KKP: Besluttsomt forsvar for den demokratiske sentralismen

Denne teksten er hentet fra heftet «Kritiser og gjendriv Kinas Khrusjtsjov» utgitt av Folkerepublikken Kinas Ambassade i 1968. Personen omtalt som Kinas Khrusjtsjov er forræderen Liu Shaoqi.

Andre tekster fra dette heftet er tilgjengelig på TFM:

Det viktigste element i boka «Selvdyrkelse» er forræderi mot proletariatets diktatur

Kampene mellom de to veiene på landsbygda i Kina

Et reaksjonært kapitulasjonsprogram

Sammenbrudd for Kinas «tilbeder av parlamentarismen»

«Leder i arbeiderbevegelsen» eller streikebryter nr. 1?

«BESLUTTSOMT FORSVAR FOR DEN DEMOKRATISKE SENTRALISMEN I PARTIET»

(Februar 1968)

I en artikkel i «Frigjøringshærens Dagblad» rettes det et skarpt angrep mot Kinas Khrusjtsjov for hans forbryterske undergraving av den demokratiske sentralismen i partiet.

Artikkelen består av tre deler. I den første delen påvises det hvordan Kinas Khrusjtsjov har forvrengt partiets prinsipp for demokratisk sentralisme og fått det til å bety et absolutt styre, og hvordan han har forsøkt å gjennomtvinge sitt eget absolutte herredømme over partiet.

Den andre delen viser at han samtidig har spredt den borgerlige liberalismen innen partiet og at dette har gitt hans hjertevenner og tilhengere høve til å motarbeide partiet i tale og handling.

Den tredje delen viser at denne langsiktige dobbelttaktikken i konsentrert form kom til syne i den første etappe av kulturrevolusjonen.

Vi bringer her et utdrag av artikkelen:

Kinas kommunistiske parti er et stort marxistisk politisk parti som ble oppbygd av våre store leder Formann Mao. Det er proletariatets avantgarde, som bygger på den demokratiske sentralismens organisatoriske prinsipp. Formann Mao sier: «Skal vi kunne gjøre partiet sterkt, må vi gjennomføre den demokratiske sentralismen for å stimulere hele medlemsstokkens initiativ.» En konsekvent gjennomføring av den demokratiske sentralismen i partiet i samsvar med Formann Maos lære, er en meget viktig faktor som danner garantien for solidariteten og enheten i partiet og styrker partiets kampevne til å overvinne fienden.

Den internasjonale kommunistiske bevegelsens historie viser at for å kunne føre en opportunistisk politisk linje følger alle opportunister bestandig en opportunistisk organisatorisk linje som er i samsvar med den opportunistiske politiske linjen, og de undergraver prinsippet for den demokratiske sentralismen i partiet. Topp-opportunisten i partiet vårt, Kinas Khrusjtsjov, har vært hovedsynderen når det gjaldt å føre en opportunistisk politisk linje, og samtidig har han også gått i spissen for å undergrave den demokratiske sentralismen.

Formann Mao lærer oss: «I folkets rekker kan vi ikke unnvære frihet, men vi kan heller ikke unnvære disiplin; vi kan ikke unnvære demokrati, men heller ikke sentralisme. Det er denne enheten mellom demokrati og sentralisme, mellom frihet og disiplin som utgjør var demokratiske sentralisme.»

Sentralismen i partiet bygger på demokrati. På demokratisk grunnlag sentraliseres riktige meninger for å nå fram til enhet i forståelse, politikk, planlegging, ledelse og handling. Sentralisme kan ikke skilles ut fra demokrati. En sentralisme som ikke er forbundet med demokrati er enerådighet og enmannsstyre.

