Nye klassiske verker den siste uka

Skrevet av en bidragsyter for TFM.

TFM oppdateres stadig med nye tekster i vårt kommunistiske bibliotek. Per nå har arkivet over 200 klassiske verker, hovedsakelig av Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao og Gonzalo. I en tid framover vil vi oppdatere vår seksjon med klassiske tekster flere ganger i uka, og oppsummere ukas tekster fast hver fredag.

De klassiske tekstene finner du her:

Den 28. november var 200-årsdagen til Friedrich Engels, en av verdensproletariatets fremste anførere. I den anledningen blir ukas klassiske verker i Friedrich Engels’ ånd, og vi vil arbeide fremover med å legge ut flere av hans verker.

Siden forrige uke har vi lagt ut følgende tekster:

Naturvitenskapen i åndeverden, av Friedrich Engels.

“I virkeligheten kan en ikke forakte dialektikken ustraffa. En kan ha så stor forakt en vil for all teoretisk tenkning, likevel kan en ikke sette sammen to naturlige kjensgjerninger eller innse sammenhengen mellom dem uten teoretisk tenkning. Det er bare spørsmål om en tenker riktig eller ikke, og det sier seg sjøl at forakt for teori er den sikreste vegen til å tenke naturalistisk og dermed falskt. Men ifølge en gammal og velkjent dialektisk lov, vil falsk tenkning — når den gjennomføres til ytterste konsekvens — uunngåelig komme fram til det motsatte av utgangspunk­tet. På den måten straffer den empiriske forakten for dialektikken seg ved at enkelte av de mest nøkterne empirikerne blir ført inn i den mest ufruktbare av all overtru, nemlig den moderne spiritismen.”

Åpenbaringas Bok, av Friedrich Engels.

Omriss til en kritikk av nasjonaløkonomien, av Friedrich Engels.

“Konkurransens lov er at etterspørsel og tilbud aldri ut­fyller hverandre helt nettopp av denne grunn. Begge si­der rives igjen løs fra hverandre og forvandles til sin rake motsetning. Tilbudet er alltid like bak etterspørselen, men når aldri å dekke den helt; den er enten for stor eller for liten og tilsvarer aldri helt etterspørselen, fordi det i denne bevisstløse tilstand ikke er noe menneske som vet hvor stor den ene eller andre er. Hvis etterspørselen er større enn tilbudet, stiger prisene, og derved blir tilbudet på en måte irritert: så snart tilbudet viser seg på marke­det, faller prisene, og når det blir større enn etterspørse­len, så blir prisfallet så betydelig at etterspørselen der­med stiger igjen. Slik skjer det i ett vekk, det er aldri en sunn tilstand, men en stadig veksling mellom irritasjon og svekkelse som utelukker alle fremskritt, det er en evig vakling som aldri fører til målet. Denne loven med dens stadige utjevning, der det som tapes på ett sted, vinnes tilbake på et annet. er vidunderlig i økonomens øyne. Den er hans største stolthet, han kan ikke se seg mett på den og betrakter den under alle mulige og umulige for­hold. Likevel er det åpenbart at denne loven er en natur­lov og ingen åndens lov. Det er en lov som fører til revo­lusjon. Økonomen kommer drassende med sin vakre teo­ri om etterspørsel og tilbud og beviser for dere at «det al­dri kan bli produsert for mye», og praksis svarer med handelskriser som vender regelmessig tilbake som kome­ter. og som vi nå har gjennomsnittlig hvert femte til hvert sjuende år. I åtti år har disse handelskrisene kommet like regelmessig som de store epidemiene gjorde tidligere – og har ført til større elendighet og mer umoral enn epide­miene har (se Wade: History of the Middle and Working Classes, London 1835, s. 211). Naturligvis bekrefter dis­se handelsrevolusjonene loven, de bekrefter den i fullt monn, men på en annen måte enn økonomen vil ha oss til å tro. Hva skal man tro om en lov som kan slå bare gjennom periodiske revolusjoner? Det er nettopp en na­turlov som bygger på deltakernes bevisstløshet. Dersom produsentene som sådan hadde visst hvor meget forbru­kerne trengte, ville de ha organisert produksjonen, ville de ha fordelt den mellom seg. og da ville konkurranse- svingningene og konkurransens tilbøyelighet til kriser ha vært umulig. Produser bevisst som mennesker, ikke som oppsplittede atomer uten artsbevissthet, så vil dere heve dere opp over alle disse kunstige og uholdbare motset­ningene. Men så lenge dere fortsetter å produsere på den nåværende ubevisste, tankeløse måten som lar tilfeldig­hetene råde, så lenge vil handelskrisene fortsette å kom­me; og hver ny må bli mer omfattende og følgelig verre enn den foregående, den må gjøre en større mengde små- kapitalister fattige og føre til at den klasse som bare lever av sitt arbeid, øker i antall og følgelig til at den meng­de av arbeid som må til for å sysselsette dem det som er hovedproblemet for våre økonomer øker merkbart, og vil til sjuende og sist føre til en sosial revolusjon som økonomene ikke kan forestille seg i sin skolevisdom.”

Den hellige familie eller Kritikk av den kriti­ske kritikk(utdrag), av Karl Marx og Friedrich Engels.

Friedrich Engels om «Kapitalen».

Lønnssystemet, av Friedrich Engels.

Fagforeninger, av Friedrich Engels.

Fagforeninger II, av Friedrich Engels.

Sosiale klasser – nødvendige og overflødige, av Friedrich Engels.

Engels’ forord til Kapitalen første bok.

Engels’ forord til Kapitalen andre bok.

Engels’ forord til Kapital tredje bok.

Lønnsarbeid og kapital, av Karl Marx.

Lønn, pris og profitt, av Karl Marx.

“En vares verdi bestemmes av den totale mengde arbeid som den inneholder. Men en del av denne arbeidsmengden er legemlig­gjort i en verdi som er betalt med en tilsvarende verdi i form av arbeidslønn, en annen del er legemliggjort i en verdi som det ikke er betalt noe vederlag for. En del av det arbeidet som varen inneholder, er betalt arbeid, en annen del er ubetalt arbeid. Om kapitalisten derfor selger varen til dens verdi, dvs. som krystallisering av den totale mengde arbeid som er nedlagt i den, så må han nødvendigvis selge den med profitt. Han selger ikke bare det han har gitt vederlag for, men han selger også det som ikke har kostet ham noen ting, enda det har kostet hans arbeiders arbeid. Hva varen koster for kapitalisten, og hva den virkelig koster, er to forskjellige ting. Jeg gjentar derfor at normal og gjennomsnittlig profitt oppstår ved at varene selges ikke over, men til deres virkelige verdi.”

Den hellige familie eller Kritikk av den kriti­ske kritikk (utdrag), av Karl Marx og Friedrich Engels.