Pitillo og Antiimperialistisk forbund debatterer «Donroe-doktrinen» med AND

Bilde: Donald Trump er bekymret over fremgangen til den internasjonale revolusjonære og antiimperialistiske bevegelsen. I bakgrunnen marsjerer delegasjoner fra ulike land i Internasjonalt antimperialistisk forbund (AIL) mot G7-toppmøtet i Genève i juni 2026; og internasjonalister offentliggjør grunnleggelsen av Internasjonalt Kommunistisk Forbund (IKF) under den tradisjonelle Lenin-Liebknecht-Luxemburg-demonstrasjonen i Berlin i januar 2023. (Bilder: Evan Vucci/AP/REX/Shutterstock; The Red Herald/Gjengivelse; Dem Volke Dienen/Gjengivelse. Illustrasjon: AND)

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av A Nova Democracia (AND). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.

«Trump har rett: Den revolusjonære bevegelsen er tilbake i verden og truer hans interesser»: Pitillo og Antiimperialistisk forbund debatterer «Donroe-doktrinen» med AND

I programmet A Propósito nr. 369, som ble sendt 16. juli på ANDs YouTube-kanal, diskuterte historikeren João Cláudio Pitillo med Wender, representanten for Internasjonalt antiimperialistisk forbund (AIL) – seksjon Brasil, og Victor Bellizia ANDs generaldirektør, hvordan den internasjonale koalisjonen som USA har samlet mot den såkalte «gjenoppblomstringen av ekstreme venstre», samt presset fra Pentagon for å militarisere Latin-Amerika, inngår i en forebyggende kontrarevolusjonær politikk som har til formål å hindre fremveksten av revolusjonær kamp på subkontinentet.

Se hele programmet: [På portugisisk. Artikkel fortsetter under. Oversetters anm.]

Lytt på Spotify:

«Yankeene føler det nødvendig med en forebyggende kontrarevolusjonær politikk. Det er dette vi snakker om», fastslo Victor Bellizia. Ifølge generaldirektøren for AND viser Washingtons henvisning til den såkalte «vestlige halvkule» at de er opptatt av å hindre ustabilitet i den gamle halvkoloniale ordenen og faren for undergravende virksomhet i deres selvutnevnte «bakgård».

For Victor er initiativet alvorlig og må forstås som en politikk som tar sikte på å bekjempe den antiimperialistiske og revolusjonære bevegelsen, og ikke bare som valgkampagitasjon fra yankeenes ytterste høyrefløye. «Den revolusjonære verdensbevegelsen har ikke forsvunnet. Den er ikke et fantom; den er konkret og eksisterer», fastlo han.

João Cláudio Pitillo – doktor i historie, forsker ved Kjernen for studier av Amerika ved Rio de Janeiros statsuniversitet og grunnlegger av kanalen Guerra Patriótica [Patriotisk krig. Oversetters anm.] – satte den nye offensiven i sammenheng med forsøket på å rekolonisere subkontinentet. «Brasil er kronjuvelen», fastslo han. Ifølge historikeren inntar landet en sentral posisjon på grunn av sine rikdommer, råvarer og kapasitet til å opprettholde imperialismens maskineri. «Latin-Amerika er fortsatt et opprørsk kontinent i sin natur», la Pitillo til.

AIL-representanten fastslo at den såkalte «ekstremvenstre-terrorismen» er betegnelsen imperialistene bruker for å kriminalisere «det uunngåelige og rettferdige opprøret av massene og de undertrykte folkene». Ifølge ham fører den intensiverte utbyttingen, jordkonsentrasjonen og den imperialistiske plyndringen til at kampene blant arbeidere, bønder, urfolk og folket blir stadig mer intense.