Kinas Khrusjtsjov var svært redd for partidemokratiet. Han fryktet at partiets medlemmer skulle reise seg til opprør mot ham og avsløre hans forbryterske opposisjon mot partiet, mot sosialismen og Mao Tse-tungs tenkning. Han gikk fanatisk inn for den reaksjonære teorien om «absolutt lydighet» og sa at «alt som er godkjent og vedtatt av et høyere eller av sentralkomiteen må man lyde, og lyde det selv om det er galt.» Han behandlet partiets medlemmer som sine slaver og «lydige redskaper» som måtte lyde og følge alle hans partifiendtlige, antisosialistiske instruksjoner. Dette er ikke demokratisk sentralisme, men rendyrket enmannsstyre. Det er Chiang Kai-shek-klikkens fascistiske system.

For å kunne forene hele medlemsstokkens tanker og handlinger og gjøre partiet til en mektig samlet styrke i kampen mot fienden, må vårt parti ha sitt organisatoriske prinsipp og sin disiplin — enkeltpersonen må underordne seg organisasjonen, mindretallet må underordne seg flertallet, lavere instanser må underordne seg de høyere og hele partiet er underordnet sentralkomiteen. Var det ikke slik, ville partiet vårt bare være en haug med løs sand og det ville ikke finnes noen garanti for at hele partiet var enhetlig i vilje og handling. Men alt dette må bygge på politikkens riktighet og være i samsvar med Mao Tse-tungs tenkning og folkets interesser.

Formann Mao lærer oss: «En må ikke betingelsesløst godta en ledelse som ikke er riktig og som er skadelig for revolusjonen, men besluttsomt bekjempe en slik ledelse.» En ledelse som ikke er riktig og som skader revolusjonen kan ikke representere partiets og folkets interesser. Hvis man underordner seg en slik ledelse, vil det uunngåelig føre til tilbakeslag for revolusjonen og til at den mislykkes.

Kinas Khrusjtsjov har bekjempet partiets prinsipp for demokratisk sentralisme: Han har tydd til slike metoder som å verve desertører og renegater og organisere klikker som fremmer sine egne private interesser, og han har opprettet et borgerlig hovedkvarter innen partiet. Hans formål med alt dette var å gjenopprette kapitalismen i Kina.

Han har benyttet en kontrarevolusjonær dobelttaktikk: på den ene siden har han forvrengt sentralismen og latt den til å bety et diktatorisk enmannsstyre, og han har gjort forgjeves forsøk på å innføre sin egen revisjonistiske kontroll over partiet, og på den annen side har han gått inn for borgerlig demokrati i partiet og praktisert borgerlig liberalisering, for å kunne fullføre sin plan om å tilrive seg ledelsen i partiet og staten

Han ropte: «La alle og enhver komme til orde, slik at alle blir tilfredse» og «gjør som dere vil». Slike erklæringer fra hans munn ga renegatene, hemmelige agenter og folk som ville slå inn på den kapitalistiske vei, grønt lys, slik at de i tale og handling kunne opptre mot partiet og mot sosialismen.

Formann Mao lærer oss «Frihet og demokrati er ikke noe som eksisterer i det abstrakte, bare i det konkrete. Hvis der i et samfunn som er splittet av klassekamp er frihet for utbytterklassene til å utbytte det arbeidende folk, har det arbeidende folk ingen frihet til ikke å la seg utbytte, og er det demokrati for borgerskapet, fins det intet demokrati for proletariatet og det øvrige arbeidende folk.»

Vårt parti er et proletarisk politisk parti. Vårt partidemokrati må underordnes proletariatets interesser og gjøre det lettere å gjennomføre partiets kampoppgave. Vårt partidemokrati er det indre demokratiet i et proletarisk politisk parti. De representanter for borgerskapet, de som går den kapitalistiske vei og de renegater og hemmelige agenter som har sneket seg inn i partiet, er folkets fiender og kan ikke nyte godt av demokratiske rettigheter.

Viseformann Lin Piao peker på : «Kina er en stor sosialistisk stat med proletariatets diktatur og med et folketall på 700 millioner. Det trenger enhetlig tenkning, revolusjonær tenkning, riktig tenkning, dvs. Mao Tse-tungs tenkning.»

