Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den første runden i den borgerlige valgfarsen i Brasil er over og det går videre til en ny valgrunde. Valget har vært preget av boikott og avisning fra massene med flere aksjoner.
Siden en presidentkandidat trenger 50 % av stemmene for å vinne i første valgomgang, må Lula og Bolsonaro møtes i en andre valgomgang 25. oktober. De øvrige kandidatene lå langt bak Bolsonaro og Lula og hadde liten sjanse til å ta dem igjen.
Flávio Bolsonaro er sønn av Jair Bolsonaro, Brasils tidligere president som er dømt for å ha planlagt et kuppforsøk i 2022-2023. F. Bolsonaro opptrer i farens sted etter at J. Bolsonaro er blitt utestengt fra å delta i valget. J. Bolsonaro har tidligere stilt som kandidat for Liberalpartiet (PL), noe sønnen også gjør. Lula er på sin side Brasils sittende president, nå i sin tredje periode som president for Arbeiderpartiet (PT).
Avisa A Nova Democracia (AND) fra Brasil rapporterer om valgboikottens omfang. Omtrent 30 % av det brasilianske folket boikottet valget, noe som utgjør 51,49 millioner mennesker. Mengden som boikottet er bare 1,84 millioner lavere enn Lulas totale stemmeantall, og 4,39 millioner lavere enn Bolsonaros totale stemmeantall. Dersom de som boikottet utgjode en presidentkandidat, ville denne ha vært den tredje største.
Den brasilianske marxist-leninist-maoistiske bloggen Servir ao Povo har også rapportert om omfattende grafitti for boikott av valget. Slagordene har blitt satt opp i Rio de Janeiro, São Paulo, Sorocaba og Manaus.
Det er flere delstater der boikotten gikk over 30 %. Delstatene er Roraima med 39,34 % som boikottet, Goiás med 35,49 %, Mato Grosso do Sul med 34,15 %, Mato Grosso med 33,68 %, Rio de Janeiro med 33,20 %, São Paulo med 33,15 %, Santa Catarina med 32,21 %, Espírito Santo med 31,53 % og Paraná med 30,94 %. I Roraima, som har den største prosentandelen, boikottet 4 av 10 folk valget. Når det kommer til antallet folk, er São Paulo på top i boikotten med 12,34 millioner folk.
I Brasil er staten svært korrupt og undertrykkende, og fungerer som en lakei for imperialismen, hovedsakelig USA-imperialismen. Valgene legitimerer denne undertrykkende staten og fungerer som et sirkus for å lure og bedra massene, der det spres falske løgner om at Lula eller Bolsonaro kommer til å «fikse» de dype problemene i landet. I virkeligheten er det bare valgboikott og gjennomføringen av en nydemokratisk revolusjon som kan berge Brasils store folkemasser fra denne undertrykkelsen. Valgboikotten blir i denne konteksten en bevisst og viktig kampanje for å rive ned valg-illusjonene og føre massene på den riktige revolusjonære veien.
Et resultat av valget er at flere borgerlige personer med et ultrareaksjonært syn på antiimperialister og organisasjoner som Fattigbøndenes forbund (LCP), har blitt valgt til viktige stillinger. Angrepene mot LCP har særlig kommet fra kandidater i Rondônia – en delstat der LCP har mye innflytelse.
Fernando Máximo og Bruno Scheid, som begge er medlemmer av PL – og som begge var på første plass i valget til Senatet i delstaten Rondônia – har oppfordret til å klassifisere LCP som en «terroristorganisasjon». Under en sending på TV-kanelen Celular, en kanal startet av Bolsonaro-kampanjen, hadde Máximo og Bolsonaro en samtale der Máximo oppfordret til at LCP skal betegnes som «terrorister». Han anklaget LCP for å ha invadert jorder, båret rifler og drept politimenn. Flávio Bolsonaro svarte med å si at forbundet «har en tid og et sted der det skal ta slutt – det kan du være sikker på». Scheid har på sin side kalt LCP en «kriminell fraksjon», og oppfordret til fengsling av dem som kjemper for sin jord.
I Rondônia ble Marcos Rogério (PL) valgt til guvernør. Han har en lang historie med å angripe bondebevegelsen i Brasil. I 2021 omtalte han LCP som «kaos på landsbygda» og hevdet at deres jorderobringer utgjør «terrorhandlinger». Han la frem et lovforslag om å klassifisere jorderobringer under den såkalate «antiterrorloven». Hans valgpartner Delegado Camargo (Podemos), har også omtalt bevegelser på landsbygda som «ytre venstre terrorister» og etterlyser «null tolereanse» ovenfor LCP og De jordløses bevegelse (MST). Camargo har til og med fremmet et forslag om å etablere en «eiendomsgarde» for å forsvare godseiernes jord.
I delstaten Minas Gerais ble Cleitinho Azevedo (Republikanerne) valgt som den nye delstatsguvernøren. I 2025 filmet Azevedo en kritisk video mot grafiti – blant annet grafiti for LCP og agrarrevolusjon – ved Universitetet i Brasília (UnB).
Enkelte norsk imperialister har også vært direkte involvert i valget. TFM har tidligere rapportert at forretningsmannen Haakon Lorentzen, kong Haakons søskenbarn, ga det som tilsvarer 1,2 millioner norske kroner til valgkandidater i forkant av valget. Lorentzen har store aksjeinteresser i landet, og pengene må ses som et forsøk på å påvirke valget i hans favør, og for å tjene hans imperialistiske interesser i landet. Dette er heller ikke første gang han forsøker å påvirke valget i Brasil, i 2022 gjorde han det samme. Lorentzen er i 2026 den 60. rikeste i Norge, med en formue på 7,40 milliarder NOK. Han er i tillegg den 22. rikeste nordmannen som er bosatt i utlandet.
Les også:
Referanser:
Plantão: Farsa eleitoral de 2026 começa sob crise profunda e crescente rechaço do povo – A Nova Democracia
Kapitals liste over Norges 400 rikeste – Finansavisen
[Atualizado 05/10] Campanha de boicote à farsa eleitoral de 2026 – Servir ao Povo
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.