Bilde: Fotomontasjen stiller Marco Rubio opp mot de antiimperialistiske demonstrasjonene som Washington klassifiserer som en «transnasjonal» trussel. I bakgrunnen ser man en demonstrasjon med rundt 20 000 deltakere mot G7 i Genève 14. juni, med flagg fra Internasjonalt Antiimperialistisk Forbund (AIL) og Fattigbøndenes forbund (LCP). (Bilder: Chip Somodevilla/Getty Images; AND; AIL. Grafikk: AND)
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av A Nova Democracia (AND). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Rubio kaller antiimperialister og kommunister en «reell og transnasjonal trussel»; USA samler over 65 stater for å koordinere undertrykkelsen av «ekstremvenstre»
«De kan kalle seg antikapitalister, antiimperialister, kommunister, anarkister eller marxister.» Med denne uttalelsen presiserte USAs utenriksminister Marco Rubio torsdag 16. juli det politiske målet for møtet som Washington hadde innkalt til med representanter fra 66 regjeringer for å drøfte den såkalte «gjenoppblomstringen av politisk terrorisme fra ytterste venstre». Rubio klassifiserte disse kreftene som en «reell og transnasjonal trussel som har eksistert i flere tiår, men som nå opplever en oppblomstring». Statssekretæren gikk inn for å «identifisere og kartlegge» denne trusselen og «gjenoppbygge» den internasjonale antiterrorarkitekturen for å bekjempe den.
Møtet, som offisielt ble kalt «Ministermøte om gjenoppblomstringen av politisk terrorisme», samlet representanter fra land i Amerika, Europa og Asia, i tillegg til ledere fra FBI, Finansdepartementet og Det hvite hus. Omtrent 70 regjeringer var blitt invitert, etter at yankee-utenriksdepartementet fastlo at det hadde mottatt «overveldende interesse» for initiativet.
Rubio angrep også slagordene om «likhet, rettferdighet og frigjøring» som fremmes av de kreftene han nevnte, og beskyldte militante for å reise over landegrenser for å distribuere propaganda og opplæringsmateriell, utveksle informasjon, overføre midler og delta i fellesaksjoner. Med denne formuleringen inkluderer den amerikanske regjeringen propaganda, politisk opplæring, solidaritet og internasjonal koordinering blant de aktivitetene den har til hensikt å underlegge etterretnings- og undertrykkelsesapparatene.
Yankeene krever «koordinert handling»
I dokumenter sendt til de inviterte regjeringene ble det fastslått at møtet skulle legge grunnlaget for en «koordinert handling» mot organisasjoner som beskyldes for å forsøke å påtvinge en «ekstrem politisk visjon» gjennom trusler og internasjonale kampanjer. USA har til hensikt å kartlegge militante, aktiviteter og internasjonale forbindelser, stanse pengestrømmer og utvide undertrykkelsesmekanismene utover nasjonale grenser. På møtet ble det også diskutert informasjonsutveksling mellom etterretningstjenester, politisamarbeid og klassifisering av organisasjoner som «terrorister».
I sin tale beskyldte Rubio de styrkene han nevnte for å gjennomføre angrep mot oljerørledninger, jernbaner, strømnett, laboratorier og andre symboler på økonomisk og statlig makt. Ministeren fastslo også at antifascistiske aktivister skal ha reist mellom Europa og Amerika for å delta i fellesaksjoner, spre propaganda og opplæringsmateriell, dele informasjon og kanalisere ressurser gjennom internasjonale nettverk.
«Enten samarbeider vi på tvers av grensene våre, eller så vil terroristene fortsette å utnytte hullene mellom dem», uttalte Rubio. Ifølge ministeren er USA i ferd med å bygge opp «infrastrukturen, partnerskapet og strategien» som skal legge til rette for den nye internasjonale opptrappingen. Trump-administrasjonen har også kunngjort et nytt internasjonalt samarbeid mellom politimyndigheter, organisert i samarbeid med Tyskland, for å styrke tiltakene mot den såkalte «ekstremvenstre-terroren».
Sikkerhetsklassifiseringer baner vei for overvåking
Yankee-statsansatte har diskutert å bruke internasjonale sikkerhetsklassifiseringer til å forfølge personer med tilknytning til den antifascistiske bevegelsen i USA selv. Sebastian Gorka, sjef for kontraterrorisme i Det hvite hus, vurderte å knytte amerikanske militante til utenlandske organisasjoner som er betegnet som «terroristorganisasjoner».
Ifølge en ansatt i antiterrorapparatet som Washington Post har snakket med, kan denne tilknytningen føre til at nye etterforskningsverktøy blir tilgjengelige, blant annet mer omfattende overvåkingsmekanismer. Betegnelsen gjør det også mulig å fryse midler, straffeforfølge personer som er anklaget for å yte «materiell støtte» og utvide informasjonsutvekslingen mellom politi- og etterretningsorganer.