Mao Tse-tungs tenkning er det ledende prinsippet for hele arbeidet vårt og kriteriet for bedømmelsen av alle partimedlemmers ord og handlinger. Hvert ord og hver handling må være i samsvar med Mao Tse-tungs tenkning, og hvert eneste partimedlem må bevisst godta den proletariske revolusjonære disiplinen som bindende, uansett hvor gammelt partimedlem han er og hvilke bidrag han har ytt.

Formålet med de anarkistiske og reaksjonære ideene som Kinas Khrustsjov har «gått inn for, har vært å spre den borgerlige liberalismen innen partiet og oppmuntre renegatene, de hemmelige agentene, de som går den kapitalistiske vei og andre klassefiender til å bekjempe Formann Maos ledelse, bekjempe Mao Tse-tungs tenkning og hans proletariske hovedkvarter.

Det er klart hva dette ville bety. Hvis vi opptrådte i samsvar med det «demokratiet» som Kinas Khrusjtsjov går inn for, da ville revisjonistiske tankeretninger uhindret spre seg og partifiendtlig, antisosialistisk ugras ville ta overhånd. Da «ville det ikke vare lenge, kanskje bare noen år eller et tiår, i høyden flere tiår, for det uunngåelig ville finne sted en kontrarevolusjoner gjenopprettelse i landsmålestokk, det marxistisk-leninistiske parti ville uten tvil bli et revisjonistisk parti eller et fascistisk parti, og hele Kina ville forandre farge.»

Under den store proletariske kulturrevolusjon, som savner ethvert sidestykke, har Kinas Khrusjtsjov i konsentrert form benyttet den samme kontrarevolusjonære dobbelttaktikken i et forsøk på å avverge sitt eget fall. Den gang Formann Mao i begynnelsen av kulturrevolusjonen var borte fra Peking, opptrådte han åpenlyst mot Formann Maos instruksjoner og utnyttet den makt han hadde tilrevet seg i partiet til å undertrykke de revolusjonære elementene og de revolusjonære massene, han drev hvit terror og stemplet store mengder unge revolusjonære kjempere som våget å gjøre opprør mot det borgerlige hovedkvarteret som «kontrarevolusjonære». Dette var et forgjeves forsøk fra hans side på å kvele den revolusjonære flammen blant massene. Det han utøvde på den tiden var et enmannsstyre og et borgerlig diktatur.

Da hans kontrarevolusjonære planer ble gjennomskuet og han selv skjønte at han befant seg på nederlagets rand, slo han straks an en annen tone og slo til lyd for det kontrarevolusjonære «mindretallet», den lille håndfull med renegater, agenter og folk som gikk den kapitalistiske vei. Han tok med dette sikte på å gi dem muligheter til fritt å fortsette med å motarbeide partiet og sosialismen. Men det revolusjonære folk, som var væpnet med  Mao Tse-tungs tenkning, gjennomskuet alle hans planer og avslørte knepene hans. Det borgerlige hovedkvarteret med Kinas Khrusjtsjov i spissen er nå blitt knust til støv.

Formann Mao sa for ikke lenge siden til oss: «Partiorganisasjonen må være sammensatt av proletariatets framskredne elementer, den må være en kraftig avantgarde-organisasjon med evne til å lede proletariatet og de revolusjonære massene i kampen mot klassefienden.»

Dette danner programmet for korrigeringsbevegelsen i partiet. Vi må følge Formann Maos anvisninger og foreta et mer inngående studium av hans proletariske linje for partioppbygging; vi må avvise Kinas Khrusjtsjovs revisjonistiske linje for partioppbygging og avsløre og ta avstand fra hans forbryterske sabotering av den demokratiske sentralismen i partiet. Dette vil gjøre det mulig for vårt parti å gå videre med å gjennomføre Formann Maos proletariske linje for partioppbygging, gjøre bruk av den demokratiske sentralismens organisatoriske prinsipp i den store proletariske kulturrevolusjonens stormer og innen partiet skape «en sterk og livlig politisk situasjon med både sentralisme og demokrati, både disiplin og frihet, både enhet i vilje og personlig ro i sinnet», for på denne måten å rense, befeste og styrke vårt parti og gjøre det til en uovervinnelig, uinntakelig festning i klassekampen.