USA bygger opp en internasjonal samarbeidsstruktur mot kommunister og antiimperialister

Den 16. juli samlet yankee-utenriksministeren Marco Rubio representanter fra 66 regjeringer til det såkalte «ministermøtet om gjenoppblomstringen av politisk terrorisme». Yankee-utenriksministeren pekte direkte ut målene for offensiven: «antikapitalister, antiimperialister, kommunister, anarkister eller marxister».

Rubio betegnet disse kreftene som en «reell og transnasjonal trussel» og gikk inn for å identifisere og kartlegge dem, samt å rekonstruere den internasjonale samarbeidsstrukturen for kontraterrorisme, for å kunne bekjempe dem. Møtet hadde deltakelse fra ledere i FBI, Finansdepartementet og Det hvite hus, og omhandlet informasjonsutveksling mellom etterretningstjenester, politisamarbeid, sperring av midler og klassifisering av organisasjoner som «terroristiske».

Rubio regnet internasjonal sirkulasjon av propaganda og opplæringsmateriell, utveksling av informasjon, overføring av midler og aktivisters deltakelse i fellesaksjoner blant de aktivitetene som er i søkelyset til undertrykkelsesapparatene. Denne formuleringen åpner for at politisk propaganda, opplæring, solidaritet og internasjonal koordinering kan gjøres til grunnlag for etterforskning og forfølgelse.

AND-representanten fastlo at den samtidige bruken av merkelapper som «politisk terrorisme», «narkoterrorisme», «narkogerilja» og «grenseoverskridende kriminalitet» gjør det mulig for imperialismen å tilsløre sine egentlige intensjoner. I stedet for å åpent erklære krig mot antiimperialismen på en direkte og helt utvetydig måte, forsøker Washington å knytte de revolusjonære og folkelige kreftene til narkotikahandel og andre kriminelle aktiviteter. «Man kriminaliserer bevegelsen og tilslører den egentlige hensikten», oppsummerte generaldirektøren for AND.

Agrarrevolusjonen er i søkelyset til «Donroe-doktrinen»

Den globale offensiven kommer få dager etter at Pentagon presenterte den såkalte «Donroe-doktrinen» for de latinamerikanske regjeringene. På en konferanse i Cusco i Peru presset Washington landene på subkontinentet til å øke sine militærbudsjetter til 3,5 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) og gikk inn for felles operasjoner, grenseovervåking og utveksling av etterretningsinformasjon mot organisasjoner som er klassifisert som «narkoterrorister».

I Brasil utgjorde forsvarsutgiftene omtrent 1,1 % av BNP i 2025. Å nå målet som Pentagon har satt, ville innebære å mer enn tredoble dette nivået. Forsvarsministeren i den opportunistiske regjeringen til Luiz Inácio [Lula] (PT), José Múcio, deltok på konferansen og diskuterte «koordinerte tiltak» og militært samarbeid med de øvrige regjeringene som var til stede.

Victor Bellizia knyttet disse tiltakene direkte til oppblomstringen av revolusjonære kamper på subkontinentet. Generaldirektøren nevnte den vedvarende væpnede kampen i Peru og Colombia, den tilspissede kampen blant bondemassene i Bolivia – som har ført til en «markant økning i risikoen for borgerkrig» – og de antiimperialistiske motstandsprosessene til stede i ulike land. «Her i Brasil pågår det en sann bondekrig for jord, og de følger også nøye med på dette», fastlo han.

Da Bellizia syntetiserte ANDs standpunkt, fremhevet han at oppsvinget i den revolusjonære kampen i landet hovedsakelig kommer til uttrykk «i agrarrevolusjonens vedvarende karakter». «Ikke bare i dens vedvarende karakter, men, som vi har sett, i veksten av den revolusjonære kampen for jord», la han til.

AIL-representanten fremhevet at jordkonsentrasjonen og den nasjonale økonomiens underkastelse overfor imperialismen gjør det agrariske spørsmålet til et av de sentrale punktene i Brasils klassekamp. Ifølge ham utgjør Rondônia et akutt, men ikke isolert tilfelle: motsigelsene utvikler seg i Goiás, Mato Grosso, Maranhão, Pará, i Nordøst-Brasil og i urbefolkningens kamper over hele landet.

