USA: Valgsirkuset nærmer seg en kaotisk avslutning

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Årets presidentvalgkamp i USA har igjen avslørt hvor dypt den politiske krisen i USA-imperialismen stikker. Skandaler, attentater og demagogi fra kampanjene til både Republikanerne og Demokratene, viser for all verden at dette borgerlige valget er et sirkus og en farse.

Valgkampen har vært preget av historiske hendelser og vendinger.

Skandaler og vendinger

Allerede tidlig i valgkampen fikk begge hovedkandidater kritikk. Joe Biden stilte som sittende president og fremmet sin erfaring og evne til å «redde demokratiet», mens Trump posisjonerte seg med løfter om å «gjenvinne Amerika». Biden kalte Trump en trussel mot demokratiet, mens Trump-kampanjen fokuserte på Bidens høye alder og reduserte helse.

Etter en katastrofeopptreden i en TV-sendt debatt, måtte Biden bøye seg fra presset internt i det demokratiske partiet. Han trakk seg som kandidat og pekte i stedet på visepresident Kamela Harris. Harris fikk raskt massiv støtte i partiet, blant annet fra de innflytelsesrike Obama- og Clinton-parene.

Harris fikk en viktig funksjon for å puste liv inn i en skadeskutt valgkampanje, og er et eksempel på hvordan borgerskapet nå må bruke sjokk og store snuoperasjoner for å blåse liv i valgene og overbevise folk om at det er viktig å stemme.

Det er pengene som rår

Videre har valgkampen også vist hvordan monopolkapitalistene, det øverste sjiktet av borgerskapet, griper mer og mer åpenlyst inn i det borgerlige valget.

Mot sommeren kom bidragene fra milliardærene virkelig i gang. Wall Street-titaner som Stephen Schwarzman og Ken Griffin begynte å støtte Trumps kampanje med store summer, mens milliardæren Michael Bloomberg økte sin økonomiske støtte til Biden. Disse donasjonene har utløst offentlig debatt om hva milliardærene forventer å få igjen for sine investeringer​. 

Etter sommeren har særlig Elon Musks støtte til Trump, som beløper seg på hundretalls millioner, vekket oppsikt. Musk har gått lenger enn å bare donere penger. Han har deltatt aktivt i valgkampen og til alt overmål har han gitt pengepremier på flere millioner til utvalgte velgere. Dette er blitt kritisert som en måte å kjøpe stemmer på.

To ultrareaksjonære representanter for USA-imperialismen

Både Demokratene og Republikanerne er ultrareaksjonære partier som representerer det USA-imperialistiske storborgerskapet. Men denne valgkampen viser at krisa i imperialismen skjerper motsigelsene innad i herskerklassen. Konfliktnivået fortsetter å eskalere, og har dette året nådd et nivå vi ikke har sett siden «den kalde krigen», med to attentatforsøk som nesten har kostet Trump livet.   

Etter den heltemodige palestinske motstandsbevegelsens motoffensiv 7. oktober, med det påfølgende sionistiske folkemordet, oppsto ytterligere kontroverser rundt kandidatenes uforbeholdne støtte til Israel. Dette førte til kritikk og protester, særlig fra antiimperialistiske grupper, breie lag av ungdommen og arabisk-amerikanske masser. Begge kandidater har hele tiden gitt uforbeholden støtte til Israel, og svært mange som ellers ville støttet Demokratene, nekter nå å gi en stemme til en kandidat som støtter folkemord.

Videre er det opplagt for de fleste at ingen av kandidatene har en troverdig plan for å bringe USA-imperialismen ut av krise og forråtnelse. Valgkampen har ikke dreid seg om viktige prioriteringer, for her er kandidatene enige uansett parti, men i stor grad har begge sider fokusert på «identitetspolitiske» markører og apokalyptisk ordbruk. USA-imperialismens overordna strategi ligger fast, og i utenrikspolitikken betyr dette særlig å kontre Kinas relative vekst som en utfordrer mot USAs status som verdens eneste hegemoniske supermakt.

Angående Ukraina og NATO har det derimot vært tendenser til uenigheter, noe som kan være uttrykk for at USA-imperialismen rives mellom to ulike taktikker overfor russisk imperialisme. På den ene sida har de lenge ført en politikk for å omringe Russland og frata dem sin atomvåpenkapasitet – som er jevnbyrdig med USAs egen sådanne. På den andre siden presser dette russisk imperialisme nærmere Kina, som de tidligere har hatt skarpe konflikter med, og krigen i Ukraina tar fokus og kapasitet vekk fra rivaliseringen i Sør-Kina-havet, rundt for eksempel Taiwan.

Kulminerer i fortsatt kaos

Med bare dager igjen til valgdagen blir valgkampens preg av at «pengene rår» stadig tydeligere. Begge kandidaters bånd til milliardærstøtte har ført til spørsmål selv i den borgerlige offentligheten om deres evne til å representere vanlige velgere. Mange peker på at uansett hvem som vinner, er det de rikeste og deres interesser som vinner mest, og USA-imperialismen vil fortsette på samme kurs uavhengig av presidenten.

Til sist: Selv om valgdagen er 5. november, vil det endelige resultatet ta lengre tid å avklare. Stemmer skal telles opp, og det er ventet søksmål og protester uansett hvem som utropes som vinner. Historisk har ikke bare republikanere anklaget valgsystemet for å være rigget – i valget i år 2000 mellom Bush og Gore, mente demokratene at valget ble stjålet. George Bush sin bror, Jeb Bush, var guvernør i Florida, og hele valget ble avgjort ved at titusenvis av stemmer ble forkastet i nettopp denne delstaten – stemmer som kunne vippet valget i Gore og Demokratenes retning. Hillary Clinton reiste også søksmål mot valgresultatet da Trump vant i 2016. Nå erklærer Kamela Harris at Trump er en fascist, og Trump svarer at Harris er kommunist. Dessuten er det innledet etterforskninger mot både Biden og Trump, blant annet for korrupsjon, og Trump er blitt dømt i rettssaker som brukes politisk av motparten. Kort sagt skaper begge sider et inntrykk av at valgsystemet ikke fungerer, midt i en intens valgkamp for å presse folk til å stemme!  

Kort sagt bidrar borgerskapet selv, som følge av krisa i imperialismen og deres indre motsigelser, til å delegitimere hele det politiske systemet de selv har skapt og rår over. Massenes misnøye øker eksplosivt, og legger til rette for skjerpet kamp i årene som kommer.

Les mer: