Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Dette er en kronikk. Analyse og standpunkt er kommentatorens egen, og samsvarer ikke nødvendigvis med Tjen Folket Medias linje.
Partiet Rødt holder ekstraordinært landsmøte fredag 24. mai for å velge ny nestleder etter at tidligere nestleder Marie Sneve Martinussen overtok som partileder etter Bjørnar Moxnes. Nå politiseres nestledervervet i tråd med tidligere stridsspørsmål i partiet.
I løpet av april har Rød Ungdoms landsmøte og partiet Rødt fått mye oppmerksomhet i borgerlige medier. Den nye ledelsen i Rød Ungdom (RU) anklages for å ha gjennomført et «kommunistisk kupp», og moderpartiet er delt i spørsmålet både om hvordan forholde seg til den nye RU-ledelsen og nå om hvem som skal bli ny nestleder.
Ny ledelse i Rød Ungdom
Foran landsmøtet i Rød Ungdom ble fem medlemmer suspendert, anklaget for å fraksjonere mot ledelsen. Daværende leder av Rød Ungdom gikk ut i borgerlige medier, deriblant avisa Klassekampen, og advarte om at en hemmelig gruppe i følge henne planla et kupp av organisasjonen på landsmøtet 12.-14. april.
Da landsmøtet kom viste det seg at den gamle lederen ikke hadde organisasjonen med seg. Hun ble ikke gjenvalgt som leder. I stedet ble de fem suspenderte gjenopptatt som medlemmer med fulle rettigheter på torsdagens landsstyremøte, og to av disse ble valgt som ny leder og ny generalsekretær på landsmøtet.
Den nye lederen ble umiddelbart utsatt for angrep både fra den gamle ledelsen og fra Fremskrittspartiets Ungdom. Hun ble blant annet kritisert for å være mot å sende norske NATO-våpen til Ukraina og for å ikke ta avstand fra Hamas.
Ny ungdomsorganisasjon?
Innad i Rødt er meningene svært delte om hendelsene i Rød Ungdom. En del Rødt-medlemmer jubler mens andre er er svært kritiske. En rekke medlemmer av Rød Ungdom har, gjennom facebook-gruppa «RU er blitt kuppa, hva er veien videre?», begynt forberedelsene til å starte en ny ungdomsorganisasjon.
Hvordan Rødt vil håndtere en eventuell ny ungdomsorganisasjon vet vi ikke per i dag, men i 2008 ble talspersonene for Revolusjonær Kommunistisk Ungdom, Tjen Folkets ungdomsforbund, ekskludert fra Rødt for å starte en «konkurrerende ungdomsorganisasjon til Rød Ungdom».
Forøvrig har Rødt sine røtter i Sosialistisk Ungdomsforbund, som brøyt med Sosialistisk Folkeparti i 1969, da partiet vedtok å likestille ungdomsforbundet SUF med det nystiftede Sosialistisk Folkepartis Ungdom (SFU). SFU ble stiftet av ungdom som ikke ville være i SUF da dette vedtok å veiledes av marxismen-leninismen Mao Tse-tungs tenkning. Dagens situasjon har altså noen paralleller med utviklingen den gang da.
Angående den nyere konteksten for spliden i Rød Ungdom, gjorde Rød Ungdom et relativt dårlig skolevalg i 2023. Ungdomspartiet fikk knapt 2 prosent av stemmene i skolevalget, dårligere enn mange foregående år, til tross for at partiet Rødt gjorde et rekordvalg i 2021. Det rapporteres også om synkende deltagertall på Rød Ungdoms sommerleire. Dermed spekulerer enkelte kommentatorer i at dette kan ha bidratt til misnøye med den gamle ledelsen.
Nestlederstrid i Rødt
Nå blusser det opp til ny splid foran det ekstraordinære landsmøtet i Rødt i mai. Valgkomiteen i Rødt har innstilt på at stortingsrepresentant Sofie Marhaug skal bli ny nestleder, men nå er Sofia Rana fra Rødt Oslo foreslått i stedet for Marhaug.
Rødts gruppeleder i Rogaland, Naomi Wessel, sier til avisa Klassekampen at det er «ukameratslig og udemokratisk» å foreslå Sofia Rana som ny nestleder, fordi forslaget kommer etter at valgkomiteen er ferdig med sitt arbeid. Hun oppfordrer Rana til å trekke seg. Dette til tross for at Rødt, som de fleste organisasjoner, åpner i sine vedtekter for nye forslag til valg helt fram til at selve ledelsesvalget finner sted.
På den andre siden har Rana støtte fra ny RU-leder Amrit Kaur, Rødt-sentralstyremedlem Joakim Møllersen, Oslo-politiker Shiavash Mobasheri og Bodø-politiker Synne Bjørbæk. De fire har sammen med Rana til felles at de i 2023 var motstandere av at Rødt skulle støtte de norske våpenforsendelsene til Ukraina.
Kort sagt videreføres spliden i Rødt fra våren 2023, som førte til flere utmeldelser fra partiet og at tidligere nestleder i Rødt Marielle Leraand lanserte det nye partiet «Fred og rettferdighet» (FOR). Konflikten handler ikke bare om NATO-våpen til Ukraina, men har også berøringspunkter med andre stridsspørsmål, som beskrivelsen av Hamas og den palestinske motoffensiven 7. oktober og spørsmålet om hvorvidt Rødt fortsatt skal skrive om «kommunisme» i programmet sitt.
Det står også strid om synet på forholdet mellom parlamentarisk arbeid og «utenomparlamentarisk arbeid» og hva slags parti Rødt skal fremstå som.
Uttrykk for krisa i revisjonismen og sosialdemokratiet
Det er ingenting underlig ved denne typen strid i et parti av Rødts type. Den internasjonale revisjonismen er i krise og hele sosialdemokratiet er i krise, som en del av krisa i den borgerlige politikken.
De gamle kraftsentrene innen den moderne revisjonismen har liten tiltrekningskraft i dag. Resultatet er oppsplitting, ideologisk eklektisisme og generell forvirring. Denne tendensen skjerpes ytterligere av det umulige prosjektet det i dag er blitt å forsøke å forene «radikal» politikk med deltagelse i de borgerlige valgene og det borgerlige parlamentet.
Rødt er blitt integrert blant de borgerlige partiene, og partiets ja til våpen til Zelenskij kan sees på som «spikeren i kista» for «ML-bevegelsen» som Rødt er vokst ut av. Dette selv om mange Rødt-medlemmer begrunnet sitt nei til å støtte våpen til Kiev med pasifistiske argumenter, ikke antiimperialistiske. Dette er symptomatisk for situasjonen i Rødt, hvor det ikke finnes noen ideologisk forent «venstreside». Tidligere «ML-ere», trotskister og bresjnevister, samt tilhengere av mer «hjemmesnekrede» ståsteder, havner ofte på forskjellig side i ulike stridsspørsmål.
De siste årenes utvikling virker altså å ha skjerpet motsigelsene i Rødt, særlig motsigelsen som handler om hvilken vei partiet har tatt og bør ta videre. Arbeidet for å bli et «vanlig» borgerlig parti har ikke full oppslutning i Rødt, hvor mange fortsatt ser seg selv som revolusjonære, og atter mange identifiserer seg mer med «grasrotaktivisme» og antiimperialisme enn med Stortingsarbeid.
Opposisjonen ble splittet på landsmøtet i 2023, noe som sikret flertall for ledelsens «ja til våpen». Det gjenstår å se om den samler seg og vinner nestlederstriden på det ekstraordinære landsmøtet 24. mai.
Les også:
Referanser:
Ble suspendert i vinter – nå er Amrit Kaur leder i Rød Ungdom (Alltinget)
Full splid i Rød Ungdom: Utfordret lederen – ble suspendert (Aftenposten)
Kritikar går inn i leiinga til Raud Ungdom og Raudt (Klassekampen)
Legger frem dokumentasjon som skal vise kommunistisk kupp i Rød Ungdom (NRK)
Rødt-profiler spiller inn Sofia Rana til toppverv (Klassekampen)
– Ukameratsleg og udemokratisk (Klassekampen)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.