For representanten utgjør hver jordbesettelse som rammer godset også et økonomisk og politisk nederlag for imperialismen. Kampen for jord, fastlo han, må utvikles som en del av kampen for nasjonal frigjøring og for å knuse utbyttingsforholdene som legemliggjører det utenlandske herredømmet.

Victor påpekte at Rondônia militærpoliti (PM-RO) allerede bruker de samme betegnelsene mot Fattigbøndenes forbund (LCP) som i yankee-politikken, og omtaler bønder som «geriljasoldater», «fraksjon» og «narkoterrorister». For generaldirektøren viser det tidsmessige sammenfallet mellom den internasjonale offensiven og klassifiseringen av brasilianske organisasjoner som «terrorister» en særlig bekymring for Brasil.

«Brasil er kronjuvelen»

Pitillo fastlo at Brasil er det viktigste landet i Latin-Amerika for å vedlikeholde den imperialistiske maskinen. «Mengden rikdom og råvarer som produseres her, forsørger en stor del av kloden. USA kan akseptere mange ting, men ikke å miste Brasil», erklærte han.

Ifølge historikeren kombinerer offensiven kampen om kontrollen over markeder og råvarer med en samordning av de mest reaksjonære kreftene i brasiliansk politikk. Det gamle spøkelset om den «kommunistiske trusselen» gjør det mulig for Det hvite hus å mobilisere ytre høyre og blande seg inn i saker som i stadig større grad er interne for de latinamerikanske landene.

Pitillo klassifiserte prosessen som en rekoloniseringspolitikk, støttet av en åpenbar bruk av militæret, politiet og etterretningstjenestene. Ifølge ham forsøker Det hvite hus å sentralisere alt fra de store strategiske beslutningene til den daglige undertrykkelsen som utøves av de gamle statenes apparater.

For Pitillo forsøker yankee-politikken å bygge opp «en ny fascistisk internasjonale», et internasjonalt nettverk for forfølgelse, angiveri og politisamarbeid som strekker seg utover nasjonale grenser. «Enkelt sagt er det Det hvite hus som bestemmer hvordan politimannen på hjørnet skal undertrykke oss», uttalte han.

Fra «Operasjon Condor» til «krigen mot narkotika 2.0»

João Pitillo satte den aktuelle offensiven i sammenheng med den nasjonale sikkerhetsdoktrinen, Skolen for Amerika, Operasjon Condor, den såkalte «krigen mot narkotika» og Plan Colombia. Den grunnleggende kontinuiteten, fastslo han, ligger i de gamle latinamerikanske statenes underdanighet og i innføringen av repressive yankee-doktriner i det lokale politiet og de væpnede styrkene.

Ifølge historikeren har den såkalte «krigen mot narkotika» ikke nådd sine erklærte mål i Colombia. Det egentlige målet var å kontrollere landet og forhindre at opprørsbevegelsen skulle seire. Den politikken som nå kunngjøres, skal være en «krig mot narkotika 2.0», med økt bruk av militæret og politiet i hverdagen og i politisk forfølgelse.

Pitillo fremhevet også integreringen av sionistiske overvåkings- og undertrykkelsessystemer i de latinamerikanske politistyrkene. Ifølge ham gjør den ideologiske kapringen av de væpnede styrkene og politiapparatene det mulig å gjennomføre amerikansk politikk direkte i hvert enkelt land.

Forsøket på å kriminalisere antifascismen avslører også hva denne offensiven går ut på. «Å være antifascist blir en forbrytelse, og dermed blir fascismen automatisk en vernet doktrine, fordi dens motstandere blir stemplet som fiender», fastlo Pitillo.

