrasjonen om å inkludere den brasilianske bondebevegelsen på listen over «terroristorganisasjoner».
Brasil står i sentrum for aggresjonen
Det var i denne sammenhengen at invitasjonen til Brasil ble fremsatt, litt over en måned etter at Trump-administrasjonen klassifiserte Primeiro Comando da Capital (PCC) og Comando Vermelho (CV) som «terroristorganisasjoner». Etter beslutningen erkjente utenriksminister Mauro Vieira «muligheten for bruk av USAs militærmakt på brasiliansk territorium», en uttalelse som ble avvist av utenriksdepartementet som «absurd».
Luiz Inácios [Lula. Oversetters anm.] opportunistiske regjering kritiserte det ensidige tiltaket, men hevdet at PCC, CV og militsene «driver med terrorisme» og erklærte at «ethvert internasjonalt samarbeid for å bekjempe disse gruppene vil være velkommen». Allerede før dette hadde Brasil lagt frem et forslag for utenriksdepartementet om etterretningssamarbeid mot hvitvasking og våpenhandel.
I juli representerte forsvarsminister José Múcio Luiz Inácio-regjeringen på konferansen der Pentagon presenterte den såkalte «Donroe-doktrinen». Politikken legger press på de latinamerikanske landene for å nesten tredoble sine forsvarsutgifter og utvide operasjoner, grenseovervåking og utveksling av etterretning mot organisasjoner som Washington definerer som «narkoterrorister».
Invitasjonen til å delta i gruppen mot «ekstremvenstre» er en fortsettelse av den samme innblandingen. Å klassifisere brasilianske organisasjoner som «terrorister», å legge press på dem for å integrere seg i militære og politimessige strukturer, og å mobilisere regjeringer mot «politisk terrorisme», plasserer revolusjonære væpnede kamper, antiimperialistiske organisasjoner og den såkalte «organiserte kriminaliteten» under én og samme politikk.
I A Propósito nr. 366 uttalte ANDs generaldirektør, Victor Bellizia, at yankee-imperialismen betrakter Latin-Amerika som en plattform for sitt verdensherredømme og trapper opp offensiven i lys av krisen i sin hegemoni. «Yankee-imperialismen holder øye med krisen i sitt verdensherredømme», fastslo han. Ifølge Bellizia vet Washington at Latin-Amerika har «særlig betydning som en plattform for deres verdensherredømme». «Derfor står Brasil i sentrum for denne aggresjonen», syntetiserte han.
For Bellizia er uttrykket «fraksjoner» med på å forberede opinionen på å sende tropper mot LCP og andre kampvillige bondeorganisasjoner.
For Bellizia er uttrykket «fraksjoner» med på å forberede opinionen på å sende tropper mot LCP og andre stridende bondeorganisasjoner. Den politikken som USA har kunngjort, forsterker denne trusselen ved å samle regjeringer, politimyndigheter, etterretningstjenester og bistandsprogrammer mot krefter som klassifiseres som «ekstremvenstre». «Situasjonen vil naturligvis bli mer kritisk. Og det er derfor den antiimperialistiske kampen i vårt land nødvendigvis vil vokse», konkluderte representanten for AND.
Les også
Referanse
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.