Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Med opptøyene i Frankrike, den voldelige politimannen som ble frikjent etter politivold på Kongsberg, og nok en nesten-dødelig skyting i Oslo, er det igjen aktuelt å si noe om hvordan marxister forstår politiet og staten.
Vi er mot politiet fordi vi er mot dagens stat, som er en borgerlig stat. Lenin forklarer oss kort hva staten er: «Staten er en maskin for den ene klasses undertrykkelse av den andre, en maskin til å holde andre, underordnede klasser i lydighet under en enkelt klasse. Det fins forskjellige former for denne maskinen. I slaveeierstaten hadde vi et monarki, en aristokratisk republikk eller til og med en demokratisk republikk. I virkeligheten var styreformene ytterst forskjellige, men deres vesen var alltid det samme: slavene hadde ingen rettigheter og utgjorde en undertrykt klasse, de ble ikke betraktet som mennesker. Det samme går igjen i føydalstaten.»
Slik er det også med den borgerlige staten i et kapitalistisk samfunn, som dagens Norge – men også den proletariske staten i et sosialistisk samfunn. Vårt standpunkt er standpunktet for proletariatet og verdens undertrykte folk. Derfor tar vi standpunkt mot den borgerlige staten. Kjernen i denne staten er voldsapparatet, og politiet er en del av dette.
Lenin skriver at i det primitive menneskelige samfunnet, før jordbruk og delinga av mennesker i klasser «var det ingen stat, intet spesielt apparat for systematisk bruk av vold og undertrykkelse av folket med vold. Det er et slikt apparat som kalles stat.». Han skriver også at statens voldsapparat består av «væpnede hæravdelinger, fengsler og andre midler til å kue andres vilje med vold alt det som utgjør statens vesen.». Dermed er ikke statens vold bare en del av staten eller noe staten driver med, statens essens, dens vesen, dens kjerne, er å være en klasses voldsapparat.
Lenin skriver: «Når det dukker opp en slik gruppe mennesker som er sysselsatt med å styre og ikke noe annet, og som for å styre trenger et spesielt apparat til å tvinge og kue andres vilje med vold med fengsler, særskilte avdelinger av menn, en hær osv. da oppstår staten.». Og videre: «Dette apparatet, denne gruppen av mennesker som styrer andre, tar alltid i besittelse et visst tvangsapparat, et apparat for fysisk vold, uansett om denne vold mot mennesker kommer til uttrykk i den primitive klubba eller, i slaveriets tid, i mer fullkommengjorte våpentyper, i de ildvåpen som dukker opp i middelalderen, eller til slutt de moderne våpen, som i det 20. århundre er tekniske underverk og helt ut bygger på den moderne teknikks siste resultater. Voldsmetodene forandret seg, men alltid når det fantes en stat, var det i hvert samfunn en gruppe mennesker som styrte, som kommanderte, som hersket og som til å opprettholde sin makt hadde et fysisk tvangsapparat, et voldsapparat med de våpen som svarte til det tekniske nivå i vedkommende epoke.».
Dermed kan vi kort konkludere i tre punkter: For det første er ideen som slagordet «defund the police» er et uttrykk for, en håpløst naiv tanke. Staten vil per definisjon ha et voldsapparat. Politiet og militæret er det siste en stat vil slutte å finansiere. Uten dette apparatet finnes ikke staten i det hele tatt. For det andre er vi likevel, som fiender av dagens borgerlige klassestat, uforsonlige fiender av politiet. Dermed forener vi oss med de som slåss mot politiet, med alle midler, og reiser slagord mot politiet i sin helhet og ikke bare mot ulike hendelser. For det tredje forstår vi det slik at politiets vold i essens vil handle om å forsvare og opprettholde privateiendommen, den borgerlige staten og det borgerlige samfunnet, og i forlengelsen av dette vil volden systematisk rette seg mot de fattigste, mot arbeidere, mot undertrykte generelt og mot alle som på ulikt vis enten truer eller ikke passer inn i, det borgerlige samfunnet. Kort sagt vil vi hele tiden se politi og domstoler utøve klassejustis.
Som kommunister vet vi at så lenge det finnes klasser, vil det finnes stater, og så lenge det finnes en stat vil den i sin essens være en maskin for klasseundertrykking med vold. Proletariatets diktatur er ikke noe unntak fra denne regelen. Vi er ikke anarkister. Vi forstår og anerkjenner nødvendigheten av revolusjonær vold og av autoriteten til vårt parti og vår stat. Men nettopp som kommunister, vil vi også benytte enhver anledning til å avsløre klassejustisen og fiendens politi. Denne borgerlige institusjonen vil igjen og igjen, gjennom sin folkefiendtlige praksis, avsløre at dens virksomhet ikke er «lov og orden» først og fremst, men å håndheve borgerskapets diktatur, med alle midler.
Ikke rent sjelden ser vi derfor at politiet verken forstår loven, eller bryr seg om dens intensjon, eller engang har den minste respekt for loven. Ofte ser vi at politiet ser mellom fingrene med en type lovbrudd og en type lovbrytere, for eksempel politikere eller hvitsnippkriminelle. På den andre siden bryter politiet systematisk loven når det gjelder å trakassere og terrorisere de dypeste og breieste massene. For eksempel har de i flere tiår brutt lovene mot vilkårlig ransakelse av rusmisbrukere. Politiet bryter systematisk lover mot diskriminering ved vilkårlig stans og trakassering av mørkhudet ungdom på åpen gate. Politiet lyver rutinemessig når de avhører folk. Politiet sletter rutinemessig bevis, for eksempel om de blir filmet når de gjør ulovlige handlinger, og de lyver rutinemessig i retten for å forsvare sine egne, seg selv og sine handlinger. Politiet angriper gjerne fredelige demonstrasjoner av antifascister, men bruker like gjerne millioner på å beskytte rasistisk propaganda som strengt tatt er i strid med norsk lovverk og FNs konvensjon mot rasediskriminering, som Norge har undertegnet.
Kort sagt: Politiet vil, som en borgerlig institusjon, ofte materialisere dobbeltnaturen til det borgerlige demokratiet, som på den ene siden er demokrati – for borgerskapet, men på den andre siden er et klassediktatur rettet særlig mot proletariatet. Borgerskapet undertrykker og utbytter proletariatet og hele det arbeidende folket, og dermed kan det aldri være noen sann rettferdighet eller noen virkelig likhet for loven. Dermed vil politiet igjen og igjen bryte med de samme prinsippene som de i teorien har som eneste hensikt å opprettholde, konkretisert i lover og forskrifter.
Det er rett å kjempe mot politiet – ikke ut fra naive ønsker om å reformere staten, men ut fra det langsiktige ønsket om å undergrave den borgerlige statens autoritet, for å mobilisere, politisere og organisere massene, gjøre revolusjon og etablere og forsvare proletariatets nye makt i et sosialistisk samfunn. Dermed er dette et spørsmål ikke bare om taktikk, om å kjempe og gjøre motstand i dag, det er også et spørsmål av stor strategisk viktighet. Det er som formann Mao slo fast, rett å gjøre opprør mot reaksjonære.
Les mer:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.