Trump-administrasjonen har allerede klassifisert fire europeiske venstreorienterte organisasjoner som «utenlandske terrororganisasjoner». Washington utlover også belønninger på opptil 10 millioner dollar for opplysninger om deres finansieringsmekanismer. Politikken har allerede ført til dommer på mellom 30 og 100 år mot personer som yankee-påtalemyndigheter har klassifisert som medlemmer av en «antifa-celle», etter en protest utenfor et kontor for immigrasjons- og tollmyndighetene i Texas. Advokatene til de dømte har fordømt at saken var politisk motivert.
Oppfordringen møtte motstand selv innenfor de amerikanske sikkerhetsapparatene og blant allierte regjeringer. Etterretningsanalytikere nektet å leverere rapporter om den antifascistiske bevegelsen, da de ikke anså den som en prioritert trussel. Europeiske diplomater stilte også spørsmål ved formålet med møtet. «Vi har ikke noen antifa», uttalte en av dem. Flere regjeringer sendte representanter på lavere nivå.
Washington tar sikte på det revolusjonære og antiimperialistiske koordineringsamarbeidet
Rubios raseri mot «antiimperialister, kommunister, anarkister eller marxister» avslører omfanget av den nye kontrarevolusjonære politikken. Anklagene om internasjonale reiser, spredning av propaganda, politisk opplæring, informasjonsutveksling og transnasjonal finansiering gir grunnlag for å forfølge forbindelsene mellom revolusjonære organisasjoner, massebevegelser og antiimperialistiske krefter.
I programmet A Propósito nr. 366, som ble sendt 28. mai, satte ANDs generaldirektør, Victor Bellizia, offensiven inn i sammenheng med krisen i yankee-hegemoniet. «Yankee-imperialismen er klar over krisen i sin verdensherredømme. Den vet at Latin-Amerika har særlig betydning som en plattform for dens verdensherredømme», fastslo han. Ifølge Bellizia forsøker Washington å knuse Cuba og Venezuela for å hindre at den antiimperialistiske kampen sprer seg, samtidig som de fortsetter sine intervensjoner på subkontinentet.
Generaldirektøren fremhevet de vedvarende væpnakamper av revolusjonære og bønder i regionen, og nevnte krefter som arbeider med å mobilisere, politisere og organisere folkemassene mot elendighet, matmangel, utbytting, jordkonsentrasjon og imperialistisk plyndring av naturressurser – slik som Den nasjonale frigjøringshæren (ELN) i Colombia, kampen ledet av Perus Kommunistiske Parti (PKP), og bevegelsene som med våpen i hånd kjemper mot de gamle statene. «Det pågår en folkekrig i Peru som ikke er blitt beseiret. Den kunne ikke beseires, den vedvarer.», fastslo han.
Bellizia satte yankee-offensiven i direkte sammenheng med fremgangen i kampen for jord: «Alt dette viser hvordan yankee-imperialismen er bekymret for veksten i den revolusjonære bondekampen for jord». I Brasil, la han til, føres denne kampen videre av konsekvente bondebevegelser, «som har Fattigbøndenes forbund (LCP) som en viktig representant».
Brasil deltar ikke, men er fortsatt med i aksen
Utenriksminister Mauro Vieira deltok ikke på møtet. Ifølge kilder i Itamaraty skyldtes hans fravær forhåndsavtalte forpliktelser i Brasil, og ikke en formell politisk avvisning av initiativet. Landet var blant de inviterte av yankee-administrasjonen.
Fraværet betyr ikke at Brasil trekker seg ut av den kontrarevolusjonære politiske aksen. Noen dager tidligere deltok forsvarsministeren i Luiz Inácio[Lula]s opportunistiske regjeringen, José Múcio, i Cusco på konferansen der Pentagon presenterte den såkalte «Donroe-doktrinen». Ved den anledningen presset Washington de latinamerikanske landene til å nesten tredoble sine militære utgifter og gikk inn for felles operasjoner, grenseovervåking og utveksling av etterretning mot organisasjoner som er klassifisert som «narkoterrorister».
I A Propósito nr. 366 pekte Bellizia på den nasjonale betydningen av offensiven: «Dermed er Brasil i aksen av denne aggresjonen». Generaldirektøren fremhevet hvordan ekstreme høyre allerede bruker uttrykket «fraksjoner» for å forberede den offentlige opinionen på å sende De væpnede styrkene mot bondebevegelsen, og påpekte at de reaksjonære «lover å sette inn Hæren, Marinen og Luftforsvaret for å hovedsakelig bekjempe LCP og andre bondebevegelser som kjemper for jord».
Bellizia advarte også om at offensiven vil tilspisse seg: «Situasjonen vil naturligvis bli mer kritisk. Og det er derfor den antiimperialistiske kampen i vårt land nødvendigvis vil vokse».
Les også
Referanse
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.