Bilde: Folk og forbund møtte opp 8. januar for å forsvare sykelønna. Foto: NTL/Tove Lise Granli. Creative commons-lisens.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Gjennom løgnen om dramatisk økende sykefravær i Norge, og ved bruk av misvisende sammenlikninger med andre land, utvikles det en offensiv mot rettighetene til syke i Norge. LO-ledelsen og Arbeiderpartiet danner igjen felles front med kapitalistene mot arbeiderklassen.
Høsten 2024 brøt forhandlingene om en ny IA-avtale sammen, fordi «arbeidsgiverne» (kapitalistene) krevde at avtalen nå skulle vare i 2 i stedet for 4 år, med mål om å redusere rettighetene til sykemeldte. Håpet deres er at et nytt flertall på Stortinget etter valget i høst, skulle åpne muligheter for å igjen svekke rettighetene til syke ansatte.
IA-avtalen og skjerpede motsigelser
«Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv» (IA-avtalen) er som navnet tilsier ingen spesielt forpliktende avtale, bare en avtale om visse «intensjoner» (ønsker). Den ble først inngått i 2001, og har siden blitt fornyet med en ny avtale hvert fjerde år, men forhandlingene brøt sammen i 2024.
De tre viktigste underskriverne av avtalen i 2021 var NHO (den største organiseringen av bedrifter i Norge), LO (den største organiseringen av ansatte) og staten. Seks andre organisasjoner er også underskrivere. I sitt innhold er denne avtalen et uttrykk for korporativismen i det norske samfunnet, hvor staten som organisering smelter sammen med organiseringen av bedrifter og ansatte.
Sammenbruddet i forhandlingene må forstås som et uttrykk for at motsigelsene skjerpes i det norske samfunnet, særlig hovedmotsigelsen mellom borgerskapet og proletariatet – selv om ingen av «partene» i denne avtalen faktisk representerer proletariatet (arbeiderklassen). Den skjerpede klassemotsigelsen føyer seg til tendensen mot mer og mer krise, og denne tendensen kommer også til uttrykk i sterkere motsigelser innad i herskerklassen. Forhandlingene blir vanskeligere, selv om pampene i fagbevegelsen i hovedsak har felles interesser med de store kapitalistene.
Offensiv mot sykelønnsordningen
Konflikten rundt IA-avtalen må forstås i sammenheng med en ny ideologisk offensiv mot arbeiderklassens rettigheter, som akkurat nå er konsentrert i angrepet på sykelønnsordningen. NHO hevder at sykefraværet øker voldsomt, men dette stemmer ikke. Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland viser til Statistisk Sentralbyrå og slår fast at økningen ikke er dramatisk (se figur).
Professor i allmennmedisin Erik Werner sier til Aftenposten: «I et historisk perspektiv er det (sykefraværet) ganske stabilt, og har vært det i flere tiår». Kort sagt er det en myte at fraværet øker voldsomt. Offensiven mot sykelønna handler ikke om økt sykefravær, men at kapitalistene vil kutte i arbeiderklassens rettigheter, for å øke utbyttingen og profitten.
Videre skriver Wergeland i Fri Fagbevegelse at det siden 1990-tallet er ført flere sykefraværskampanjer, med uttalt mål om å redusere sykefraværet. Hun skriver: «Sykelønna må ikke bare berges, den må gjenreises. Den har slett ikke vært «fredet» slik regjeringene har lovet LO og NHO siden 1990. Folketrygdloven og NAVs praksis er år for år endret og tilpasset «den nye arbeidslinja» med mindre tillit til de sykmeldte enn Stortinget hadde i 1978.»
Kjernen i dagens offensiv mot sykelønnsordningen er å tegne et bilde av at Norge opplever en dramatisk økning i sykefraværet, at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land (som Sverige) og at årsaken til dette ikke er at nordmenn er mer syke, men at norske ansatte utnytter en alt for gunstig sykelønnsordning. I vulgær form sies det slik av et ledende medlem av Høyres Studenter: «Vi må ta grep mot unnasluntring, latskap og sløvhet.»
Løgner om sykefraværet
Ebba Wergeland setter frem et motsatt standpunkt, og slår fast at sykefraværet ikke er for høyt hvis vi vil ha inkludering, at sykefraværet ikke er et samfunnsproblem, det måler bare arbeidsgivers produksjonstap, at sykelønna gjør veien fra sykdom til fattigdom lenger og at sykelønna slett ikke har vært fredet, men at sykmeldtes rettigheter er svekket og må på plass igjen.
Seniorforsker Solveig Osborg Ose i SINTEF uttaler til E24 at å bare sammenligne sykefraværet i prosent mellom ulike land, er misvisende. Landene har ulike ordninger og fører statistikk på ulike måter. Kort sagt er sykefraværet lavere i Sverige enn i Norge, men ledigheten er mer enn dobbelt så høy. Mange av de som regnes som arbeidsledige i Sverige, ville hatt sykelønn og vært regnet som sykemeldte i Norge. Den offisielle arbeidsledigheten i Norge er 4 prosent, og samtidig lå den på 8,5 prosent i Sverige.