«Gjenoppblomstringen av ekstreme venstre» er en innrømmelse av at perioden etter den kalde krigen var en fiasko

Victor Bellizia fastlo at selve uttrykket «gjenoppblomstringen av ekstreme venstre» utgjør en innrømmelse av imperialismens fiasko. I 1980- og 1990-årene kunngjorde imperialismen at den proletariske revolusjonen, sosialismen og kommunismen hadde mistet all historisk betydning. Flere tiår senere fremstiller Washington dem igjen som en reell trussel.

«Nå, 30 eller 40 år senere, dukker de opp igjen og hevder at ‘ekstremvenstre’ er en trussel. Dette er et bevis på og en innrømmelse av fullstendig fiasko», fastlo han. Ifølge AND-representanten markerer møtet slutten på den allmenne kontrarevolusjonære offensivs epoke, der imperialistisk propaganda spredte budskapet om at kommunismen, sosialismen og antiimperialismen var over.

Bellizia fastslo at ytre høyre bruker antikommunistisk hysteri for å mobilisere støtte i samfunnet og rettferdiggjøre fascistisk og høyreekstrem politikk. Imidlertid skjer deres fremgang også når revolusjon og ustabilitet i den gamle orden igjen blir dagsorden.

Generaldirektøren nevnte de vedvarende folkekrigene, reorganiseringen av den internasjonale kommunistiske bevegelsen og etableringen av revolusjonære og antiimperialistiske internasjonale organisasjoner. For AND blir de revolusjonære kampene ikke lenger behandlet av fienden selv som fenomener som hører fortiden til, men blir igjen anerkjent som en aktuell trussel. «Det er en ekstraordinær historisk periode, og dette må tas i betraktning», uttalte Bellizia.

«Vi må forene folkene i en stor antiimperialistisk bevegelse»

Wender uttalte at grunnleggelsen av Internasjonalt antiimperialistisk forbund representerer en seier for den internasjonale organiseringen og koordineringen av kreftene som kjemper mot imperialismen. Ifølge ham oppstår det AIL-kjerner i selve USA, i Europa, i Afrika, i Asia og i Latin-Amerika. «Mens de prøver å danne en fascistisk internasjonale, må vi forene folkene i en stor antiimperialistisk bevegelse», fastslo representanten.

Ifølge AIL kan opprørsbekjempende tiltak føre til intensivering av etterforskning, overvåking, arrestasjoner, forfølgelse og inngrep på kort sikt. De er imidlertid ikke i stand til å oppnå strategisk suksess, fordi den økte undertrykkelsen forsterker de motsigelsene som produserer massenes opprør.

Representanten advarte om at undertrykkelsen ikke må undervurderes. Den nye strukturen kan komme til å legalisere og utvide mekanismer som allerede brukes mot revolusjonære organisasjoner, folkelige bevegelser og antiimperialistiske krefter. Derfor forsvarte han en styrking av uavhengige masseorganisasjoner som er i stand til å stå imot imperialismen og de gamle statene.

På vegne av AND syntetiserte Bellizia at offensiven har to uatskillelige dimensjoner: den tjener den ultrareaksjonære agitasjonen og søker å utarbeide konkrete undertrykkelsesverktøy i møte med forfallet av den enestående yankee-verdenshegemonien. «Dette skjer særlig i den såkalte ‘vestlige halvkule’, i Latin-Amerika, i møte med den revolusjonære kampens oppsving», fastslo han.

For AND har slutten på etterkrigstiden, slik Antony Blinken erkjente i 2023, en dobbel betydning: Den markerer slutten på den epoken da yankee-imperialismen utøvde en ubestridelig, enestående verdenshegemoni, og den markerer slutten på «perioden da revolusjonære kamper ble behandlet som om de ikke lenger var fenomener i samtiden».

Les også

Referanse

‘Trump está certo: o movimento revolucionário está de volta no mundo e ameaça os seus interesses’: Pitillo e Liga Anti-imperialista debatem ‘Doutrina Donroe’ com AND – A Nova Democracia