Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I andre runde av presidentvalget i Brasil vant den sittende president Lula, mens motstanderen Flávio Bolsonaro nekter å godta resultatet.
Per nå er valgresultatet 51,79 % for Lula fra Arbeiderpartiet (PT) og 48,21 % for Bolsonaro fra Liberalpartiet (PL).
Vi har tidligere rapportert om den første runden i det brasilianske valget, som var preget av boikott og avvisning fra massene gjennom flere aksjoner.
Flávio Bolsonaro er sønn av Jair Bolsonaro, Brasils tidligere president som er dømt for å ha planlagt et kuppforsøk i 2022-2023. F. Bolsonaro opptrer i farens sted etter at J. Bolsonaro er blitt utestengt fra å delta i valget. J. Bolsonaro har tidligere stilt som kandidat for PL, noe sønnen også gjør.
Bolsonaro skal ha sagt at han vil be om at helgens valgresultat blir annullert. Dersom kunngjøringen hans bekreftes, vil den markere overgangen fra trusler fra Bolsonaros allierte om å bestride valget, til et initiativ fra den beseirede kandidaten selv. Foreløpig er det ikke bekreftet at det er fremmet en formell begjæring om annullering til valgdomstolen.
Uttalelsen fra Bolsonaro kommer etter flere timer med beskyldninger om valgfusk fra hans allierte. Disse satte også spørsmålstegn ved avgjørelsen til dommer Cristiano Zanin i Høyesterett (STF), som forlenget avstemningen til klokken 23:00. Valgkampkoordinatoren til Bolsonaro, Rogério Marinho, gikk så langt som å snakke om et påstått rettslig kupp, mens bolsonaristiske parlamentsmedlemmer forsvarte annulleringen av valget.
I kjølvannet av mistanker om valgfusk hadde Bolsonaro dagen før oppfordret sine tilhengere til å overvåke valgstedene, og hevdet uten bevis at valgfunksjonærer kunne stemme på vegne av fraværende velgere. I tillegg til denne oppfordringenen finnes det også videoer der tilhengere på forhånd varsler om «svindel», og tilskriver påståtte uroligheter til «venstreside celler» og går så langt som «snakke om «opprør» og «slagsmål». Spenningen har allerede kommet til uttrykk i episoder med politisk vold, som angrepet på en PT-bilkaravane i Montes Claros (Minas Gerais).
Lulas seier var knap, med bare 51 % av stemmene, noe som viser den enorme misnøyen massene nærer overfor begge kandidatene. Misnøyen mot Lula er i tilegg svært høy etter fire år som sittende president, uten noen merkbar forbedring for Brasils store folkemasser.
Valget av ham løser ikke den politiske krisen, og kan bli etterfulgt av forsøk på å bestride resultatet og nye opprør fra Bolsonaro-tilhengere, slik som skjedde under kuppforsøket i 2022-2023. Lula vil i tillegg stå overfor en kongress med et konservativt flertall, delstatsregjeringer kontrollert av hans motstandere og en muligens fiendtlig reaksjon fra USAs president Donald Trump.
Flere spekulerer i at Donald Trump kan nekte å annerkjenne gjenvalget av Lula. Martin De Luca, en advokat som representerer selskaper knyttet til Trump i rettssaker i Brasil, uttalte at det internasjonale samfunnet ikke kommer til å anerkjenne en eventuell seier for PT. Innlegget ble deretter delt av Donald Trump Jr., presidentens sønn, som også stilte spørsmål ved den rettslige avgjørelsen. Det er også en risiko for at USA vil øke presset mot Brasil, blant annet gjennom militære operasjoner i regionen under påskudd av å bekjempe såkalt «narkoterrorisme».
Flere politiske figurer har også tatt stilling for en amerikansk intervensjon i landet, som en følge av valgresultatet. Den brasiliansk konservative kommentatoren Joey Mannarino skrev på X at Bolsonaro skal bli Brasils «legitime president» og ba det internasjonale samfunnet om å nekte å anerkjenne PT-seieren. I et annet innlegg argumenterte han for at Trump burde sende et team for å iverksette tiltak mot Lula, med henvisning til den amerikanske operasjonen som førte til pågripelsen av Nicolás Maduro i Venezuela. Samme kveld argumenterte også den tidligere amerikanske kongressmedlemmet George Santos for at Lula burde få samme behandling som Maduro.
USA-imperialismen er allerede involvert i valget, og har gitt donasjoner til tilhengere av Flávio Bolsonaro, kandidaten som USA ønsket skulle vinne. De amerikanske myndighetene har tidligere innførte økonomiske sanksjoner mot 40 % av Brasils eksport, som straff for den påståtte «politiske forfølgelsen av Jair Bolsonaro».
I den nyeste lederartikkelen fra A Nova Democracia (AND) påpekes det at uansett valgresultat står Brasil overfor en situasjon der landets nasjonale suverenitet er utsatt for en alvorlig trussel. Denne trusselen er ingen annen en USA-imperialismen.
På den andre siden har boikotten av valget fortsatt, og den brasilianske maoistiske nettbloggen Servir ao Povo («Tjen folket») har mottatt rapporter om at flere slagord er satt opp i ulike deler av landet, der det står «Ikke stem! Leve folkekrigen!» og «Ikke stem! Leve den langvarige folkekrigen!». Slagordene er signert av Brasils Kommunistiske Parti.
Les også:
Referanser:
Plantão da farsa eleitoral de 2026: segundo turno ocorre sob interferência ianque e ameaças de desordens bolsonaristas – A Nova Democracia
Eleições 2026 – G1
[Atualizado 23/10] Campanha de boicote à farsa eleitoral de 2026 – Servir ao Povo
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.