Skrevet av en bidragsyter for TFM.
TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt arkiv av klassiske tekster. Per nå har arkivet over 170 klassiske verker hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. I en tid framover vil vi oppdatere vår seksjon med klassiske tekster flere ganger i uka, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.
De klassiske tekstene finner du her:
Den 28. november er 200-årsdagen til Friedrich Engels, en av verdensproletariatets fremste anførere. I den anledningen blir ukas klassiske verker i Friedrich Engels’ ånd, og vi vil arbeide fremover med å legge ut flere av hans verker.
Sosialismens utvikling fra utopi til vitenskap, av Friedrich Engels.
Vi gjengir her heile forordet:
“Det skriftstykket som her følger, har blitt utarbeidd av tre kapitler av verket mitt: Herr E Dührings omveltning av vitenskapen, Leipzig 1878. Jeg sammenfatta det for at en venn av meg, Paul Lafargue, skulle oversette det til fransk, og føyde til noen litt mer utførlige forklaringer. Den franske oversettelsen blei gjennomgått av meg og stod først i Revue socialiste, og deretter kom den ut som egen bok under tittelen Socialisme utopique et socialisme scientifique, Paris 1880. En polsk oversettelse etter den franske utgava har nylig kommet ut i Geneve, og har tittelen Socyjalizm utopijny a naukowy, Imprimerie de l’Aurore, Geneve 1882.
Den overraskende framgangen som Lafargues oversettelse har hatt i fransktalende land, og først og fremst i Frankrike, gjorde at jeg måtte spørre meg om ikke også ei tysk særutgave av disse tre kapitlene kunne være nyttig. Da fikk jeg høre av redaksjonen i Sozialdemokrat i Zürich at det var reist krav i det tyske sosialdemokratiske partiet om nye propagandabrosjyrer, og de spurte meg om ikke disse tre kapitlene kunne passe til det. Det var jeg sjølsagt enig i, og stilte arbeidet mitt til disposisjon.
Men det var opprinnelig slett ikke skrevet for direkte propaganda blant folk. Åssen skulle et først og fremst reint vitenskapelig arbeid kunne duge til det? Hva slags endringer i form og innhold var nødvendige?
Når det gjelder forma, så var det bare de mange fremmedorda som kunne vekke betenkeligheter. Men allerede Lasalle var temmelig raus med fremmedorda i talene og propagandaskriftene sine, og så vidt jeg veit har ingen beklaga seg over det. Sia den tida har arbeiderne våre lest mye mer aviser, og mye mer regelmessig, og har dermed i tilsvarende grad blitt mer fortrulige med fremmedord. Jeg har derfor begrensa meg til å fjerne alle fremmedord som kan unnværes. Når det gjelder dem som ikke kunne unnværes, har jeg latt være å føye til såkalte forklarende oversettelser. Fremmedord som er uunnværlige, mest allment godtatte vitenskapelig-tekniske uttrykk, ville jo nettopp ikke være uunnværlige om de kunne oversettes. Oversettelsen forfalsker altså meninga: istedenfor å forklare, forvirrer den. Muntlig opplysning er da til mye større hjelp.
Innholdet, derimot, trur jeg jeg kan si vil by på få vanskeligheter for de tyske arbeiderne. Vanskelig er i det hele tatt bare det tredje avsnittet, men mye mindre vanskelig for arbeiderne, som det sammenfatter de allmenne levevilkåra for, enn for den “danna” borgeren. Når det gjelder de tallrike forklarende tillegga som jeg her har gjort, har jeg faktisk tenkt mindre på arbeiderne enn på “danna” lesere; folk som herr riksdagsmann von Eynern, herr geheimeråd Heinrich von Sybel og andre Treitschke-menn som er styrt av den uimotståelige trangen til stadig på fly å vise fram sin forferdelige mangel på kunnskaper svart på hvitt, og den dermed forståelig kolossale uforstand når det gjelder sosialismen. Når Don Quijote retter lansa si mot vindmøllene, så er det oppgava hans og passer inn i rolla; men Sancho Panza kan vi umulig tillate noe sånt.
Sånne lesere vil også undre seg over å støte på den Kant-Laplace-iske kosmogonien, den moderne naturvitenskapen og Darwin, den klassiske tyske filosofien og Hegel i ei skisse av utviklingshistoria til sosialismen. Men den vitenskaplige sosialismen er nå engang et vesentlig tysk produkt og kunne bare oppstå i den nasjonen der den klassiske filosofien hadde holdt tradisjonen med bevisst dialektikk i live: i Tyskland. Den materialistiske historieoppfatninga, og sånn den særlig blei brukt i den moderne klassekampen mellom proletariat og borgerskap, var bare mulig ved hjelp av dialektikken. Og om minnet om de store, tyske filosofene og den dialektikken de bar fram, har i den grad blitt drukna i ei myr av ufruktbar eklektisisme, av skolemesterne til det tyske borgerskapet, at vi er nødt til å ta den moderne naturvitenskapen til vitne på at dialektikken blir bekrefta av virkeligheta – så er vi tyske sosialister stolte av at vi stammer ikke bare fra Saint-Simon, Fourier og Owen, men også fra Kant, Fichte og Hegel.
London, 21. september 1882.
Friedrich Engels”
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.