Sosialdemokratiet gjør felles front med kapitalistene – igjen
Kapitalistforeningen Virke ønsker fem tiltak for å redusere sykefraværet. De foreslår graderte sykmeldinger, altså at folk må gå litt på jobb selv om de er syke, at sykemeldte må «prøve seg på jobb» etter åtte uker (aktivitetsplikt), at man skal miste retten til sykelønn om man ikke «prøver seg på jobb», at legene skal «skrive ut fysisk aktivitet på resept», altså kreve at den sykmeldte skal trene eller liknende, og at legene skal belønnes for å ikke sykemelde folk eller «hjelpe sykmeldte helt eller delvis tilbake i arbeid». Dette er et opplagt angrep på arbeidernes rettigheter, men det er også et angrep på den internasjonale lege-eden, et løfte leger skal ta, om at pasientens helse og velferd skal være legens første prioritet. Virke underminerer denne forpliktelsen, i sitt ønske om at legen skal belønnes, ikke for å helbrede pasienten, men å «hjelpe sykmeldte tilbake i arbeid».
Arbeiderpartiet i regjering inntar i hovedsak samme holdning som sine klassefeller i Virke og NHO. Arbeidsminister Tonje Brenna, en av de mest sannsynlige kandidatene for å overta etter Støre som Ap-leder, skriver for eksempel følgende: «Vi har ambisjoner om å få ned sykefraværet med andre og bedre virkemidler. Derfor sier jeg at alle må følge opp ansvaret de har, og skjerpe seg litt. Jeg mener at arbeidsgiverne må skjerpe seg på sin plikt til tilrettelegging og oppfølging. Den enkelte arbeidstaker må skjerpe seg litt på å medvirke tidlig med å fortelle arbeidsgiveren hva som skal til for at de skal kunne jobbe, helt eller delvis.»
Dermed fremmer Brenna nøyaktig samme fortelling som kapitalistene: sykefraværet er for høyt, og det må reduseres ved at folk «skjerper seg»! Hun slår også fast at «sykefraværet er ikke en privatsak».
LO-leder Peggy Hessen Følsvik, også medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre, sier videre til VG at LO nå er åpne for å utrede sykelønnsordningen. Hun erklærte den 7. januar at hun søker dialog med NHO i et forsøk på å bryte isfronten og uttalte: «Vi er villige til å se på alle sider rundt sykelønnsordningen, ikke minst de sosiale konsekvensene.»
Dermed er sosialdemokratiets linje krystallklar: felles front med bedriftseierne i offensiven mot sykelønna. Denne offensiven må sees i sammenheng med strategiske mål om å redusere utgiftene til offentlig sektor. Samtidig som de objektive behovene for helse og omsorg øker i Norge, ved at andelen eldre øker, har staten og kapitalen som målsetning å kutte utgiftene. Konsekvensene vil bli dramatiske for massene, særlig de fattigste.
Lavtlønte og hardtarbeidende kvinner er mest syke
Forøvrig finner vi det høyeste sykefraværet innenfor helse- og omsorgsyrker, hvor det er flest kvinner og hvor disse blant annet jobber på natta i såkalt turnus (skiftarbeid). Det er ingen tvil om at sykefravær er nært forbundet med lav lønn, hardt fysisk arbeid og særlig nattarbeid. I tillegg rammes særlig kvinner, hvor vi finner flest aleneforsørgere og de som bærer størst byrder når det kommer til ubetalt omsorgsarbeid (husarbeid, barnepass, pleie av syke og eldre familiemedlemmer osv.).
Om målet virkelig var å få ned sykefraværet, hadde man altså gått løs på arbeidsforhold som gjør folk syke, eller man hadde sørget for god offentlig omsorg for barn og syke og reell likestilling. Men likestilling, lønnsøkning eller senket arbeidsbelastning, står selvsagt ikke på agendaen for staten og kapitalen. Tvert om: Deres felles mål er å redusere utgiftene til offentlig velferd, og å øke utbyttingen av arbeiderklassen og dermed øke profitten til kapitalistene.
Les også:
Referanser
Svak økning i sykefraværet – SSB
IA-avtalen og kampen for sykelønna – hele historien
IA-avtalen 2019–2022 (regjeringen.no)
Slik vinner vi slaget om sykelønna | FriFagbevegelse
Sykefravær: Det er for lett å ta 12 ekstra feriedager
Sykefravær er ikke en privatsak
Arbeidsliv: Sykehjem halverte sykefravær med ny turnus – NRK Sørlandet
VG: LO-lederen åpner for å utrede sykelønnsordningen – Siste nytt – NRK
Norge skiller seg ut: – Kan være syk og arbeidsledig – E24
Sykefraværet kan kuttes med en tredjedel – uten at sykepengene røres!
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.