Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den store streiken i staten har avdekket to viktige forhold: For det første at forråtnelsen i norsk imperialisme skjerper alle motsigelsene, også blant de statsansatte og mellom de borgerlige partiene. For det andre at den viktige retten til å streike egentlig ikke finnes lenger i Norge.
Arbeidsminister Tonje Brenna har nå grepet inn og stoppet streiken i staten. Først avbrøt hun streiken til fagforeningen Akademikerne, og begrunnet dette med at de hadde tatt ut ansatte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) i streik. Deretter avbrøt hun også fagforeningen Unios streik, nå med begrunnelse at ansatte i Politiet var tatt ut. I begge tilfeller bruker hun den etterhvert velbrukte metoden med tvungen lønnsnemnd.
Brenna hevder hun ikke har noe annet valg. NSM har uttalt at på grunn av streiken vil de ikke «kunne levere tjenester som understøtter nasjonal sikkerhet, Forsvarets operative evne og Natos operative evne i henhold til Hovedinstruksen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarssjefens operative krav».
Streikens kjerne har vært at staten vil avskaffe ordningen med to tariffavtaler i staten. Flere fagforeninger organiserer de ansatte i staten. Disse er samlet i fire ulike fagforeningssammenslutninger: Akademikerne, Unio, YS og LO. De to førstnevnte, som organiserer flest medlemmer til sammen, har hatt en annen tariffavtale enn YS og LO. Dette ville regjeringen – og LO – ha en slutt på. Dermed er spørsmålet om streiken i staten et uttrykk for utvikling i retning mer korporativisme, det vil si en sammenblanding av politikken og «sivilsamfunnet», og en undergraving av borgerlig-demokratiske friheter og rettigheter.
Tvungen lønnsnemnd er en svært viktig korporativistisk institusjon, som gir regjeringen og Stortinget mulighet til å stanse enhver streik som de hevder utgjør en «fare for liv og helse».
Leder for Akademikerne, Kari Tønnessen Nordli, sier også ansatte i staten skal ha streikerett, og uttaler at hun er skuffet over at staten stopper streiken. I dette tilfellet er bruken av tvungen lønnsnemnd ekstra iøynefallende, all det tid staten selv er part i streiken. Dermed kan staten stoppe streiken – en streik mot staten! Dette er på alle måter nok en gang å vise at retten til å streike er avskaffet, eller i det minste kraftig begrenset, i Norge.
Hva er tvungen lønnsnemnd?
Store norske leksikon skriver at tvungen lønnsnemnd er at myndighetene forbyr en arbeidskamp (streik, lockout osv.) og overlater til Rikslønnsnemnda å avgjøre konflikten. Hver enkelt sak må vedtas som lov av Stortinget, og formelt må lønnsnemnd kun brukes når «liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen er i fare».
Fra 2013 til 2023 har regjeringen grepet inn på denne måten i 14 arbeidskonflikter – men egentlig, slik vi ser i rapporten fra Fafo, var det 18 individuelle saker. I 2023 ble metoden brukt 3 ganger. De norske myndighetenes praksis er kritisert internasjonalt. Streikeretten er formelt beskyttet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen og av andre internasjonale konvensjoner som Norge har skrevet under på, for eksempel Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) sine konvensjoner nummer 87, 98 og 154. Norge har flere ganger fått kritikk av organer som overvåker ILO-konvensjonene og Den europeiske sosialpakten.
Historisk het tvungen lønnsnemnd «tvungen voldgift», og denne teknikken ble innført i perioden 1916 til 1922, da Europa og Norge var preget av skjerpet klassekamp og en rekke store streiker. Dagens modell ble innført i 1953, da Arbeiderpartiets styre i Norge var på sitt høydepunkt.
En rapport om bruken av tvungen lønnsnemnd fra 2013 til 2023 viser at de 14 konfliktene som er blitt stanset i perioden bare har fått vare i gjennomsnitt bare 22 dager. Grepet er særlig brukt mot streiker i helsesektoren. I 2023 ble den også brukt mot Norgeshistoriens lengste lærerstreik og mot olje- og gassarbeidere. I sistnevnte tilfelle fikk ikke streiken vare mange timene, og den ble stanset etter press fra Storbritannia, som importerer mye gass fra Norge. Dette tvangsmiddelet er også brukt mot piloter. Rapporten, bestilt av myndighetene selv, sier antallet inngripener har vært ganske stabilt siden 1990.
Når dette er sagt ble det altså brukt tvungen lønnsnemnd tre ganger bare i 2023, noe som er over snittet, og nå har altså regjeringen allerede i 2024 brukt den to ganger, mot Akademikerne og mot Unio. I praksis gir tvungen lønnsnemnd staten mulighet til å stanse de streikene de ønsker å stanse, og dermed er streikeretten i praksis avskaffet. Enhver streik kan til syvende og sist behandles som en trussel mot statens interesser. Dermed vil arbeidsfolk, om de vil forsvare sin grunnleggende rett til å streike, bli tvunget til «ulovlig» streik i framtida.
Uttrykk for forråtnelse og korporativisme
Den norske staten, som det politiske uttrykket for norsk imperialisme, er i en prosess av forråtnelse. Hele imperialismen er døende og råtnende kapitalisme, og dette viser seg både den allmenne krisa i imperialismen og i forråtnelsen. Imperialismens allmenne krise og forråtnelse uttrykker seg i forråtnelse innen økonomien, politikken og ideologien i samfunnet. Borgerskapets svar er reaksjonering av statene. Hele «krisa i demokratiet», som en rekke liberale kommentatorer snakker om, er et uttrykk for dette.
Reaksjoneringen viser seg konkret i korporativisme og militarisering. Korporativisme peker i retning fascisme, hvor borgerlige demokratisk-liberale rettigheter, som ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet avskaffes fullstendig, og hvor det sivile samfunnet underlegges den borgerlige staten. Bruken av tvungen lønnsnemnd, som undergraver streikeretten, er en del av denne tendensen.
Les mer:
Referanser
Arbeidsministeren griper inn med tvungen lønnsnemnd mot Akademikerne-streik (NRK)
tvungen lønnsnemnd (SNL)
Rapport om tvungen lønnsnemnd er ferdigstilt (Unio)
Bruk av tvungen lønnsnemnd 2013–2023 – Fafo-rapport
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.